Sitte og se på en kopi fra Rutebok for Norge 1968 at Ht 307 hadde 15min opphold i Hamar og 13 min i Lillehammer og kryssing med med ekspressen fra Trondheim var på Losna. Jeg synes de var veldig lange oppholdstider både i Hamar og Lillehammer, men var dette på grunn av man ikke skulle blir stående for lenge på losna? Man hadde vel klart og rekke frem til Fåvang vis man hadde hatt kortere opphold i Hamar og Lillehammer.
Og så var dette lokaltoget som gikk Hamar.Moelv. vet de gikk med lok og en BF vogn.
Men i 1968 så gikk dette 2 tog. et fra Kl 14.10 (Pt321) og et kl 17.20 (Pt327) gikk disse 2 tog også med lok og en BF vogn? Ble di 3 også brukt til dette lokaltog siden jeg har sett Ht 307 krysset på Jessnes med en Di 3 som trekkraft foran flere stakevogner som Ht 307 krysset med på Jessnes en sommerdag ca 1970-71
Jan Erik

Hvordan det var i 1968 vet jeg ikke, men husker godt fra 1970-tallet at det gikk fast F1 i 307. Det var vel gjerne satt av noe tid til lossing av denne på de store stasjonene.

Jeg huske også dette at togene Ht 307 og 308 hadde denne F1 med de var vel en vogn fra Tyskland, jeg mene denne hadde flat tak
Var de ikke 3 F vogner overtok fra Tyskland hvor da den ene ble brukt i dette togparet. Lure ikke på om den kom til GB for noen år siden Og er noen av de 3 vognene blitt tatt vare på?
Jan Erik

Leser du ikke På Sporet? Det står om F1-vognene i PS 145, en på Ski og en på Grorud, begge i jernbaneklubbens varetekt som hhv. verksteds- og lagervogn.

Jeg har desverre ikke lest dette bladet "På sporet" av den enkle grunn jeg er ikke medlem i NJK.
Jan Erik

Det var jo litt av en betroelse. det er jo helt frivillig om en vil være medlem eller ikke, men mange av dine spørsmål ville du kunne finne svar på i vårt utmerkete medlemsblad. det koster selvsagt noen kroner, men du støtter en sak du er veldig opptatt av og du får noe igjen, både medlemsbladet 4 ganger i året og noen hyggelige arrangement hvis du bor slik til at det passer

At du gjør noe med det?

Lenke: Bli medlem

Jeg burde har vært medlem siden jeg er veldig intresert i tog er jo medlem i Rutebil historiks forening tidligre også i LTF som tav are på Buser og sporvogner som har gått i Oslo.
Jan Erik

Alle tre vognene var jo i GM-Gruppens eie i mange år.
Status nå, er følgende:

F1 21401: Under oppbygging som verkstedvogn på Ski (til erstatning for plassen NJK i mange år har benyttet i lokstallen på Ski).

F1 21402: Hugget, etter brannen i "Haven" på Oslo S for noen år siden (var barvogn for GM-Gruppen).

F1 21403: Lagervogn for NMT, på Grorud.

Hvem av disse vognene var det som gikk fast i Ht 307 og 308 på 70 tallet vil si i tidsrommet fra 1976 og utover?
Jan Erik

Det var 21403. 21401 og -02 gikk i en turnus mellom Oslo V og Stavanger på samme tid.

Anses de gjenværende vognene å ha noen bevaringsverdi - i Norge eller i Tyskland? Finnes det slike vogner bevart i Tyskland?

Vogn 19930, også en gammel tysker, sto sist sommer på Ål stasjon, i en nokså trist forfatning. Er denne vognen på vei til å møte sin skjebne, eller har den en fremtid? Finse og Rallarmuseet har visstnok vært foreslått, men vognens opphold på Ål gir ikke lengre slike indikasjoner.

I forslaget til Nasjonal bevaringsplan for rullende materiell er B1 19925 oppført. Forøvrig er det bevart en god del materiell av denne typen i opphavslandet, og det er jo der de har satt spor etter seg.

Beste hilsen Henrik

Slike vogner er det nok av der nede. Jeg tror det beste stedet å "bevare" disse vognene er ca 2 km syd for Hokksund eller tilsvarende sted

For meg virker det fornuftig å markere at det har vært tyske vogner i Norge, ved å bevare en, for eksempel B1 19925. Men det er kanskje nok?

B1-vognene var et vanlig syn på norske spor fra krigen og til langt ut på 1980-tallet, så å ta vare på en av dem er på sin plass.

Jeg vet ikke hvordan det er med gjenværende eksemplarer av BFV1 - men de var jo nær sagt allestedsværende i konduktørbetjente godstog for underveisskifting.

Jeg har aldri sett Di 3 i persontoget til Moelv, men det er godt mulig at det kan ha gått der. Loket gikk tilbake i godstog, og der var det behov for trekkraft.

Når det gjelder 307 og 308 så gikk det mye gods i disse togene, så stasjonsoppholdene trengte de nok. Før det ble satt inn F1 så gikk det gjerne en Fo-trevogn. Jeg har forøvig sett alle de tre F1-vognene i dette togparet (ikke samtidig). Vogntypen var i bruk i 307/308 fra midten av 1960-tallet og helt frem til 1988.

Jeg huske også de gangene jeg reiste fra Brummunddal med Ht 308 at ble satt på 2-3 vogner i tre på Hamar st dette var i tidsrommet mellom 1976 og 1982. Har bare reist en gang med Ht 307 og de var i Juli 1970 eller 71. og da krysset vi på Jessnes med et godstog med stakevogner som ble trukket med en di 3.
Jeg lure på om dette togparet 307 og 308 også har gått med B1 vogner synes jeg har sett en slik vogn på Otta i dette toget nå jeg reiste med natttoget til Lesja for da stor dette toget i buttsporet bortenfor stasjonsbyggning og de var en vogn som hadde veldig brei endeplatt med en vegg mellom endepubktet og døren og da kan passe for jeg huske vognen hadde glatte vegger og gardiner i vunduene, men de kan jo også har vært en AN vogn for de gikk tidligre i dette togparet
Jan Erik

B1 var ikke noe uvanlig i 307/308 og andre tog i Gudbrandsdalen. På 1960-tallet mener jeg 307 fast hadde fem vogner, Fo, BFo, ABo, Bo3f og Bo3g. Lenge var de tre første vognene trevogner. I helgene gikk det forsterkningsvogner, og i hvertfall fredag kveld ble det koblet ut noen vogner på Hamar.

Dessuten var B1 - eller Bo3g som var betegnelsen før - svært vanlig i 351 /352 mellom Oslo Ø og Åndalsnes på 60-tallet.

307 hadde vel "spiseopphold" i Hamar, med S angitt i ruta i Rutebok for Norge.

BFv1 er jo en bastard som opprinnelig var "storromsvogner" og ombygget lokalt i Norge

BFv1 var rene personvogner med åpne endeplattformer,og grønnmalte, innvendig med trebenker og bagasjehyller på tvers over benkene, og i midten ett toalett. Konduktør og godsrom ble bygget i ene halvdelen, og trebenkene ble byttet ut med stålrørseter. Endeplattformen i passasjeravdelingen fikk senere innebygd ende. B1 vogn ble også benyttet i 701/702 i 50 åra. Reiste selv i en slik til Stavanger. Jahn.

Joda, disse tyske Donnerbüchsen gikk jo som rene sittevogner i Norge frem til slutten av 1950-tallet med litra C3 / B3, men det er som BFV1 i godstog med underveisskifting de vel er mest kjent landet over på 1960-, 70- og 80-tallet og som sådan kanskje bevaringsverdige

Her på tur i en ekte "Donnerbüchse"

Materiellets opprinnelse bør ikke stå i veien for bevaring, og det er ikke slik at det alltid er det mest bevaringsverdige materiellet er det som er nærmest originalutførelse. Disse vognenes store gjerning var som nevnt som konduktør- og personvogner i underveisgodstogene på svært mange banestrekninger, og det er slik - med åpne endeplattformer og trebenker med brune trekk - de huskes etter utallige turer. Etterhvert kom ulike varianter med WC, en eller to innebygde plattformer og til og med stålrørseter.

BFV1-vognene er ikke først og fremst interessante som eksempel på tyske personvogner i Norge, men som sluttpunktet på utviklingen av toakslede CF/BF-vogner til bruk i arbeidende godstog - altså arvtakeren til Krøderbanens 686 og 548, om man vil.

Mvh P.

På en av sidene til NJK/Mjøsbyene finnes et bilde fra Ål med betegnelsen "AB1 på Ål". Det er tydelig at dette er en GM-gruppen-vogn. Er dette en av de vognene som er omtalt lenger oppe i tråden her? Se bilde nr 4 i rekken.

Det stemmer. Dette er en tidligere tysk vogn.

Dette er ingen AB1, men C1 19930. Den var av samme "leveranse" som B1-vognene, men var opprinnelig BCo - altså kombinert 2.- og 3.-klasse. På midten av 1960-tallet da B1-vognene fikk hovedpuss, ble 19930 utstillingsvogn. Det var den frem til den overtatt av GM-gruppen i 1990. Årsaken til at den står på Ål er at den er tilbudt Rallarmuseet. Etter hva jeg har hørt er det tvilsomt om den vil inngå i noen utstilling på finse.

Beste hilsen Henrik B

Lenke: Om C1 19930 i NJKs materielldatabase

Alle disse vognene var innredet som lasarettvogner da de kom til Norge, dvs. uten seter, men med bårestav etc. for syketransport. Innredning til vognene måtte NSB skaffe selv ett at de ble overtatt.

Opprinnelig var vognene bygget som midtgangsvogner med 2+3 plasser på 3kl (og 1+3 på 2kl). Den første serien fra 1929-34 var klinket. NSB-vognene er fra serien 1935-37, som var av de første sveisede vognene levert til DRG/DRB. Det er riktig at en vognkasse var av typen BC4i/Vervendungsgruppe 30, men denne ble meg bekjent aldri utstyrt med 2kl (1kl) innredning av NSB.

Reisegodsvognene var av klinket type (Pw4i31/32). I lasarettogene var det her man fant "gulash"-kanonen...

Mvh P.

Lenke: Eilzugwagen på Wikipedia

Ut fra beskrivelsen av innredninga, samt det faktum at vognene har doble inngangsdører i begge endene, må de vel primært ha vært tiltenkt lokaltrafikk nede i Tyskland? Altså en slags førkrigs Silberlinger?

Den direkte etterfølgeren hos DB var midtinngangsvognene (indeks -y), Silberlinge var lokaltogsvogner (indeks -yl).

Mvh P.

Når det gjelder C1 19930 og at den har havnet på Ål var at Rallarmuseet ønsket seg veldig en kinosal. De tok kontakt med GM-gruppen som overlot vognen nettopp til Rallarmuseet. Dessverre viste det seg at kommunikasjon i og rundt Rallarmuseet neppe har vært optimal, kinobehovet har visst forsvunnet og et stk utstillingvogn har kommet så langt som til Ål.

Hva som skjer videre er det vel kanpt noen som vet............

Tegningen av BC4i viser en Schurzenwagen fra 1942; i tillegg til skjørt hadde "Gruppe 42"-vognene også overgangsbelger, noe de øvrige iltogsvognene fikk ettermontert på 1950-tallet.

NSBs vogner var alle sveiset og med samme "arkitektur" som C4i36-vognen, med unntak for de tre Pw4i-vognene (F1), som var klinket.

Mvh P.

B1 Vognene gikk vel ikke i så mange tog, Jeg vet de ble brukt 2 stykke av disse 8vognnee i "Ormen lange" toget fra Oslo S kl 16.05 til Moss har selv reist med dette toget og da var de en B1 vogn i ¨vær ende av toget
Og så er de da bilder som vise B1 i tog til Åndalsnes 60 tallet ,og B1 i Narvik noen som vet hvilken tog disse B1 vognene ble brukt?
Jan Erik

B1 har vært nyttet i flere forskjellige tog. De gikk blant annet som forsterkningsvogner i tog 601/602 sommerstid i begynnelsen av 1970-årene.

De gikk vel også en tid på Rørosbanen - eventuelt som forsterkningsvogner - i tiden før 19923-19927 ble sendt til Narvik? Seinere var B1 fast på Rørosbanen i påsken da "Ormen Lange-settet" ble nyttet i ekstratog på en del av Rørosbanen.

På Gjøvikbanen gikk de vel også. Nå var det vel i perioder på Gjøvikbanen at omtrent alle mulige personvognstyper kunne forekomme, fra trevogner til stålvogner av endatil temmelig "myk klasse".

En av B1-vognene (19928?) ble i 1981 nyttet i tog mellom Stavanger og Kristiansand, og denne gikk vel på de traktene i flere år.

Også på Valdresbanen ble B1 benyttet. I alle fall 7.1.1973.

Ulf B.

Det vi vet er at det i et av de tyske lasarettogene var en operasjonsvogn. Min tolkning er at det var en slik vogn i ”Lazaretzug 744”, og min antakelse er at dette høyst sannsynlig må ha vært vogn nr. 33688 (19930) – eller i det minste en av vognene 74195 (19924), 74202 (19925), 74205 (19926), 74502 (19929) eller 33688 (19930) (eller eventuelt C.S.R. 2625, selv om jeg synes dette er mindre sannsynlig).

Hmmm? Silberlingene har da alltid hatt litra på (A)Bn... osv (BDn... for styrevognene)?

Mens Pt 307 ennå gikk med damplok, dvs tidlig på 60-tallet, ble oppholdet på Lillehammer brukt til å ta vann. Vognstammen sto ved plattform i spor 1, mens loket kjørte fram til vanntårnet i nordenden av st.