Det var en gammel plan. Først reist (les: nevnt og omtalt) av norske myndigheter, senere gjenopptatt av våre tyske "gjestemyndigheter". Kystområdet mellom Kristiansand og Egersund spilte en nokså stor strategist rolle. Tyskerne trodde jo helt til juni 1944 at den store invasjonen skulle komme via Norge og ikke Normandie.

Det var lett terreng fra Snartemo til Lyngdal. Ikke så aller verst videre heller over Spind-halvøya. Og etter Farsund var/er det jo Lista-flatt. Det ble ansett som strategisk viktig å ha en stasjon i Lyngdal med tilknytning til dypvannskai. Det siste var ikke så lett å få til sånn uten videre. Her hadde Vårherre vært litt vrien da landskapet ble utformet.

Lyngdal har hele tre "fjordbotn"-er: Lenefjorden, Rossfjorden og Lyngdalsfjorden. Lenefjorden er ca. 250 m dyp, men ved innløpet til fjorden (ved Jåsund) er det bare noen få meter dypt. Lenefjorden er bare en sidefjord til den langt større Grønsfjorden. Og Lyngdalsfjorden er nokså grunn hele veien, spesielt ved innløpet. Rossfjorden derimot var godt egnet. Innerst, ved Agnefest hadde norske myndigheter sett seg ut et havneområde med dypvannskaier. Senere kom tyskerne på den samem ideen.

Men prosjektet strandet etter kort tid. Etter Stalingrad (1943) og etetrfølgende nederlag andre steder var vel futten i ferd med å gå ut. Det var vel kanskje like greit - selv om vi muligens hadde fått jernbane til Kirkenes, Lista og Ålesund?

Ulf Berntsen

relativt lokalkjent i vestre del av Vest-Agder