Det var antakeligvis ingen andre loktyper hvor NSBs typeblader var mer uetterrettelig enn for krigslokene. Jeg kan tenke meg at denne jobben med å utarbeide disse typebladene var nokså vanskelig etter krigen. Tysk dokumentasjon kan f.eks. ha blitt ødelagt ved sabotasjen mot NSBs administrasjonsbygning i Oslo. På slutten av 40-tallet vet jeg også at enkelte lok nærmest var å betrakte som byggesett, og det ble en reell problemstilling for NSBs maskinavdeling å avgjøre hvilken del av loket som nummeret skulle følge. Det ble besluttet at nummeret skulle følge rammen. For minst et lok av type 63 - husker i farten ikke nummeret - innebar det omnummerering da dets barreramme ble utrangert og erstattet med en plateramme fra et kondemnabelt lok.

Det var også på slutten av 40-tallet at et større antall "stortyskere" ble sendt til svenske lokfabrikker for revisjon og forbedring. I og med at flere lok av samme type og uten NSB-historikk ble revidert samtidig, ville det ikke være usannsynlig at lok og tendere kan ha byttet partnere. Vi vet bestemt at andre lok enn dem som er opplistet med stivrammetendere i 1950, har hatt slik tender både før og senere.

Vi må finne frem de kildene som ble benyttet i "Damplokomotiver i Norge". Det er nødvendig at vi gjør den jobben, slik at dette verket kan bli stående som selvstendig kilde. Vi vet at det er noen feil i boken, men jeg tror den generelt holder et høyt nivå mht. kildekritikk. Vi var fire om å skrive boken, og vi hadde mange og lange diskusjoner om hvilke opplysninger vi kunne stole (mest) på.