Dette oppklarte i grunnen ganske mye.

Det fremgår jo klart at det totale antall lok i Norge av denne typen ved krigsslutningen var 74, hvorav noen lok (i følge en tidligere tråd) ennå ikke var losset, og som det var noen viderverdigheter med å få i land.
Av disse 74 lokene ble tydeligvis alle formelt overtatt av NSB (typebladet datert 1971 lister opp 74 stk), men enkelte av dem var åpenbart hensatt før 1950 og dermed aldri i bruk under NSBs formelle eierskap.

Spørsmålet om kilden for antallet 15 stivrammetendere er allikevel ikke besvart. Kanskje det bare er så enkelt som at det på grunn av tenderbytter har vært totalt 15 forskjellige lok som en eller annen gang har hatt slik tender, men ikke mer enn 10 samtidig?

Typebladet for roterende plog type 3 (datert 1948) har forøvrig påskrift om at plog nr 6 og 7 har "Tender fra lok type 63, lok nr. 52217 og 524755".
Da dukker neste spørsmål opp. Disse plogene er oppført med byggeår 1944. Det er oppført separat byggeår for tenderne, og disse byggeårene samsvarer med byggeårene for de to lokene de fikk tendere fra (hhv. 1943 og 1942). Hvorfor ble disse to plogene levert uten tendere? Var noen lok muligens allerede hensatt, slik at man hadde tendere stående? Lok 217 og 4755 må i så fall ha fått tendere fra andre lok, for de ble utrangert først mange år senere.
Plog nr. 5 av samme type er oppført med samme tenderdimensjoner, og her er plogen oppført med byggeår 1943 mens tenderen har byggeår 1942. Fikk kanskje denne plogen også en tender fra et lok av type 52, men muligens allerede under produksjonen ved Henschel?