Jeg må understreke at jeg ikke kjenner til hvilke diskusjoner som har foregått mellom NSB og Jernbaneverket i denne saken. Det virker det ikke som om noen av de andre skribentene gjør, heller.
Prinsippiellt er det slik at Jernbanelov med forskrifter beskriver minimumskravene til sikkerhet ved jernbanen, og så er det opp til infrastruktureier og operatører å tilfredsstille kravene.
For NSB vil det kun være ulemper med en ordning hvor enkelte stasjoner har for korte plattformer for de togene som vanligvis går på strekningen. Å løse dette ved hjelp av tekniske installasjoner, som i praksis måtte gjelde alle typer tog som noensinne kunne tenkes å gå på strekninger med for korte plattformer (i praksis alle typer materiell, nytt og gammelt), blir svært kostbart, sannsynligvis tilnærmet umulig å få til å virke på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Alternativet er da å håndtere dette på en manuell måte, hvor konduktørene åpner en eller noen få dører, og slipper passasjerene av. Det krever informasjon, fra togets utgangsstasjon og inntil man har passert vedkommende stasjon. Det går kanskje bra på strekninger med få reisende, men det blir vanskelig å gjennomføre på lange tog med mange reisende, og hvor de som reiser, i prinsipp kan være ukjente med ordningen, og befinne seg hvor som helst i toget, med barnevogn, og rullestol….
I en slik situasjon vil det enkleste og sikreste for en operatør være å avvise andre ordninger enn forlengelse av plattformer, med henvisning nettopp til sikkerhet, og det vil være svært vanskelig for offentlig myndighet å avvise et slikt argument. Men om det er dette som ligger bak her, vet jeg ikke.