I Bergen innstilles daglig bussavganger på grunn av sjåførmangel. Operatørene innstiller helst på linjer med hyppige avganger, men likevel kommer folk for seint til jobb, skole og avtaler. Jeg ser det også på min egen arbeidsplass.

Ørjan Takle heter en mann. Han er plasstillitsvalgt i et busselskap og nestleder i Vestnorsk Transportarbeiderforening. Han er frittalende og blir ofte sitert i lokal media. Hans grunnleggende påstand er at bussjåføryrket har blitt lite attraktivt, og hovedforklaringen finner han i konkurranseutsettingen av "busspakker":

– 60 prosent av kostnadene pr. kilometer er lønn til sjåførene. Skal du vinne et anbud, må du vinne på kostnad pr. sjåfør. Da finleser de [ledelsen i busselskapene] arbeidsmiljølover og tariffavtaler, og leter etter tvetydigheter som det går an å tjene noen kroner på. Neste anbud blir alltid verre. (Bergens Tidende 9. september 2022).

Der har vi nok forklaringen på at all konkurranseutsetting egentlig bare rammer bunnlinjen - de som utfører det faktiske transportarbeidet. I Vestland fylke bidrar skattebetalerne med 2,5 milliarder i subsidier til bussdriften. Til tross for det, kommer mange seg ikke tidsnok dit de skal etter ruteplanen. Det politiske flertallet trodde alt ville bli bedre bare man fikk konkurranse.