Arne Danilesen skriver: "Trikkene... ...ble vedlikeholdt og reparert i Sporveiens verksted på Grefsen."
Vel dette er jo en forenklet "sannhet", ettersynet ble tatt på Grefsen men ikke større kollisjonsskader som ble reparert på Sagene og kanskje også på Torshov. Boggirevisjonene ble tatt på Ryen der også vikleriet var. Det ble byttet motorer og defekte kontaktorer og motstander på Grefsen, men alt ble reparert på Ryen.

Videre skriver Arne Danielsen: "Vognene var nærmest uslitelige og gikk og gikk under alle forhold i år etter år." Historiens slør kan vel Arne skylde på, men HØKA-vognene var ikke i spesielt god stand da jeg begynte på Grefsen i 1971. De var slitne, bråkte og hadde ikke gode gangegenskaper, spesielt serie 1 med boggier uten bolster. "Negerpattene" var byttet med doble sett spiralfjærer, men speislt pent i sporet gikk ikke serie 1. De to andre serienes boggier (med bolster) gikk penere, men slett ikke som en Gullfisk.

I 1977 jobbet jeg på T-bane verkstedet på Ryen og i rommet ved siden av der jeg og en kollega holdet på med vognelektronikk og diverse reléer, jobbet det en elektriker som reviderte kontaktorer, også fra HØKA-vognene. Han viste meg hva han fikk inn fra Grefsen og det var diverse kontaktorer der kontaktene var to svartbrente klumper av kobber som gikk mot hverandre. Funkekammeret skulle tas av og kontaktene files til etter behov, men det ble stort sett ikke gjort. Utstyret som kom inn fra Grefsen hadde gått på en HØKA-vogn til det ikke virket mer og så byttet ut og det som kom til Ryen til revisjon så helt forjævlig ut.

Vognkassene var skranglete og det var mange vogner med dårlige gulv og dører. Dørene, som jo var i treverk, ble ikke bra før de ble byttet ut med dører fra VBK.

Nei, HØKA-vognene var en "billig-trikk", med et stort pluss for Hägglund-motorene.