Både disse og avledende veksler er å foretrekke framfor sporsperrer. De har akkurat samme funksjon, men er mye mer pålitelige enn sperrene, som utsettes for større og kraftigere påkjenninger nå enn før. Flere sperrer har rett og slett bare blitt overkjørt uten å spore av materiellet, f.eks. den mellom Nyland syd og Alnabru da et El 16 dro av gårde ukontrollert, eller den på Loenga like før Sjursøya-ulykken.

En kollega samler visstnok på bilder av sporsperrer, og på en Englandstur for noen år siden, hvor jeg fikk reist langs de aller fleste jernbanelinjer i England, tenkte jeg at jeg skulle se om jeg fikk tatt noen bilder av mer eksotiske sporsperrer for å underholde ham (jeg er egentlig litt usikker på om hele samlingen oppsto som en vits som siden har eskalert utover sine opprinnelige intensjoner). Til min store skuffelse fant jeg ikke en eneste - engelskmennene gikk åpenbart over til doble avsporingstunger for mange år siden, om de noensinne hadde vanlige sporsperrer til å begynne med. Om du leser dette, ærede kollega, kan du herved stryke England som destinasjon for sporsperre-turisme.