Ja, man kan godt si at det er komplekst å være togoperatør og at det krever en basisorganisasjon av en viss størrelse. Men hvilken størrelse er riktig? Både Gjøvikbanen og Flytoget har klart seg godt, og ser ikke ut til å ha hatt nevneverdige problemer med å håndtere kompleksiteten. Så hvorfor skal kompleksitet alene være er et tungt argument for større ("forsvarlig") organisasjon? På hvilke områder er det vesentlig mer komplekst for GAN enn f.eks. Flytoget?

Det kan godt være at det hadde vært hensiktsmessig med færre operatører i Norge, f.eks. ved at de subsidierte pakkene som i dag driftes av SJN og GAN ble slått sammen til en. Å blande subsidierte og kommersielle pakker tror jeg vil være en invitasjon til uheldige konsekvenser. Vy er et slående eksempel på det på flere områder, f.eks. det de driver med langs Dovrebanen med subsidierte tog og kommersielle bussruter.