British Rail var nok dårlig drevet, men ble også tynt på slutten. Etterforskningen etter Clapham Junction-ulykken forteller om manglende midler til vedlikehold over lang tid og rovdrift på personale. Tilsvarende var det med London Underground hvor en fikk Kings Cross-ulykken. Begge deler var utslag av hemningsløs slanking av offentlig sektor. Effektivisering var nok berettiget, men den måtte planlegges bedre og tas over lengre tid.

Dessverre ender diskusjon om hvordan jernbanen skal drives med et utsagn om at det likevel ikke var bedre før. For meg er det i denne sammenhengen uinteressant når jernbanen ikke fungerer som det burde. Løsningen ligger sjelden i fortiden (men det er viktig å kjenne den!), men i å erkjenne situasjonen og gjøre det bedre.

Etter mitt syn er det ingen i EU/EØS-området som driver den nasjonale jernbanen på noen forbilledlig måte i dag. Kanskje burde en se litt hvordan en gjør det i andre deler av verden?