Det kunne vært skrevet en lang artikkel om bruken av tp. 69 og ellers generelt om lokaltrafikken rundt Oslo på 1980- og inn på 1990-tallet. En ting er klart, at dersom man skulle lagt sikkerhetsrutiner anno 2024 til grunn, ville trafikken vært stoppet av Tilsynet umiddelbart.

Nøyer meg med noen punkter fra sånn det var på 1980-tallet:

- Som nevnt, ingen krav til at plattformene skulle være lange nok eller at det ikke skulle tillates avstigning fra vogner utenfor plattform.

- Ingen ATC. Dermed var det bare å gi på med fullt pådrag fra start, uten å måtte passere noen baliser først.

- Tovogns tp. 69 hadde veldig kraftig akselerasjon.

- Togene hadde ikke startsperre dersom dørene ikke var i kontroll. Fører hadde bare en blinkende lampe i førerbordet å forholde seg til for å fastslå om alle dører var lukket.

- Dørene hadde ikke klemsikring. Spratt dermed ikke opp igjen dersom noe kom i mellom.

- Spikkestad-togene hadde ganske snaue ruter, spesielt fra Asker til Spikkestad. Deretter bare fem minutter snutid på Spikkestad. Også ved dobbelt- eller trippelsett. Nå man ankom med trippelsett i tog 2121 kl. 16.53 og skulle stenge av det bakre tilbake i tog 2122 kl. 16.58 samtidig som føreren skulle bytte ende (lang gangavstand) sier det seg selv at det var omtrent umulig å avgå i rute på tilbakeveien. Man måtte desuten trykke på en knapp i et signalskap på vggen for å få TXP på nærmeste betjente stasjon Heggedal eller Asker til å snu den manuelle linjeblokka sånn at man fikk utkjørssignal tilbake fra Spikkestad.

- Ski-lokalen snude på bare fore minutter både på Oslo S og Ski.

- Med en eller flere endørsvogner 69B i toget tok det lang tid ved stasjoner med my av- og påstigning.

- Ofte var togene så forsinket på vei til Spikkestad at man ankom Røyken når man skulle vært der på returen. Erfarne passasjerere gikk da på og ble med til Spikkestad og tilbake for å slippe å stå og vente ute.

- Spikkestadlinja hadde på denne tiden ganske nedslitt skinnegang. Det dunket og ulte. Men pga. de stramme rutetidene måtte det likevel kjøres med full hastighet. Over 100 km/h mellom Hallenskog og Røyken. I kurven inn mot Røyken kunne ledige sentralkoplinger slenge fra side til side så man hørte at det dunket.

- Ingen absolutte krav til at hver togsett i dobbelt- eller trippelsett skulle ha egen konduktør. Ved personalmangel var det ikke uvanlig at ett togsett gikk uten konduktør. Kongsvinger-toget med trippelsett vart særlig utsatt for dette.

- Likeledes når man manglet utdannet konduktør. Enkeltsett kunne da få ordre om at lokfører var togfører og at billettør tjenestegjorde i toget. Lokfører var da eneansvarlig for det sikkerhetsmessige. Typisk løsning i ferietiden om sommeren.