Institusjonen hadde på det tidspunktet ca. 120 ansatte. Jeg ble spurt av en tidligere styreleder etter at vi hadde fått ny toppsjef (rektor) et halvår før om hvordan det gikk med den nye sjefen? Fungerer han overfor de ansatte? Jeg måtte tenke meg om, og svarte: "Det er ingen som baksnakker ham." Det må jo være et godt tegn, svarte den tidligiere styrelederen.

På vei til jobb tidlig en morgen et par dager senere så jeg at det lyste i kontorvinduene til rektor. Jeg svingte innom kontoret hans, døra stod åpen, og så refererte jeg den nevnte samtalen jeg hadde hatt et par dager tidligere. Da fikk jeg som repsons: "Idag får jeg en god arbeidsdag, Svein".

Sjefer, enten de er det for 10, 100, 1000 eller 10000, så er de mennesker som er omgitt av noen i de nærmeste sjiktene. Alle har behov for både støtte (for det blåser mye på toppene) og begrunnet ros, og de trenger medarbeidere de kan ha tiltro til at vil dem vel og samtidig tørre å være åpne og ærlige med det som også ikke fungerer.

Så hvor synlige de skal være utad tror jeg ikke det finnes noen fasit på. Det avhenger av bedriftens art og utfordringer i øyeblikket. Men for de som er i det sjiktet at det vil være mulig å stikke innom uanmeldt, så bør nok lederen være så pass synlig og tydelig at det virkelige skjer en ledelse, og ikke bare at det ledes på en tilbaketrukket og skjult måte. Det motsatte har jeg også erfaringer fra, med en toppsjef som mange av oss synte var litt for lite leder, og tok ikke grep når det trengs, eller tok beslutninger uten å ha nok kunnskap om den eller de som berørtes av vedtak eller mangel på slike. Slikt skaper ikke tillit til leder, og det går også utover motivasjonen til å ta et tak.