Det er viktig å ta med seg at Norge har nesten 100 000 km offentlig vei og drøyt 4 000 km jernbane. I tillegg kommer et ukjent antall km private veier, skogsbilveier osv. Jernbane vil alltid være et supplement, ikke en erstatning for vei.

Så må man huske på at naturinngrepene ved å bygge en ny, dobbeltsporet jernbane neppe er mindre enn ved å bygge en motorvei. Naturinngrep er i for liten grad gjort til en del av miljøregnskapet. Transportarbeidet på en dobbeltsporet jernbane i Norge vil aldri komme i nærheten av transportarbeidet på en motorvei. Og i en ikke alt for fjern fremtid vil (nesten) alle tog OG biler være utslippsfrie. Da er det ikke sikkert at (dobbeltsporet) jernbane alltid er svaret.

Mye kan allikevel gjøres for å øke kapasitet og transportarbeidet på dagens jernbaner. Lengre kryssingsspor, lengre plattformer, bedret strømforsyning, mer rullende materiell, bedre punktlighet, bedre korrespondanser, generell kvalitetsforbedring - og ikke minst; lavere billettpriser. Dagens kvalitet og punktlighet er generelt alt for dårlig, og billettprisene gjør ofte at bil er mye billigere enn tog. For en familie på tur er ikke tog et alternativ, selv om toget nærmest går fra dør til dør. (Da vi var seks hjemme, mener jeg å huske at vi kunne kjøre t/r Ustaoset tre ganger med bil for det det kostet å ta toget en gang.)

Bare å tilrettelegge for at mange flere kan ta med sykkel på toget burde være opplagt og et viktig bidrag til å redusere unødvendig bilkjøring. Bor man 2 km fra en stasjonen og har jobb 2 km fra en annen stasjon, vil sykkel være genialt. Men ingenting skjer, tvert om er det dyrt å ha med sykkel på toget, og det er bare plass til noen få.

Bedre prioritering av pengebruken er også viktig. De siste årene har vi sett gjenttatte eksempler på byggeprosjekter som preges av gigantomani. Pengebruken f.eks. i Moss, til ny stasjon på Ski, Follobanen innføring Oslo S (IOS-prosjektet), eller for den saks skyld parkeringsanleggene for motorvognsett rundt om kring (dimensjonert for 200 km/t) stjeler enorme beløp som kunne gitt store gevinster andre steder. (Rørosbanen og Solørbanen kunne blitt elektrifisert mange ganger for prisen av Moss-utbyggingen.) På Jaren er det bygget spor for seks Flirt-sett, mens behovet er to osv. Det er også bedrøvelig å være vitne til dagens samferdselsminister - etter min mening kanskje den mest tafatte i nyere tid - som vil droppe et byggeklart prosjekt der det allerede er investert over 2 milliarder (Ringeriksbanen).

Den nærmest etablerte praksisen med store overskridelser og forsinkelser på utbyggingsprosjekter er også en hindring, og at politikerne vegrer seg for å gå løs på nye prosjekter er lett å forstå. På den annen side gjør jo politikerne lite for å endre dette bildet. Hvis jeg som huseier skal sette bort et større arbeid på huset eller i hagen, innheter jeg alltid flere priser. Men på jernbanen er det intens aversjon mot konkurranse, og Bane NOR er enerådene. Og får "ok, da" og kanskje et lite "snerr" etter en stor overskridelse ... og fortsetter akkurat som før. På veisektoren endret dette seg da Nye Veier ble etablert, men Nye Veier er et hår i suppen hos mange politikere, dessverre. Dermed blir det meste ved det gamle.

Helt enig i at seriøs debatt om jernbanen er viktig. De siste årene har nesten all jernbanedebatt handlet om hvordan jernbanen er organisert - antakelig langt på vei politisk initiert. Da flyttes fokus bort fra det som koster noe. I stedet bør politikerne konfronteres med det jernbanen er til for og som betyr noe for de reisende: Det definitivt ikke jernbanens organisering; det er å sikre et godt, forutsigbart, tilgjengelig og pålitelig togtilbud.