I regelverket som gjaldt til og med 1996 (tidligere Tr. og Sr; senere trykk 401), skulle lokomotiv føre "1 stor lampe og/eller 2 mindre lamper som viser hvitt lys fremover i kjøreretningen". Dette var var opprinnelig bare nattsignal, lampene behøvde ikke være tent om dagen. I 1972 ble regelen endret til "både dag- og nattsignal", slik at hvitt lys skulle vises fremover hele døgnet.
I 1989 ble regelen endret til "1 eller flere øvre lamper og 2 nedre lamper som viser hvitt lys fremover i kjøreretningen", slik at vi fikk det som også kalles "trekansignal" - tre lyspunkter med hvitt lys i trekant vist forover. På den tiden var det bare El 16 og 17 (og de fleste damplok....) som hadde mulighet til å dempe lysstyrken i øvre lampe (lyskasteren) uten å skru den helt av, derfor kom det samtidig et tillegg i regelverket for at det skulle være mulig å dempe frontlys (i praksis skru av øvre lyskaster) også på eldre loktyper når det var nødvendig uten å bryte reglene.

Grunnregelen for signaler vist bakover har "fra tidenes litt utpå dagen" vært at det skal vises enten "sluttsignal" eller "baklamper" i den bakerste enden av alle tog. For løslokomotiv gjelder selvfølgelig samme regel.

"Sluttsignal" har generelt vært et signal som vises på siden av den siste enheten i toget (og dermed kan sees både forfra og bakfra), mens "baklamper" bare vises bakover. Formuleringene i regelverket har variert noe gjennom tiden, "sluttsignal" har vært grunnregelen på vogner, mens "baklamper" har vært grunnregelen bak på lokomotiv som går bakerst i tog. Regelverket har imidlertid åpnet for at baklamper kan brukes i stedet for sluttsignal, og omvendt, når det anses hensiktsmessig (eksempelvis hvis vogner er utstyrt med fastmonterte lamper for å vise "baklamper", eller lokomotiv ikke har mulighet til å vise "baklamper").
"Baklamper" en signalform som er definert som "2 lamper som viser rødt lys bakover", og kunne brukes som dagsigal lenge før det ble påbudt å vise hvitt lys forover også om dagen. I alminnelighet ble "baklamper" vist med fastmonterte lamper, enten særlige lamper med rødt glass (som på El 14 og nyere loktyper, eller vogner med fastmonterte lamper) eller med fargede glasskiver som ble satt inn i holdere foran de nedre signallampene på eldre lokomotivtyper.

Ekstratogsignalene var signaler som signalmessig var helt uavhengige av sluttsignaler og baklamper, selv om begge signaler vises i togets bakre ende. Derfor er det ikke egentlig korrekt å benevne signalgivingen som "to røde og en grønn" eller "tre røde".
Ekstratogsignalene (som gikk ut av bruk rundt 1970) var relativt store signalskiver for dagsignal og signallamper for nattsignal.

Enkelte materielltyper hadde fastmonterte ekstratogsignallamper, av lokomotivene var det vel bare El 14 og Di 2 som fikk slike, men også en del motorvogner (og styrevogner) og skinnetraktorer fikk forskjellige varianter av slike.
Både fastmonterte sluttsignal- og ekstratogsignallamper kunne brukes også som dagsignal. Derfor kunne man - dersom materiellet hadde det ene men ikke det andre - se bakenden av tog med rødt lys som sluttsignal (eller baklamper), og signalskive som ekstratogsignal. Teoretisk kunne også det motsatte forekomme, men i så fall det var nok svært sjeldent.

Automatisk retningsskift på lokomotivlamper er noe som er kommet i de seneste årene. Tidligere måtte alle lampene skrus av og på manuelt fra førerrommet, derfor var det ganske vanlig at de nedre små lampene med hvitt lys stod på i begge ender hele tiden. Under skifting å stasjon skulle/skal lokomotiv føre hvitt lys i begge ender, men ved kjøring i tog er dette strengt tatt feil, med ett bestemt unntak skal det ikke vises signaler "inni" toget.