1002 var toretningsvogn, men hadde dører bare på den ene siden.

På et par av bildene fra Jomfrubråten ser vi nytt blokksignalanlegg under montering, men også det gamle tidsblokksignalet.

Etter kollisjonen ved Sjømannskolen i 1958 ble dette tidsblokksignalet satt opp på Jomfrubråten. Konduktøren betjente dette signalet med en trykknapp i lehuset før avgang. Da skulle signalet vise to branngule lys i 90 sekunder. Hensikten var å sikre at det ble en avstand mellom vognene i dette lange fallet. Bestemmelsen var at konduktøren skulle løpe bakover med stoppsignal om det ble stans på linjen - tilsvarende slik det også var i Hovedbanens eldre reglementer. De 90 sekundene var der for at konduktøren skulle få tid til å komme langt nok bakover.

Det var vanlig at passasjerene betjente trykknappen for konduktøren. Den ble erstattet av en ny bryter betjent med firkantnøkkel etter overledning i den gamle bryteren. Da måtte konduktøren ut. Unntaket var en av de faste reisende som var overkonduktør i NSB og oppsatt med firkantnøkkel.

Jo, det er 1002 som passerer på Sæter. Ganske riktig atskilte den seg fra 1005 med hjørnevinduer bak, men også sluttlys midt i fronten.

Jeg synes å skimte hjørnevinduene bak på vognen som er på broen, var ikke 1002 den eneste vogn med slik vognkasse som hadde slike vinduer?

1018.

Lenke: Digitaltmuseum

Både 1018 og 1019 hadde brune seter, men 1018 hadde annen belysning (uinnkapslede glødelamper). Bildet viser en av vognene 1021-1023, men jeg husker ikke hvilken av dem som hadde denne reklamen.

Grønne seter i 1018 og brune i 1019.

Jeg har et interiørbilde til, men som det sees så er det heller dårlig. Jeg tror det er vogn 1018 og tatt i samme forbindelse som bildet av den på Skøyen. Fagekspertisen får eventuelt korrigere meg.

Ja, det var stengt spor og enkeltsporet drift. Det er godt mulig at det er vogn 1005 på broen, men jeg klarer ikke å lese vognnummeret.

Dette er fra den tiden "alt var mulig" og dette var før jernteppet falt, juli 1988. Tur München - Wien - Budapest - Graz - gjennom vestlige deler av Jugoslavia - Trieste.

- og 399 / 1007 santidig i arbeid på stengt spor?

Ellers: Vogna på brua på Sæter er vel 1005?

Kan se ut som om vi ser tog i begge retninger på enkeltsporet ved Jomfrubråten?
1010+1043 kjører på uriktig spor ned Sjømannsskolebakken, mens 1014 kommer opp og har et "flagg" festet foran som sannsynligvis er en togstav?

Takk takk! Herlige fargebilder fra en tid jeg ikke rakk å oppleve.
Men noen av folket kjenner man jo (kanskje?) igjen. Ned mot Ljabru er det vel Bjørn C. som kjører 1022 (dessverre gått bort i 2023), og konduktøren som løser av på 1019 på Holtet må vel være Hans A. med litt assistanse fra en smilende EWJ? Er det Solvor som konduktør på 1019 når vognen er i fart?
Morsomt også med enkeltsporbildet fra Jomfrubråten!

/LFA

1047 var den eneste av serien 1047 - 1049 som hadde løpeganger av tre på bakre del av taket for egen strømavtaker. 1048 og 1049 ble levert uten egen strømavtaker og med strømforsyning fra motorvogna.
Derfor er 1047 lett å kjenne igjen.

Lenke: Digitaltmuseum

Da har jeg registrert 1047 også på bildet av 1014 på Jomfrubråten.

Sant!
Men det finnes noen på nettet.

Lenke: Digitaltmuseum

Huff - er det 50 år siden 1974, allerede?

Fine bilder med mye god tidskoloritt i tillegg. Et interiørbilde var det også. Slike er det strengt tatt ikke for mange av, hverken fra den gang eller nå.

Herlig!
Bak 1014; tilhenger 1047.

Noen bilder fra Ekebergbanen i 1974:

Lokfører Frank Larsen i midten, sittende.

Ja, det må være Kjartan. Jeg tror han ene mellom bufferne (til høyre) er Jan Haugen. Han i døra på åtteren på Drammen stasjon er meg.

Kjartan Kvernsveen til venstre bak? Bjørn Steinar

Fint Holger at du i alle fall fikk tatt noen bilder. Bra! Og et prima tog!

Ad bildet fra Tønsberg med staben foran, til venstre for loket, er det Odd Grobe
med skjegg og Ragnar Andenæs ytterst? De øvrige klarer jeg ikke å dra kjensel på.

Jeg har ikke vært spesielt interessert i veterantog og har heller ikke tatt noen særlig bilder av slike. Men ingen "regel" uten unntak.

8. juli 1990 var jeg med på et arrangement som het Norsteam. Jeg tok vanlig tog til Skoppum. Veterantog derfra til Horten. Og fra Horten til Tønsberg bar det videdere med dampskipet DS Børøysund (som jeg dessverre ikke tok noen bilder fra). Fra Tønsberg til Drammen var det igjen veterantog - og vanlig tog derfra og hjem. (Og samme kvelden fikk med meg de siste minuttene av finalen i fotball-VM mellom Vest-Tyskland og Argentina - på TV, altså.)

Været var dessverre ikke på arrangørenes side. Men her kommer noen bilder fra turen.

Fra div. LO-aktuelt"

Jeg tok dette bildet av 602 i Myrdal på omtrent samme sted i januar 1972.

Videre til Myrdal. Her har Gt. 5532 Voss-Hønefoss en halvtimes stopp.

Uskarpt bilde, men likevel utrolig bra. For en landhandel med all verdens reklameskilt montert her og der. Takk for at du delte det

Tenk for et miljø det var på Sysle den gangen. Jeg synes Sysle kanskje er den flotteste av mellomstasjonene på Krøderbanen, bare man står med ryggen til industribygningene. På Snarum hjalp det veldig å få på plass ny plattform med rekkverk. I løpet av noen år blir det sikkert en råd med få kledd bygningen med panel, noe som har fått vente siden tilskuddene har blitt prioritert til sporet. Også der hjelper det å stå med ryggen til bygningene til tidligere Snarum bygg.

Beste hilsen Henrik B

Det var bare en pause, og det var spisepausen i HKB-brakka. Der følte jeg meg ikke hjemme. Følte vi aller nådigst fikk være på annen manns grunn. Tjenesten var på 8:30 timer, og da ble det vel 24 turer som "muldvarp"...

Det var en avrunding, men det var noen tjenester med 26 vendinger.

30 vendinger blir jo ti timers jobb, ettersom Kolsåsbanen ble kjørt med 20-minutters;frekvens. Man rakk uansett ikke mer enn tre vendinger pr. time.
Og hva med mat- og tissepauser?
30 høres derfor litt voldsomt ut.

Det var flere problemer med disse vognene, og svak drivaksling var et av de større. Under faksimile fra BT. Vognen var da ute av drift og ble først tatt i bruk i oktober 1924.

Enklere med direkte lenke:

Lenke: Digitaltmuseum

Du kan forresten søke på JMF015487 i DigitaltMuseum. Bildet der viser begge de to vognene på tur til Norge.

Av utfordringer disse vogenene fikk i driften var utfordringer knyttet til clutch og mellomaksel, om jeg husker rett fra boka fra 1983 om Vossebanen.

På HKB het det ikke pendelkonduktør, men assistansekonduktør. I kortform var en "ass" - og det de gjorde var å "asse".

På Kolsåsbanen het det pendelkonduktør - i kortform "pendel" som gjorde det å "pendle".

Det var forskjellige pendelstrekninger på Kolsåsbanens vogner. På kveldene var det gjerne "tunnelpendel" Nationaltheatret-Majorstuen - kunne bli nærmere 30 vendinger (ikke mer enn 26 etter at det ble 20-minuttersrute). Ellers har det vært Smestad-pendel, Ullernåsen-pendel og Bekkestua-pendel. Ved skoleslutt var det også "skolependel" mellom Hauger og Avløs.

Dette ble kalt for pendelkonduktør. Kolsåsbanen praktiserte også dette. Til og fra Ullernåsen.

Slik jeg har blitt fortalt det, ble overgangen mellom vognene mye brukt når det i rushtiden ble satt på en ekstra konduktør for å assistere betjeningen på et tog.

For å få ned stasjonsoppholdet i rushtiden, forlot konduktøren stolen sin (der det fantes), og de slapp folk raskt inn for å komme fort avgårde, og heller gå igjennom for å ekspedere underveis. Det skal ha blitt satt på en ekstra konduktør som assisterte et tog, og fordelingen var slik at konduktørene som var satt opp hele veien hadde henholdsvis fremste halvdel av første vogn, og bakre halvdel av bakre vogn. Konduktøren som assisterte måtte ekspedere bakre halvdel av første vogn i tillegg til å ekspedere fremre halvdel av bakre vogn. Den assisterende konduktøren ble bare med litt av strekningen for å returnere til byen med første vogn. På Røabanen kunne han like gjerne hoppe på en Kolsåsbanevogn om den kom først.

Nettopp. Slik opplevde passasjerene det. Ingen gjennomgang. At betjeningen kunne
låse opp for rømning til den andre vognen hvis nødvendig rokker ikke ved det.

Ingen av vognene hadde gjennomgang for reisende - bare for betjeningen. Dørene var låst med firkantnøkkel fra innsiden - ikke låst fra utsiden.

Artig bilde som minner om den gangen Sysle lå langt inni granskauen. I dag er det jo helt åpent mellom stasjonen og riksveien.

Veldig interessant bilde.
Det er fra før riksveien ble lagt om til der den går i dag, den gangen gikk den nesten 500 meter lenger syd.
Med unntak av de få husene vi ser på bildet lå stasjonen helt for seg selv inne i skogen.

Jo. 501-503 hadde mulighet for gjennomgang. Men dørene var låsbare med firkantnøkkel og var normalt låst.

Bua akkurat ved sporveksel 2 er nok en vanlig redskapsbu.

Bua som står ca 50 meter utenfor innkjørsignalstedet er en dresinbu. Noen få år etter at bildet ble tatt ble den bygget ut til dobbel størrelse, muligens ved at bua ved sporvekselen ble flyttet dit. Bua står der den dag i dag, men er i mildt sagt sjaber forfatning.

Tilsvarende kan det sies om 501-503. Heller ikke her var det gjennomgang mellom halvdelene

Det kan se ut som at HKB primært ville ha gjennomgang mellom vognene i tog, og det hadde ikke 113-114. Trevognene 111-112 hadde samme motorer og reguleringsteknikk som 113-114, men de gikk for det meste koblet i tog - men de hadde gjennomgang.

Hyggelig foto. Er det dressinbu på utsiden av veksel 2?

/LF

Under militærtjenesten min i 332 skvadron på Rygge var jeg noen turer med småfly sammen med en kaptein som måtte ha flytimer. En dag fikk jeg ordnet en fototur over Krøderbanen hvor jeg tok bilder langs hele strekningen. Her har jeg et bilde fra Sysle som er tatt fra samme vinkel 30 år etter bildet som Erik har lagt ut.

Morsomt bilde og interessant om HKB 113-114. Husker godt disse vognene - mener den ene av de to var ganske lenge hensatt på slutten av driftstiden. Hva er årsaken til at de aldri gikk i tog, bortsett fra i 1939?

Under militærtjenesten min i 332 skvadron på Rygge var jeg noen turer med småfly sammen med en kaptein som måtte ha flytimer. En dag fikk jeg ordnet en fototur over Krøderbanen hvor jeg tok bilder langs hele strekningen. Her har jeg et bilde fra Sysle som er tatt fra samme vinkel 30 år etter bildet som Erik har lagt ut.