Fra tid til annen dukker diskusjonen opp igjen i ulike fora om retten til å holde tilbake personer som ikke fremviser gyldig billett og som heller ikke kan eller vil legitimere seg.
Ruter har i sine transportvedtekter (§ 9) særskilt omtalt sin rett til å tilbakeholde personer som ikke kan forevise gyldig billett og heller ikke vil legitimere seg. Debatten kommer alltid tilbake om hvorvidt dette er en rettfortolkning som er i strid med norsk lov.

Selskapet har en tilbakeholdelsesrett når den reisende ikke kan fremvise gyldig billett eller legitimere sin identitet så lenge dette ikke medfører et uforholdsmessig inngrep.

Definisjonen av hva som er et "uforholdsmessig inngrep" kan neppe trekkes så langt som til å hevde at kontrollørene ikke kan sette i verk de tiltak som trengs for å holde igjen en sniker. I så fall ville ikke tilbakeholdelsesretten være reell. Det er også et moment at tilbakeholdelsen kun blir et uforholdsmessig inngrep i det øyeblikket den pågrepne setter seg til motverge. I et slikt tilfelle har den pågrepne selv medvirket til at tilbakeholdelsen endrer karakter.

Det står videre i lovteksten at "personer under 15 år bør ikke holdes tilbake." Men det står ikke et ord om at de ikke KAN holdes tilbake. Det er en klar forskjell på en anbefaling og på et forbud mot pågripelse.

Slik jeg ser det er det ingen forskjell på det å stjele en avis eller det å stjele en reise. Alle snikere burde rutinemessig anmeldes. Tvilstilfeller må selvfølgelig som i dag fortsatt komme kunden tilgode. Men i tilfeller der den pågrepne ikke verken vil oppgi personalia eller på andre måter samarbeide med billettkontrollen for å bevise sin uskyld, ser jeg ingen grunn til å gjøre det vanskelig for kontrollørene å holde tilbake personer.

Lenke: Yrkestransportloven §33 - Transportvedtekter

Spørsmålet jeg stiller er hvor langt Oslo Sporveier vil gå for å få sine skarve 30,- kroner, eller deromkring. Transportloven er én ting, men de juridiske irrganger stopper ikke der. Justisdepartementet viser til Straffeprosessloven § 173 hvor de stiller spørsmålstegn til om det er riktig at tilbakeholdelse av passasjerer kan finne sted. Man kan som kjent holde igjen personer som begår en kriminell handling, men kun om denne handlingen kan gi en fengselsstraff på 6 måneder eller mer. Å snike seg unna en billett på 30,- faller altså ikke inn under denne loven. Les forøvrig mer her.

Utover det har det vært noen saker i rettssystemet med snikere. Denne karen ble dømt for et par lovbrudd i forbindelse med basketaket, men legg også merke til hva dommeren skriver i rettsdokumentet:

Sitat:
Retten finner det kritikkverdig at billettkontrollørene lot situasjonen utvikle seg til et større basketak inne i vognen blant andre passasjerer. Tiltaltes opptreden er klanderverdig. Men som et generelt utgangspunkt fremhever retten at det er billettkontrollørene som må ta hovedansvaret for at situasjonen ikke utarter unødvendig. Og dersom situasjonen likevel kommer ut av kontroll fordi en passasjer setter seg betydelig til motverge, får pågripelsen heller oppgis.

Retten innser at disse synspunktene kan gi uheldige signaler til personer som sniker på T-banen m. v. Retten er imidlertid av den oppfatning at det er enda mer betenkelig med en adgang for Sporveiens kontrollører til å pågripe nærmest for enhver pris når interessen det er tale om å verne i det enkelte pågripelsestilfelle er en billettpris.

På denne bakgrunn er retten kommet til at pågripelsen av tiltalte var ulovlig.
Sitat slutt.


Les hele dommen her: Oslo Byrett sak 00-04509 M/97

Jeg er selv blitt tatt i billettkontroll fordi jeg hadde glemt lommeboka med fribilletten min hjemme. Vedkommende kontrollør var fullstendig rabiat. Jeg ringte til min sjef, som bektreftet min identitet, men den kvinnelige kontrolløren var av den mening at jeg hadde "lurt" sjefen. Så hun tok seg bryderiet med å skrive ut gebyr. Dette var helt bortkastet, fordi ansatte i bedriften ikke betaler slike gebyr, selv ved gjenglemt fribillet. Min kones opplevelse var enda værre. Hennes midertidige fribillet var for dårlig laminert, slik at kontrolløren mente at den var falsk. Hun hadde ikke noen ID på seg, slik at kontrolløren også var i tvil om hennes identitet. Vi bor rett ved T-banestasjon og hun tilbød seg å hente ID-papir, subsidiært at kontrolløren ble med hjem (så hun ikke kunne stikke av). Dette ble bryskt avvist og hun ble tvunget å bli helt med til Østerås, hvor det også var 25 minutter ventetid før første tog returnerte. Heller ikke hun treengte å betale noe fordi fribilletten selvfølgelig var gyldig. Men hun ble heftet 35 minutter på hjemreisen. Hvis jeg ikke hade vært i utlandet da det skjdde skulle jeg ha politianmeldt kontrolløren for ulovlig frihetsberøvelse. I dette tilfellet hadde min kone faktisk gyldig fribillet med seg.

Hei,
jeg opplevde faktisk å handle nytt månedskort på National Teateret.. For så å bli stoppet på jernbanetorget med min blodferske flexus månedskort.. Hvor jeg fikk beskjed "nei, dette kortet er ikke validert".. Jeg spørr "hvor validerer man på national teateret når samtlige sperreporter er deffekte?" Ikke noe svar.. De trodde ikke en gang på at jeg hadde "ladet opp" kortet kun minutter før..
Resultatet ble at jeg kranglet meg til å få dem til å prøve kortet på de "store" automatene dems. som joda.. viste at kortet var både validert og sprell nytt... Selv om dems mobil-validator sa at kortet var gått ut 9 månder tidligere!

- Atle
(Ps: Jeg fikk ikke noe gebyr, og damen var pissesur for at JEG hadde heftet vekk 2 kontrollører i 10 minutter med dette....)

Jeg tror de millionene av mennesker som virkelig ble utsatt for nazimetoder gladelig ville levd resten av livet med kundeuvennlige billettkontrollører i Oslo-området i bytte.

...er det ikke alltid Ruter gjør det enkelt for kontrollørene heller. I vinter ble månedskortene endret til å skulle gjelde i 30 dager fra stemplingsdato. Hver gang jeg kjøper et slikt kort, er jeg naturligvis alltid nøye med å regne meg frem til hvilken dag kortet utløper. Så også første gang jeg kjøpte et slikt et.

Da siste dag av den første 30-dagersperioden opprant, tenkte jeg meg muligheten av en billettkontroll på T-banen da jeg var på vei til jobben. Ganske riktig, like før ankomst Majorstuen dukket kontrollørene opp, og en av dem slo umiddelbart fast at jeg ikke hadde gyldig billett. "Tell etter på fingrene for sikkerhets skyld," svarte jeg med et lite smil. "Beklager, du har helt rett," måtte så kontrolløren innrømme - og la samtidig til: "Men de har ikke akkurat gjort det enkelt for oss med det nye opplegget!" Jeg kunne jo bare si meg enig i det.

Jeg har nå hatt Flexus i nesten ett år og opplevd omkring 20 kontroller. De har imidlertid ALDRI sjekket kortet, jeg har bare vist det frem og så har de sagt OK. (Gjelder både trikk, bane og buss) Jeg har forøvrig blitt forespurt honnørbevis kun én gang og det var av en pottesur sjåfør på flybussekspressen. (Og jeg er i en alder hvor jeg fortsatt blir spurt om legitimasjon på polet)

Tillat meg å gå litt utenom saken.

Jeg pleier vanligvis å betale billetten min. Både fordi jeg synes man bør betale for de tjenester man benytter seg av, og for å slippe bot og skam ved å bli tatt. Men i beflippelsen kan det hende man glemmer seg.

Etter at konduktørene forsvant er det blitt litt for enkelt å la være å betale. Noen "gidder ikke" å betale, andre kan glemme seg. Og i stedet for billettør har man innført det mange oppfatter som en form for "gestapister" som slår ned på likt og ulikt. Det er langt fra hyggelig, og skaper en frykt som mange misliker. Det kan være medvirkende til opposisjonslyst hos enkelte.

Man kan sammenlikne med dagligvarebutikken: Hvis muligheten var til stede for å forlate butikken hvor som helst med varene og ikke bare via kassen, var det nok noen som ville finne på det. Og utenfor døren står det kanskje en kontrollgjeng som ikke viser noen form for konduite.

Noen ganger vises det da også smidighet. Pga ferie brukte jeg en periode 7-dagers kort.
Det hadde seg slik at kortets utløpstid var etter at jeg hadde reist til jobben. På hjemveien
glemte jeg å stemple mitt nye 7-dagers kort som jeg hadde kjøpt på forhånd. Det oppdaget
jeg underveis og fant ut at da kunne jeg stemple ved bytte på Tøyen. Jeg kommer opp fra
linje 5 med mitt nye kort i hånden på vei til stemplingsautomaten. Der var det kontroll og
jeg ble selvfølgelig stoppet. Jeg forklarte situasjonen, viste frem mitt utløpte kort og ble
trodd på min forklaring.

Som velkledd herre i din beste alder og god til å snakke for deg kom du heldigvis godt ut av det, men ville en annen person, i en yngre aldersgruppe, kanskje litt mer lurvete kledd og ikke like talefør, sluppet unna like enkelt?

Omstendighetene tatt i betraktning tror jeg faktisk det. Det var så åpenbart for kontrolløren at
sniking ikke var tanken. Både det utløpte 7-dagers kortet og det nye ustemplede var tilgjengelig.

Dommen som det vises til falt i 2000, men i 2003 skjedde det en lovendring som gir billettkontrollørene mulighet for å holde igjen personer uten billett.

Jeg ser det nå, etter å ha lett mer på nettet. Imidlertid er det vel snart en endring på gang igjen, da regjeringen vil ha sniking vekk fra straffeloven.

Lenke: Trikkesniking

Det som er viktig er at man har et prinsipp om at alle skal betale for seg. Jeg vil ikke betale så lenge andre sniker. Derfor er det viktig at snikere tas og at de tas hardt uavhengig av om det er bedriftsøkonomisk lønnsomt eller ikke. Det er det minste jeg forlanger. Og 30,- kroner i tapte billettinntekter er mye når man regner på hvor mange som sniker hvert år.

Ruter i Oslo og Akershus fikk inn 40 millioner i bøter for sniking i 2009. I det samme året snøt gratispassasjerene Ruter for 60 millioner. Det kan dermed ikke hevdes at Ruter har billettkontroller fordi de "tjener så fett" på det. Billettkontrollene er en nødvendighet først og fremst for å sikre opprettholdelsen av et godt kollektivtilbud, men billettkontrollene er minst like viktige for å bidra til å opprettholde betalingsviljen hos de som faktisk har lært at man skal betale for de varer og tjenester man benytter seg av.

Kollektivselskapene skylder faktisk oss som betaler for oss hver gang å gjøre det som står i deres makt for å sørge for at alle betaler. De fleste av oss aksepterer at det medfører straff å stjele en gjenstand. Jeg har aldri forstått hvorfor det skal være noe mer komplisert i forhold til det å stjele en tjeneste.

Jeg har all verdens sympati for enkelttilfeller der reisende urettmessig har blitt ilagt gebyrer eller der de reelt har blitt utsatt for dårlig behandling fra billettkontrollen. Men det krever også at vi som reisende oppfører oss skikkelig.

I en kortere periode da jeg ikke hadde hadde helse til å tjenestegjøre som togfører jobbet jeg sammen med billettkontrollen. Min erfaring er at de oppførte seg både høflig og korrekt så lenge kunden gjorde det samme. Men det er ingen grenser på hvor mange originale og mer eller mindre dumme forklaringer reisende uten gyldig billett kommer med.

Jeg ble selv pågrepet på T-banen mens jeg reiste med sønnen min og ilagt gebyr for begge fordi fribillettene våre hadde gått ut (selv om vi hadde fått beskjed om at vi kunne bruke dem ytterligere tre måneder). Men det var ikke noe problem.

Jeg tok imot gebyrene og sendte en formell klage samme dagen. Et par dager senere fikk jeg en formell beklagelse i posten med beskjed om at saken var slettet fra systemet. I tillegg fikk vi et par månedskort som kompensasjon for at sønnen min hadde blitt skremt av det som skjedde. Tipset er enkelt: Er du ikke enig så ta imot forelegget uten noe mer mas og bråk. Så kan du sende en formell klage til Ruter og eventuelt få ettergitt gebyret. Om du er 100% sikker på at du har retten på din side kan du erklære kravet omtvistet etter inkassoloven. Da kan kravet ikke inndrives før saken har vært rettslig prøvet. Om det er verdt alt maset, er en helt annen sak. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Hva med å gjøre som NSB og innføre billettører/konduktører igjen?

En billettør koster nok minst 300.000,- i året, medregnet sosiale utgifter.

Du trenger minst seks personer for å holde en sperre på en T-banestasjon betjent syv dager i året så lenge stasjonen er åpen.

Det vil si at du kan betjene 11 sperrer for de 20 millionene som Sporveiene taper på sniking.
Og T-banestasjonene i sentrum trenger mer enn en betjent sperre hver.

Adskillig mer enn det. Medregnet alle kostnader for bedriften kan du nesten doble regnestykket ditt. 500.000-600.000 er nærmere sannheten for en billettør i vanlig turnus. Omtrent halvparten er andre utgifter enn direkte lønn.

Alt skinnegående i Stockholm utenom t-banen har konduktör. Det var ikke slik sist jeg var der.

Når det er så lett, greit og ukomplisert å sette seg i bilen sin og kjøre hvor som helst - hvorfor er det da så innviklet, ulystbetont og lite hyggelig å bruke buss, trikk og bane?

Kollektivtrafikken kan på mange måter sies å være skyld i sine egne problemer. Billett- takst- og kontrollsystemer er en vesentlig årsak til kollektivtrafikkens for lave markedsandel.

Innfør brikke. Det som går an i bilen, lar seg også gjøre i kollektivtrafikken.

Brikken festes enkelt og greit med borrelås hvor som helst. Du får ny brikke når den går ut - med faktura.

Hvorfor skulle jeg få ny brikke når den går ut?
Eller faktura, for den saks skyld?

Det holder da lenge med en avtalegiro. Det fungerer aldeles utmerket, og jeg har brukt systemet i flere måneder nå. Det eneste problemet er at en eller annen tulling har redusert rekkevidden fra RFID-systemets noen meter til litt mindre enn usikkerheten i rekkevidden.
(Les: Det er noen automater som ikke klarer å lese kortet når man legger det inntil...)

Jeg mener - Oslo Sporveier ville fått mye bedre data om de reisendes trafikkmønster hvis de kunne registrere hvor alle som har brikke går av og på - på alle transportmidler.
(Ja, personvern er et problem. Det løser man ved hjelp av en enveiskoding av kundeidentiteten. Samme kort gir alltid samme kode i systemet, men det skal være rimelig vanskelig å komme fra koden til hvem det dreier seg om.)

I går kveld overrasket forøvrig automaten på 401-bussen meg - den ga seg til å skrive ut kvittering på at jeg hadde fornyet månedskortet.

I London er det billettsperrer ved undergrunnstasjonene, både når man skal inn og ut. Oyster Card, som er omtrent som Flexus, fungerer greit. Ved sperrene er det vakter. Jeg tror betjente t-banestasjoner vil bidra til at folk føler seg tryggere. Jeg vet at mange, særlig eldre mennesker, ikke føler seg trygge på t-banen, særlig ikke om kvelden.
I London er gebyret for manglende billett £50 (hvis det ikke har gått opp). I Storbritannia er det, så vidt jeg vet, mer vanlig at snikesaker kommer opp for retten. Da kan man risikere en bot på opp til £1000.

Det koster noen millioner å bemanne offentlige kontorer også, så det kan hende at det hadde vært mulig å omplassert noe man allerede har. Kanskje kunne kontorbygningen vært leid ut, og kontoristene kunne sittet på hver sin stasjon. Med dagens system sender man likevel mail til personen i naborommet. Ellers så lenge det er akseptabelt at det offentlige bruker penger på drift, så har vi halve landet på uføretrygd. Det bør være det offentlige likegyldig om pengene går til uføretrygd eller til å lønne en jobb som man kan gjøre med ødelagt rygg. Automatikken må gjerne være der men jeg tror nærvær av et menneske hadde vært bra!

Nå er det neppe sunt for en ødelagt rygg å sitte stille i en billettsperre hele dagen, da.

(Her bør jeg vel ta et forbehold om at det finnes mange ødelagte rygger, og det er ikke umulig at du finner en og annen som har godt av å sitte stille hele dagen, men det er definitivt unntak, og ikke regelen.)

Det blir vel litt sunnere om man tar vekk krakken!

Neppe.

Problemet er at de fleste som har trøbbel med ryggen skal bevege seg så mye som mulig. Da må man minimum bygge hev/senkegulv, og dertil legge opp til avløsning minst en gang pr. time, slik at personen med ryggproblemer kan røre på seg.

Det bør være det offentlige likegyldig om pengene går til uføretrygd eller til å lønne en jobb som man kan gjøre med ødelagt rygg

Hysj Hysj Hysj - du må ikke si sånt. Det er politisk ukorrekt. Men jeg er enig med deg, svært enig. Skjønt jeg er litt skeptisk til uten videre å hente frem uføre med dårlig rygg. Prinsippet er imidlertid bra - at flere kan komme seg i arbeid. Og da mener jeg meningsfylt arbeid.

Det politisk ukorrekte er at du (og jeg og hundretusenvis av andre) stiller spørsmål om kost/nytte-verdien av det oppsvulmede byråkratiet hvor det er om å gjøre å bygge Berlin-murer mellom de ulike postene i Statsregnskapet. Budsjettene skal holdes for enhver pris ! Oftes strupes det så hardt at utgiftene tyter ut på andre budsjetter under det samme overordnede monsteret, altså stat og kommune. Det kreves titusenvis av mennesker med såkalt høy kompetanse til å vokte disse budsjettene. Man kan gjerne bruke 10 millioner kroner årlig for å spare en halv million. Helt korrekt, både politisk og juridisk !

Tenk hva dette systemet med klattbevilgning koster samfunnet, dvs. oss skattebatelere. En stubb Kolsåsbanen da, noen få kilometer vestfoldsk dobbeltspor etterpå, deretter en kryssingsporforlengelse i Gudbrandsdalen. Et par år senere er det litt Kolsåsbane igjen, deretter 3 km dobbeltspor i Vestfold igjen. Og så videre - i den nesten uendelige.

Ulf Berntsen

Jeg vet, jeg vet! Men man må sirkle inn problemet for at det skal løses. "Enhver har rett til meningsfylt arbeid" tror jeg er den paragrafen i arbeidsmiljøloven det er mest brudd på. „Jeder Mann hat die Pflicht, in seinem Leben den Platz zu suchen, von dem aus er seiner Generation am besten dienen kann“ Skrev Alexander Von Humboldt. Den Norske holdningen er å søke den plass i samfunnet hvor man kan melke det mest mulig økonomisk. Etter mitt syn ofte på grensen til svindel. Det er også en del stillinger som Vaktmester, vognhallvakt o,l. som er "effektivisert bort". Mange av de som besatte slike jobber hadde mye erfaring, men kunne ikke utføre en full jobb. I dag er disse uføretrygdet. Jeg tror det er greit å bringe disse problemene opp til debatt. Jeg har en følelse av "En feit unge som sier leksene skal gjøres hvis den får mere mat!". Jeg tror at bevilger man mere penger så finner man en enda dårligere og dyrere måte å gjøre ting på. Jeg tror at det er mere en nok resurser til å klare bra løsninger bare man fordeler dem annerledes. To ord bør bort fra ordboka: Trygg jobb og Karriere! Folk burde bytte jobb hyppigere og velge den jobben som er viktig for dem og for samfunnet. Ikke tenke så mye på å imponere naboen. Jeg fatter ikke at friske folk ønsker å sitte på kontor!

Personlig er jeg tilhenger av å reorganisere hele trygdesystemet her i landet, basert på en borgerlønn-modell.

Poenget med en slik modell er at det alltid skal lønne seg å jobbe. Det skal aldri forekomme at du får mindre utbetalt fordi du jobber enn du ville fått hvis du ikke jobbet, eller jobbet mindre. Strengt stigende nettolønn.

Den andre kjepphesten jeg rir når jeg har sjansen er at en person som har fått innvilget trygd ikke bør kunne miste retten til trygden som følge av at vedkommende jobber lovlig.
Svart arbeide er en helt annen historie, og bør få alvorlige konsekvenser.

Grunnprinsippet mitt er altså at det alltid skal lønne seg å jobbe. Og sånn er det ikke i Norge i dag.

Igjen? T-banen har aldri hatt konduktører. De vestlige forstadsbanene hadde konduktører og trikken (sporvogn) har hatt konduktører.

1 konduktør pr. 3-vognsmodul på T-banen tilsvarer 71 konduktører X 3 skift = 213 tjenester hver dag + overlappinger ved pauser m.m. I tillegg vil aldri en konduktør rekke å kontrollere særlig mange ettersom avstander mellom stasjonene er alt fra 40-50 sekunder og opp til maksimalt 2 minutter.

Jeg regner med at forslaget var ment som en spøk. ((-;)

Joda, t-banen har hatt konduktører. På 1300-vognene var det konduktører da de var nye. På østnettet var det konduktører julaften de første årene. Da åpnet man sperreportene på stasjonene.

Det er korrekt. Men da kjørte 1300-vognene stort sett som enkeltvogner og noen ganger i 2-vognstog på linjer som hadde et meget svakt trafikkgrunnlag i forhold til i dag. Konduktørene solgte ikke billetter på strekningen Majorstuen - Nationaltheatret (togene snudde på Nationaltheatret østover).

Nei, nei, de kjørte mest som tovognstog. Både på Røa- og Sognsvannsbanen. Konduktørene hadde klappseter ved midtdøra. AC-vognene av serie 5 (1301-1318) kom først i trafikk, og disse har bare førerrom i den enenenden og kan ikke kjøres enkle. Etter hvert kom serie 6, 1319-1333, med førerrom i begge ender, og fra da av ble det også noe enkelvoghnkjøring. Enkle vogner så man fortrinnsvis på Kolsåsbanen utenom rushtiden. Svakt trafikkgrunnlag er også tøys, tovognstogene var ofte fulle. Både på Røa- og Sognsvannsbanen. Blindern-trafikken var f.eks. der, da som nå, og ble ivaretatt av bare en ¨linje. De solgte også billetter Majorstua-Nationaltheatret, men ikke omvendt, da det var sperrekontroll på Nationaltheatret. Påstigende på Valkyrie plass ble imidlertid kontrollert av konduktøren. Der var det aldri noen billettsperre.

Det er et definisjonsspørsmål hvorvidt 1300-vognene tilhørte T-banen de første årene. Jeg vil helle til nei. Ved divisjonalisering av Sporveien og etter det gjennomgående tog kan vi snakke om en innlemmelse i T-banen.

SH

Jeg må si meg enig i det Stian skriver. Man kan neppe snakke om en innlemmelse i T-banesystemet før man begynte med gjennomkjørende tog.

Således er det heller ikke sikkert at det er korrekt å kalle det for tunnelbane i de årene som alle vestgående tog terminerte på Nationaltheatret. En av forutsetningene for å kunne definere driftsformen som tunnelbane er vel at en vesentlig del av linjenettet faktisk går under jorden.

Wikipedia gir ikke noen fullgod definisjon av grensedragningen mellom hva som er og som ikke er tunnelbane. Derimot står det at (sitat):

"En tunnelbane, også kalt T-bane, undergrunn eller metro, er en jernbane, hovedsakelig i befolkede områder, med høy kapasitet og servicefrekvens som er adskilt fra annen trafikk.

Som navnet antyder, har tunnelbaner strekninger under jorden, men det er svært vanlig at deler av T-banesporene er ute i dagen. Ofte går traseen i tunnel gjennom de tettest befolkede delene av en by, mens sporene går over bakken utenfor bykjernen. De fleste slike nett har imidlertid lukkede systemer uavhengig av annen trafikk, i motsetning til for eksempel trikk (sitat slutt).

De vestlige banen var ikke adskilt fra øvrig trafikk fordi man hadde planoverganger flere steder. Således er jeg ikke overbevist om at de vestlige banestrekningene kunne sies å være T-bane. Kravet om høy kapasitet var i alle tilfelle ikke oppfylt.

Etter gjennomkjøringen og sammenslåingen av østlige og vestlige linjer, fjerning av planoverganger m.m. er det imidlertid liten tvil om at både østlige og vestlige linjer kan defineres som T-bane. Noe annet ville også virke unaturlig nå som også linje 1 i sin helhet blir betjent av samme type materiell som resten av T-banenettet og i hvert fall i perioder kommer til å være gjennomgående med østgående linjer (Ruter har luftet planer om f.eks. å samkjøre linje 1 i pendel til Ellingsrudåsen midlertidig til alle gjennomkjørende tog må kjøres med 6 vogner for å øke kapasiteten østover).

Jeg synes det fremkommer noen særdeles snodige difinisjoner her. Fordi Holmenkollbanen har planoverganger så kan det derfor ALDRI bli T-bane. Saken er den at det ikke finnes noen god og klar definisjon, og det må vi bare akseptere uten å begynne å "synse" masse. Enkle 1300-vogner har i svært liten grad gått med konduktør, fordi de ble levert omtrent samtidig med at konduktørene ble tatt bort. Der enkel 1300-vogn har gått mest med konduktør var på Holmenkollbanen etter Midtstuenulykken. Da ble de for første gang satt i rute på linje 15 og da ble det kjørt med konduktør en periode. Ellers var det også billettsalg med konduktør i tunnelen mellom Nationaltheatret og Majorstuen før sperrene kom. Sperrene kom på slutten av 1970-tallet. Ellers hadde også T-banen billettsalg på toget. På Skullerud var det i mange år togføreren som solgte billetter.

Må si meg enig med Nils Carl. Ta Londons Piccadilly line som et eksempel.
Store deler av linjen går ikke i tunnel, hverken mot Cockfosters, Rayners
Lane eller Heathrow.

Hvis noen klarer å finne ut at 1300-vognene ikke var t-banevogner, da skal jeg gå og få tilbake skolepengene mine. De er tegnet og (om)bygget som t-banevogner for bruk på t-banestrekninger. De har aldri vært beregnet eller brukt for noe annet, f.eks. for sporvogns-/gatetrafikk. Teknisk var de i praksis identiske med øst-t-banevognene. Eneste viktige forskjell er hvor strømtilførselen kommer fra, ovenfra eller fra siden.

Siden du er språklig bevisst, Roar, hvorfor skriver du konsekvent "t-banevogner" o.l. med liten t all den stund 'T-banen' er et egennavn? Ville du skrevet nsb-vogner?

Er du sikker her, Svein? T-bane er et egennavn. Det er vi enige om. Men er ei t-banevogn det? Neppe. T-banevogn er ikke det og skal derfor ikke i utgangspunktet har stor forbokstav.
Jeg finner ikke t-banevogn i ordlista mi, men ordene kan sidestilles med Norge og norgesglass, norgeskart osv (Tanums rettskrivingsordbok.)

Jeg tror nok det er Roar som her er språklig bevisst!

Igjen, ville du skrive nsb-vogn eller NSB-vogn? Men det er mulig at det forskjell på t-banevogn og T-bane-vogn. Det man i tilfelle gjør, er å forsøke å etablere fellesnavnet 't-banevogn' som da må gjelde i og for seg løsrevet fra T-banen i Oslo.

leser....

Finn-Erik Vinjes Skriveregler har noe om dette, og han gir vel begge rett. I kapitlet store og små forbokstaver, har han en rekke eksmepl på både med og uten stor forbikstav, og bruker uttrykk som "i regelen", "normalt", dvs. at dette er ikke helt normert.

Eksempler med liten forbokstav:

habsbrugerne, tudorene, stuartene, en judas, en krøsus, nordsjøolje, lofottorsk, norgesmester, berlinerkrans, selbuvott, planckkonstant

Eksempler med stor forbokstav:

Oslo-folk, Tromsø-mål, Amerika-tur, Munch-maleri, Planck-konstant

Som man ser, så virker det som om det er bindestreken som bestemmer stor bokstav eller ikke, dvs. hvor mye man vil poengtere egennavndelen.

Som man ser, så virker det som om det er bindestreken som bestemmer stor bokstav eller ikke, dvs. hvor mye man vil poengtere egennavndelen.

Ja, jeg tror bindestreken er vesentlig. Men bindestreken kan også være unødvendig (og utidig) orddeling. Jeg ville skrive amerikafeber og ikke Amerika-feber, oslofolk, ikke Oslo-folk, norgesglass ikke Norges-glass (ikke å forveksle med Norgesglasset). Når ded gjelder NSB-vogner, blir bindestreken nødvendig pga konsonantopphopningen.

På Oslo T-banes web-side står flg.:
Virksomheten har driftstillatelsen fra Statens jernbanetilsyn. Selskapet leier t-banevogner fra Oslo vognselskap og infrastruktur fra KTP og kjøper vedlikehold fra henholdsvis verkstedsenheten og infrastrukturenheten i Kollektivtransportproduksjon AS (KTP). Virksomheten drives fra Tøyen i Oslo. Selskapet overtok drift av T-banen 1. juli 2003. Selskapet fikk i 2007 i oppdrag å gjennomføre konkurranseutsetting av vedlikeholdet på de nye MX-vognene.

På samme sida bruker de betegnelsen tbane. Det virker fremmed, og må være en skrivefeil.?

Roar skrev t-banevogner, og da mener jeg han har gjort riktig.

Mine subjektive følelser tilsier at metroen/t-banen/subwayen i Oslo har navntet T-bane, i Washington DC - Metro, i New York - Subway osv. Tanum er her inkonsekvent. Både metro, subway og t-bane bøyes som hankjønnsord, men T-bane skrives med stor forbokstav.

Her driver jeg flisespikkeri. Tenk, jeg som har så mange "bjelker" i min rettskriving! Jeg reagerte på den måten Roar ble korrigert på. Den var høyst unødvendig.

Lenke: Oslo T-banedrift AS

Jeg reagerte på den måten Roar ble korrigert på. Den var høyst unødvendig. Her kan man visst ikke si mye. Han ble vel knapt korrigert. Han ble spurt, dog med en saklig innvending. Roar har vært korrekturleser på en rekke av NJks publikasjoner en årrekke, så det var absolutt ikke ment ironisk, men jeg spurte ham nettopp fordi han som jeg skrev er språklig bevisst.

Siden du er språklig bevisst, Roar, hvorfor skriver du konsekvent "t-banevogner" o.l. med liten t all den stund 'T-banen' er et egennavn? Ville du skrevet nsb-vogner

Dette er jo egentlig bare en bagatell.
Jeg reagerte på at du feilaktig pirket på Roar med undersetningen "Siden du er språklig bevisst, .." for så å skrive (med andre ord) hvorfor gjør du konsekvent denne feilen. Roar er tydeligvis språkbevisst her.

Jeg synes det er en utingt at en bruker forumet til å rette/kommentere andres språk og rettskriving. Vi pedagoger bør ikke bruke forumet til læringsarena i norsk.

Den enkelte selv bør imidlertid selv tilstrebe best mulig språkføring.

Denne diskusjonen synes ikke å føre til hverken gjensidig forståelse eller enighet i forhold til tredjepartens innblanding, så jeg takker for meg her. Stillingen mellom Roar og mer konstaterer jeg at forsatt er 1-1 - og jeg tror ikke Roar mister nattesøvnen av mitt spørsmål. Dessuten er jeg ikke pedagog.

På samme måte er det også med jernbanerelaterte ord og betegnelser. Det skal f.eks. være robeltraller med liten r når navnet brukes som fellesbetegnelse, men Robel-tralle med stor når man deler det med bindestrek og eventuelt vil poengtere leverandørens navn. På samme mæte er det med folkevogner, trillebårer, oslotrikker, men Volkswagen-biler, Trallfa-trillebårer, Oslo-trikkens vogner.

Uklartheten eller debatten går vel egentlig om man betrakter T-banen som et egennavn kun, eller om man også operer med 't-bane' som et fellesnavn. Hvis man så gjør, er jeg helt enig i at t-banevogner er kurant. Men for meg virker 't-bane' kunstig og som en slags kortform for 'tunnelbane'.

Men for meg virker 't-bane' kunstig og som en slags kortform for 'tunnelbane'.

Tamum (1983)T-bane, -n (tunnelbane).
Hva annet skulle t-en stå for?

At T-banen (legg merke til n-en på slutten) i Oslo også er et egennavn, er vi enige om. Oslo T-banedrift AS er også egennavn. Jeg tror ikke t-bane er egennavn, men jeg tror det kun er en kortform. Egennavn blir vel heller ikke bøyd i form og tall?

Lenke: Oslo T-banedrift AS

Bind VI av Norsk Riksmålsordbok (Oslo 1995) spalte 2371 angir stor T i alle oppslagsformer, også i mer sjedne former som T-baneungdom og å T-bane, dvs. reise med T-banen.

Derimot bruker de liten t i en del av de originale eksemplene fra norske aviser og skjønnlitteratur:

"husmødrene satt og gråt ned i plastbæreposene på t-banen" (Reinertsen)

"t-banevogna humpet mykt og behagelig mot byen" (Haukås)

Så konklusjonen er nok at dette som så mye annet i norsk språk er opp til brukerne, eneste krav er å være konsekvent.

Når det gjelder T-benstek og T-bjelke, så er det ingen valg. Stor T - basta!

Men "t-banevogn" og "t-banevogner" er uansett ikke noe egennavn. Derfor skal det skrives med liten forbokstav, på samme måte som trikk/trikker, buss/busser, lokomotiv/lokomotiver, bil/biler osv.

For meg er det avhengig av hvilke dyr vi snakker om.

MX3000, T1-4, samt T5-8 etter at innvendige stoppknapper og førersalg av billetter forsvant mener jeg skal refereres til som T-banevogner med stor T.

Hvis man også ønsker å inkludere Holmenkollbanevogner, Kolsåsbanevogner, 451 og 452, for ikke å snakke om t-banevogner som har kjørt i andre land, så blir det riktig med liten t. Eller man skriver forstadsbanevogner.

Jeg vil også skrive kolsåsbanevogner, holmenkollbanevogner etc. med liten forbokstav da disse sammensatte ordene ikke er egennavn. Skriver du derimot Kolsåsbanens vogner, Holmenkollbanens vogner etc. skal det være med stor, for da brukes disse banenes egennavn.

MX3000, T8 osv. er litrabetegnelser, og skal skrives slik de er bestemt. Det varierer fra materielltype til materielltype om det skal være bare store forbokstaver eller blanding. Dessuten om det skal være mellomrom eller ikke. I svenske loklitra er det ikke mellomrom, men det er dette i norske. Eks: MX, Rc4, Dm3, El 14, Di 3.

Jeg beklager at jeg dro igang denne debatten med mitt spørsmål til Roar. Saken har nemlig ingen vinner. Ut fra henvisningen til Språkrådet og det jeg fant hos V.E.Vinje, kan vi trygt si at stillingen fortsatt er 1-1, 2-2 eller 9-9 for den saks skyld, og at begge "parter" kan henvise til ulike autoriteter og argumentasjonsrekker.

Så dermed er det vel bare å finne andre ting å krangle om....

Jeg synes dette var en helt OK debatt og på ingen måte noen krangel. Litt ulike meninger må vi vel tåle.

Hyggelig at du ser det slik.

Fordi t-banevogner ikke er noe egennavn men derimot det som vi på barneskolen lærte var et fellesnavn. NSB-vogner, dvs. med bindestrek, skal ha store. Det går ikke an å skrive nsbvogner i ett ord. Hadde forkortelsen inneholdt vokaler, kunne det gått. AS Ofotbanens vogner, men ofotbanevcgner.

I følge Kunnskapsforlagets Norsk rettskrivningsordbok skal T-bane og T-banestasjon skrives med stor T.

Javel! Dette og et innlegg fra DCH kan jo være oppklarende, selv om det for meg virker ulogisk. Der er jeg helt enig med Roar. For meg blir det kunstig at en bruker stor forbokstav på et fellesnavn som T-banevogn(er).

Er det noen som vet om Språkrådet har hatt noen uttalelse om dette?

Jeg kan ikke huske at språkrådet har befattet seg med det, men i dette tilfellet ville de nok ha nøyd seg med å tilrå ett eller annet, og ofte bruker også de ordbøkene som kilder i slike spørsmål.

Men noen normering blir det kanskje ikke. Jeg retter 6-700 stiler hvert år og kan slå fast at i løpet i det siste årene er reglene for stor og liten forbokstav kommet helt ut av kontroll blant landets 17-19-åringer.

Det er interessant for ortografien har jevnt over bedret seg mye etter at det ble slutt på håndskrevne stiler. Tidligere var det ikke måte på i hvor mange varianter "interessert" kunne skrives. Nå skrives ordet stort sett alltid "interessert".

Der en ser flest tilfeller av feil bruk av store og små forbokstaver må være navn på dager og måneder? Alt dette skrives korrekt med liten forbokstav. Likeledes nasjonaliteter, også dette skal skrives med liten forbokstav, norsk, svensk, dansk, kinesisk osv.

Ellers er det det vi allerede har vært inne på, at man feilaktig tolker sammnsatte ord som egennavn fordi førsteleddet når det står alene er et egennavn, f. eks. volvoer, bergensere, trondheimsfolk, grandiosaspisere.

Vi ser ellers at en del tekstbehandlingsprogrammer, bl.a. Word og T9-funksjonen på mobiltelefonen, ofte legger inn store forbokstaver etter punktum automatisk, selv om dette ikke alltid er korrekt på norsk. F.eks. i forbindelse med datoer. Skriver du i en SMS med T9-funksjon "tirsdag 18. mai" kan du være nesten sikker på at "mai" feilaktig kommer med stor forbokstav.

På Språkrådets hjemmeside vises det til rettskrivingsvedtak 84.29 om T-skjorte, T-forma og T-bane med stor T.

"T-formet" må nødvendigvis skrives med stor T fordi man her sammenligner utseende på en bestemt gjenstand med en bokstav som ser annerledes ut i minuskel- (liten) versjon. Hvis du skal til bakeren og bestille en kringle er det litt forskjell om du vil ha den B-formet eller b-formet, ikke sant?

Begrepet "T-banen" kom til Oslo fra Stockholm og Sverige (t-banan). På svenske nettsider finner man det vekselvis skrevet med både stor og liten forbokstav.

Fra min side er det bare en påpekning til rettskrivingsvedtaket, som for det meste omhandler stor eller liten bokstav før bindestrek. Selve vedtaket fra 1984 har jeg ikke sett, men de anbefalte formene finnes på hjemmesiden. Det fremgår at det i mange tilfeller er valgfrihet, slik som a-menneske/A-menneske, b-film/B-film. Andre har bare en anbefalt form, slik som a-bombe, a-ending, A-vitamin, D-dag, i-land, T-bane.

Lenke: Språkrådets rettskrivingsvedtak 1962-2003

For meg vil alltid forskjellen gå på bruk, ikke vogntype. Den store forskjellen mellom T-banen og de vestlige forstadsbanene var ikke vognene, den store forskjellen var at det aldri var salg av billetter i vognene, på T-banen måtte du kjøpe billetter før du gikk ombord.

I forkant av de store vognbestillingene til t-banen ble det anskaffet to prototypvogner, nr. 1 og 2, senere omnummerert til 451 og 452. Etter at prøvekjøringene var ferdige ble disse sendt til Avløs og deretter alle sine driftsdager brukt på Kolsåsbanen, fortrinnsvis på rushtidsavganger. Det er ingen tvil om at også disse to prototypene var t-banevogner, til tross for at det aldri har gått i ordinær rutetrafikk på Oslos østlige banenett. De hadde derimot de samme faciliteter som Kolsåsbanens øvrige vogner med tanke på konduktørsnoprer, stoppsignaler osv.

Dette er jeg ikke enig i.

SH

Definisjon på 'T-banen' er uinterssant siden det er et egennavn for et opprinnelig østlig forstadsbanesystem i Oslo. Når man offisielt begynner å omtale de vestlige banene i Oslo for 'T-bane', er for meg uklart, men det finnes det sikkert sterke meninger om her.

Det var vel en glidende overgang, men det skjøt fart etter at vestnettet fikk 1300-vogner i trafikk.