Takk for oppklarende svar fra dere begge, og debatten fra forrige måned ga tilleggsopplysninger.
Det er små detaljer som skiller, f.eks. at noen cm forskjøvet servicepunkt på noen B7-vogner gir underlitra 6.
Plansjen som Vidar viser til burde bli mer kjent, skulle jeg akkurat til å si da jeg så den på NSBs nettsider.

Det er små detaljer som skiller, f.eks. at noen cm forskjøvet servicepunkt på noen B7-vogner gir underlitra 6.

Dette stemmer da slettes ikke, B7-6 angir at vognene er utstyrt med UIC-overganger (vamlig gummivulst) i den ene enden, og de spesielle SIG-overgangene i den andre.

Takk for det. (Er man redd for å dumme seg ut, blir man aldri klok).

En liste over underlitra og deres betydning hadde vært interessant. Materielldatabasen kan vel ikke fange opp dette. Og NLM blir jo utdatert etter en tid.

Materielldatabasen kan vel ikke fange opp dette.

Det burde den i hvert fall kunne. Det går an å legge inn kommentarer, men det er muligens bare på nivået for konkrete vogner/lok.

En liste over underlitra finnes på Wikipedia.

Lenke: http://no.wikipedia.org/wiki/NSB_B7

Forholdsvis opplysende, men ikke fullstendig når vi ser på bruken av litra og de forskjellige vognene opp gjennom tidene, og heller ikke like nøyaktig og presist i alle detaljer. Ut fra oversikten virker det som at 27020 ikke har litra B 7-5, mens om 27012 påståes det at den er en B 7-5, noe den aldri har vært.

Da oppfordrer jeg deg til å korrigere wiki-artikkelen.

Generelt: Det finnes en rekke jernbanerelaterte artikler på Wikipedia, noen ok, andre ganske upresise. Siden Wikipedia brukes av flere og flere som sannhetskilder, er det viktig at jernbanestoffet holder tilstrekkelig kvalitet. Jeg oppfordrer alle som "vet noe" og oppdager feil eller mangler på wikiartikler om å ta seg tid og bry med å heve kvaliteten.

Noe av det beste med jernbaneartiklene på wikipedia er grafikken over banestrekninger. Ikke alt er korrekt der heller (f.eks. er sidesporet til Muruvika lagt fra Hommelvik istedet for fra Hell), men disse kartene gir god informasjon og er pent utført.

Dessverre, det vil jeg ikke prioritere. Det er nok annet å drive med. Beklager så mye.

Mitt svar til deg lenger opp i tråden dreide seg om forskjellen mellom B 7-4 og B 7-5.

Hva litra B 7-6 angår, så er det følgende å si:

Litraen B 7-6 angir at det er tale om en B 7-vogn med UIC-overgang i den ene enden.

Av vognene av litra B 7-6 finnes det imidlertid to varianter:

1) Vognene 27026-27028 er identiske med litra B 7-4-vognene, men har til forskjell fra disse UIC-overgang i den ene enden.

2) Vognene 27037, 27038, 27047, 27048 og 27049 er ombygd fra vognene som ble levert som AB 7 (type 1) 24704, 24705, 24701, 24702 og 24703. Som følge av dette er tverrveggen mellom de to storroms passasjeravdelingene plassert litt annerledes, slik at den ene av seterekkene kommer på motsatt side av denne i forhold til 27026-27028. Dette er derfor vogner som adskiller seg litt fra B 7-4, men som for øvrig er identistisk med disse, men med det unntaket at B 7-6 til foskjell fra disse har UIC-overgang i den ene enden.

Håper dette er oppklarende.

B7-6 og B5-6 har vel nå også betydning at vognen er for allegikere?

Det stemmer nok ja.

Nå roter jeg det vel enda mer til: Hvorfor skal vi ha "vanlig" vogn (B7-4), vogn for reisende med dyr (B7-5) og i tillegg en "forbudt for dyr"-vogn (B7-6)?

Jeg trodde at man ikke kunne ta med seg hunden i vanlige vogner.

Forøvrig er det min mening at F7 burde være med i alle tog. I det minste en halv, eller en kvart.