Forumbanner975 NJK NJK Forum NJK NJK Forum
Om Forum Forskningsavd. Materielldata  Stasjonsdata  Stedsdatabasen  Brodatabasen  Nyheter  Fotosamlingen  Logg inn 

Logg inn Fordel som innlogget Hjelp Driftsmelding Rommets bruksvilkår Fildeling | Rom: Romoversikt Gammelforumet

«Plattformen »: Åpnede tråder | Trådtopper | Nyeste | Flere rom: Alle nyeste | Serier

Visning av en hel tråd i Plattformen    

Stivrammetendere ·60 Bjørn Hall 10. sep. 2012 kl.0743 #135290 Vist 870 ganger Lik innlegget
 

Trigget av en blanding av generell jernbaneinteresse og MJ har jeg følgende spørsmål.
Hvor mange stivrammetendere kom det egentlig til Norge med stortyskerne?
Bakgrunnen for spørsmålet er følgende:
I typebladet for tp63 (trykk 750a), datert 1.7.48 er det angitt at 10 lok har stivrammetender, men ingen loknummer er angitt.
I sin artikkel om stortyskerne i PS31 angir Thor Bjerke også at det var 10 lok m/stivrammetender.

I sin artikkel om stortysker(e) med stivrammetender i PS 76 angir Steinar Snøtun at det var 15 lok med denne tendertypen.
Dette er også det antallet som oppgis i "Damplokboka".

Så tilbake til mitt spørsmål: Hvor mange var det egentlig?
Kunne ikke NSB telle i 1948 eller hva?

Bjørn Hall

Stivrammetendere Jan Arne Rødland 10. sep. 2012 kl.1225 #135321 (#135290) Vist 767 ganger Lik innlegget
 

Jeg har et typeblad for type 63 datert 1.1.1964 som også oppgir 10 lok med stivrammetendere.

Et gammelt hefte jeg har, Loco Profile nr. 18, German Austerity 2-10-0, gir en kort beskrivelse
av tendertypene, inkl. byggeår. Stivrammetenderen 4T30 ble bygget i perioden 1941-42 mens
boggitenderen 2'2'T30 ble bygget i perioden 1942-46. Uten å gi noe loknummer for hvilke lok
som fikk hva må vi kunne slutte at det er de eldste lokene som hadde stivrammetender. Laveste
loknummere er ikke nødvendigvis de eldste lokene. Lok 52-217 har, iflg trykk 750, byggeår 1943
mens 252, 324 og 4755 har 1942. 660 har byggeår 1944.

  Loknr. Stortysker Peder Figenbaum 10. sep. 2012 kl.1235 #135322 (#135321) Vist 765 ganger Lik innlegget
 

Blokker med loknr. ble gitt den enkelte produsent ved tildeling av ordre. Det er vel rimelig at en stor lokfabrikk jobbet seg raskere gjennom bunken enn en mindre tilvirker.

Mvh P.

    Stivrammetendere H. Lindholm 10. sep. 2012 kl.1255 #135325 (#135322) Vist 752 ganger Lik innlegget
 

Det er vel høyst sannsynlig at stivrammetenderne og wannentenderne kunne byttes om hverandre uten endringer av førerhuset på maskinen. Dermed må vi anta at tenderne ikke alltid fulgte det loket de var levert med opprinnelig.
For andre loktyper har NSB tildels oppgitt i typebladene at bestemte loknummer har hatt avvikende tendertyper, men siden de ikke gjorde det for type 63 må vi vel anta at tenderne relativt enkelt kunne byttes rundt og at de ikke ønsket å bruke ressurser på å holde oversikt over hvilke lok som hadde hvilken type tender til enhver tid.

Vi må vel kunne gå ut fra at NSBs maskinavdeling var i stand til å telle også på 40- og 50-tallet, men opplysningen om at 10 lok har stivrammetender sier faktisk ikke noe om hvor mange slike tendere som virkelig fantes i Norge, bare om hvor mange som var i bruk. Hvis man snur på det kan det tas som en indirekte opplysning om at det bare fantes 64 wannentendere og at NSB (naturlig nok) prioriterte å bruke disse, slik at 10 lok til enhver tid måtte ha stivrammetender.
På den annen side virker det ikke så veldig sannsynlig at det skulle blitt sendt hele 5 ekstra tendere til Norge. Dog ble vel noen av lokene sendt ut av Norge igjen før krigen sluttet - kan det tenkes at noen av disse ble returnert uten tender?

Men hvor er kilden til opplysningen om at det fantes 15 stivrammetendere i Norge?

      stivrammetendere Bjørn Hall 10. sep. 2012 kl.1606 #135342 (#135325) Vist 710 ganger Lik innlegget
 

Helge
Som deg tror jeg at de aktuelle personer i NSB kunne telle, og jeg tror vel at å bytte stivramme-/wannentendere mellom lokene kunne gjøres uten noen forandringer på lok/tender.
Ekstra tendere har jeg liten tro på. Om noen lok ble returnert uten tender har jeg ikke minste anelse om.

Personlig tror jeg at de som oppererer med 15 stivrammetendere har "Damplokboka" som kilde, men kildematerialet for boka har jeg ingen peiling på. Skulle jeg driste meg til en antagelse så måtte det være at kildematerialet er så uoversiktlig/ ufullstendig at man fort går seg vill i det.
Jeg tenker da på at bilder + notater +++ resulterer i at man sitter igjen med 15 dokumenterte lok som har hatt stivrammetender, men det er høyst mangelfull dokumentasjon på når de forskjellige lokene gikk med det.

Det jeg håper og tror er nå at SES & Co finner ut av det.
Bjørn

        stivrammetendere Jan Arne Rødland 10. sep. 2012 kl.1650 #135349 (#135342) Vist 695 ganger Lik innlegget
 

Ettersom lokene jo ble bygd på mange forskjellige fabrikker, og tenderne kanskje på andre er bytte av tendere mellom lok høyst sannsynlig.
Det kan igjen bety at det finnes foto av mer enn 10 lok hos NSB med stivrammetender uten at det beviser noe som helst hva totalantall angår.

          Stivrammetendere Herman 10. sep. 2012 kl.2218 #135390 (#135349) Vist 619 ganger Lik innlegget
 

Det dreier seg om krigslok, så det gir mening å sørge for at lok og tendere går om hverandre så langt som praktisk gjennomførbart.

At det dreier seg om krigslok innebærer også at det er en reell mulighet for at det over tid blir flere tendere enn lok.

Jeg er usikker på hvorfor overføldige tendere skulle havne i Norge, men jeg ser muligheten for at det kan ha dukket opp det noen mente var en en god grunn til å sende noen tendere til Norge.

stivrammetendere, tilleggsoplysninger Bjørn Hall 10. sep. 2012 kl.1321* #135327 (#135290) Vist 742 ganger Lik innlegget
 

Etter at jeg startet denne tråden ble jeg klar over at i tråden ”Hva lok er dette”, som egentlig dreier seg om lok type 61,havner man etter hvert på tema tendertyper for stortyskere.

I et innlegg >Tendertyper for ''stortyskere'' i Norge Erik W. Johansson 23. juni 2009 kl.0029< skriver Erik bl. annet ” Femten lok hadde stivrammetendere av type 4T30 - Bauart Florisdorf”<

I et av sine innlegg i denne tråden >Tendertyper for ''stortyskere'' i Norge Thor Bjerke 23. juni 2009 kl.0759< skriver Thor Bjerke bl. annet > I et udatert notat fra maskinavdelingen, som er satt opp etter at de to tenderne er avgitt til roterne, er følgende tenderdata oppgitt ”Stivrammetender, 10 stk <


Jeg har ingen problemer med å se at tenderbytter kan medføre at totalt 15 lok på et eller annet tidspunkt har hatt stivrammetender.


Men mitt opprinnelige spørsmål er fremdeles: Hvor mange stivrammetendere var det egentlig? Kunne ikke NSB telle i 1948 eller hva?

  stivrammetendere, tilleggsoplysninger Svein Sando 10. sep. 2012 kl.1402 #135332 (#135327) Vist 735 ganger Lik innlegget
 

Da får vi håpe at Erik ser dette, for jeg tror det var han som skrev teksten om type 63 i Damplokboka. Jeg kan selvsagt se i egne notater av hva jeg har liggende i mappa på type 63, men det skjer tidligst sent i kveld en gang.

    stivrammetender, tilleggsopplysninger Bjørn Hall 10. sep. 2012 kl.1608 #135343 (#135332) Vist 696 ganger Lik innlegget
 

Og da lener jeg meg tilbake og satser på at SES & Co finner ut av det med tid og forskningsstunder.
Bjørn

      Stivrammetendere Erik W. Johansson 10. sep. 2012 kl.1847* #135347 (#135343) Vist 704 ganger Lik innlegget
 

Her kan jeg lene meg tilbake og garantere at jeg ikke har fremskaffet opplysningene. Imidlertid er jeg sikker på at vi har en kilde som oppgir hvilke lok som hadde stivrammetender i 1950, i og med at "Damplokomotiver i Norge" har fotnoten med følgende opplysning: "I 1950 gikk følgende lok med stivrammetender: 52.324, 1100, 1101, 3113, 4830-4839, og 5839. Muligens også lok 5116, men dette kan ha fått slik tender ved et tenderbytte på et senere tidspunkt." Dette tror jeg er hentet fra dokumentet som avgir lokene fra Direktoratet for fiendtlig eiendom til NSB.

Ellers husker jeg at vi fant en del feil i NSBs dokumentasjon om "stortyskerne". Thor Bjerke hadde mye kontakt med Tyskland om dette - tror vedkommende der het Hinze. Dessverre har vi ikke noe felles kildearkiv for boken, men det er nok noe vi bør sørge for å opprette.

        stivrammetendere Bjørn Hall 10. sep. 2012 kl.1722 #135350 (#135347) Vist 687 ganger Lik innlegget
 

Siden dette for meg startet med jakten på underlag for ombygging/ detaljering av en HO-modell har jeg nå også tatt en tur i annet jeg har i bokhylla.

Og på side 76 i "Damplokomotiver på Norske spor 1940 - 1970 finner jeg et bilde av 4835. Hvis bildeteksten er korrekt er bildet tatt på Dovrebanen i 1948 - og da var loket utstyrt med wannentender.

Og da er jeg tilbake på tanken om at "et eller annet sted" har det gått i ball med notater og listeføringer. Og om dette er i et Direktorat eller hos NSB har jeg ingen formening om.
Men om dere kunne finne ut av det hadde det jo vært fint
mvh Bjørn

          Stivrammetendere Erik W. Johansson 10. sep. 2012 kl.1857 #135366 (#135350) Vist 680 ganger Lik innlegget
 

Det var antakeligvis ingen andre loktyper hvor NSBs typeblader var mer uetterrettelig enn for krigslokene. Jeg kan tenke meg at denne jobben med å utarbeide disse typebladene var nokså vanskelig etter krigen. Tysk dokumentasjon kan f.eks. ha blitt ødelagt ved sabotasjen mot NSBs administrasjonsbygning i Oslo. På slutten av 40-tallet vet jeg også at enkelte lok nærmest var å betrakte som byggesett, og det ble en reell problemstilling for NSBs maskinavdeling å avgjøre hvilken del av loket som nummeret skulle følge. Det ble besluttet at nummeret skulle følge rammen. For minst et lok av type 63 - husker i farten ikke nummeret - innebar det omnummerering da dets barreramme ble utrangert og erstattet med en plateramme fra et kondemnabelt lok.

Det var også på slutten av 40-tallet at et større antall "stortyskere" ble sendt til svenske lokfabrikker for revisjon og forbedring. I og med at flere lok av samme type og uten NSB-historikk ble revidert samtidig, ville det ikke være usannsynlig at lok og tendere kan ha byttet partnere. Vi vet bestemt at andre lok enn dem som er opplistet med stivrammetendere i 1950, har hatt slik tender både før og senere.

Vi må finne frem de kildene som ble benyttet i "Damplokomotiver i Norge". Det er nødvendig at vi gjør den jobben, slik at dette verket kan bli stående som selvstendig kilde. Vi vet at det er noen feil i boken, men jeg tror den generelt holder et høyt nivå mht. kildekritikk. Vi var fire om å skrive boken, og vi hadde mange og lange diskusjoner om hvilke opplysninger vi kunne stole (mest) på.

            Stivrammetendere Olaf Bjerknes 10. sep. 2012 kl.2122 #135383 (#135366) Vist 641 ganger Lik innlegget
 

Ellers står det en del om dette i boken Deutsche Kriegslokomotiven 1939-1945 fra Verlag Franckh

              Stivrammetendere Thor Bjerke 10. sep. 2012 kl.2152 #135386 (#135383) Vist 633 ganger Lik innlegget
 

Som Erik skriver finnes en god kilde på dette fra 1950 . På det tidspunktet var en del tenderer avgitt til rotere. Har ikke data for hånden nå.

            Stivrammetendere H. Lindholm 10. sep. 2012 kl.2249 #135395 (#135366) Vist 611 ganger Lik innlegget
 

"På slutten av 40-tallet vet jeg også at enkelte lok nærmest var å betrakte som byggesett, og det ble en reell problemstilling for NSBs maskinavdeling å avgjøre hvilken del av loket som nummeret skulle følge. Det ble besluttet at nummeret skulle følge rammen. For minst et lok av type 63 - husker i farten ikke nummeret - innebar det omnummerering da dets barreramme ble utrangert og erstattet med en plateramme fra et kondemnabelt lok."

Der er vi muligens på vei mot svaret?

I og med at 74 lok ble offisielt overtatt av NSB i 1950, men noen lok allerede før dette var blitt kannibalisert for å få ett brukbart lok ut av to (eller flere) defekte, så gir det mening at det da kunne finnes flere tendere enn maskiner.
Finnes det noen oversikt over nummer på de lokene som var igjen i Norge våren 1945? Hvis noen ble kannibalisert må det jo ha vært flere enn de 74 som er registrert som overtatt i 1950.

Et annet forhold som muligens kan ha ført til en overregistrering av antallet stivrammetendere er at de fra tid til annen ble byttet rundt på lokene, og at man dermed fikk en viss "Tordenskjolds soldater"-effekt.

        Stivrammetendere Herman 10. sep. 2012 kl.2219 #135391 (#135347) Vist 610 ganger Lik innlegget
 

Opererte man med samme pris på stivrammetendere og Wannentendere?

          Stivrammetendere Jan Arne Rødland 10. sep. 2012 kl.2340* #135401 (#135391) Vist 588 ganger Lik innlegget
 

Fra heftet jeg refererte til tidligere i tråden:

Kost (heftet trekker tallene noe i tvil):
2'2'T30 - DM 19.500-20.000
4T30 - DM 25.000

Både materialbruk og timebruk var lavere for wannentenderne.
De tok også større forråd.

Stivrammetendere - litt kildesitering Svein Sando 11. sep. 2012 kl.0124 #135407 (#135290) Vist 600 ganger Lik innlegget
 

Jeg har nå sett gjennom alle kopier og notater jeg har på type 63 fra "Dampredaksjonen", en bokkomité som vel holdt på i 12 år før vi i 1987 klarte å få ut Damplokomotiver i Norge. Jeg finner ikke det nevnte dokumentet fra DSB fra 1950 som kulle liste opp de 15 lokene med stivrammetender, så det dokumentet må noen andre i redaksjonen sitte med.

Derimot fant jeg et dokument som jeg tror er det samme som Thor Bjerke henviser til i PS 31. Det er nemlig udatert og usignert antagelig fordi man bare har kopiert de første to sidene i et åpenbart lengre dokument. Notatet har følgende påskrift øverst i venstre hjørne på første side:

NORGES STATSBANER
Hovedstyret
Maskinavdelingen
J.nr.
Om tenderne står det følgende:

Opprinnelig hadde vi undenstående 4 forskjellige tender
typer for disse lok.
Av type K2'2'T26 hadde vi imidlertid bare 2 stk. Disse 
ble overført som tendere for rot.plog type 3 (hvorav 2
stk. ble innkjøpt uten tendere). Herved ble antall
tendertyper redusert til 3. Av tendertype K2'2'T34
har vi bare 1 stk.
                  Kasse-      Halv-        Halv-
                  formet      rund         rund
                  stiv-       boggi-       boggi-
                  ramme-      tender       tender
                  tender
10 stkr. 61 stkr. 1 stk. K4T30 K2'2'T32 K2'2'T34 Kullbeholdning 8 t 10 t 10 t Vannbeholdning ca 30 m3 32 m3 32 m3 Tomvekt 22,5 t 18,1 t 20,2 t Tjenestevekt 60,5 t 60,1 t 62,2 t Hjuldiameter 1000 mm 960 mm 960 mm.

Det er synd at datoen er ukjent. Av teksten kan man antagelig datere det til senest 1951, antagelig enda eldre, for dokumentet starte med "NSB har 74 stk. av disse lok,". Fra 11.1.1951 hadde NSB nemlig bare 72 slike lok, og i praksis bare 72 siden 1948 - se mer om det lenger ned.

Uansett opereres det i hvert fall med 10 stivrammetendere. Summen er 74 (10 + 61 + 1 + 2 til roterende ploger).

Det var 5133 og 5321 som avgav tendere til roterende ploger. Kjelene til disse to lokene ble forskriftsmessig uttørret 8.11.1947. Ett år senere er det anført i et av Hovedstyrets grafiske lokoversikter: "Lok hensatt, bare ramme." I et Had-notat datert 7.12.1950 står det at lokene foreslås utrrangert fordi lokene er totalt ribbet og bare rammene står igjen. Det anføres også at tenderene ble i sin tid gitt til roternede ploger type 3. Formell utrangering skjedde 11.1.1951. Lokene kan ha mistet tenderne sine allerede ved uttørringen i 1947, siden lokene fra det tidspunktet ikke ble brukt lenger.

Det er ingen ting i disse verkstedprotokollene som tyder på at noen andre 63a-lok ble ribbet og hensatt før 1954, da lok 4837 utrangeres fordi den har barreramme. Dvs. det er bare rammen som utrangeres og resten av loket, dvs. kjel og antagelig også tender ble lagt over i rammen til lok 5113. Loknummeret følger rammen.

Det ble altså tilført Norge 74 lok av type BR52. Verkstedprotokollene jeg henviser til virker å være ført fra under krigen og framover ut fra rekkefølgen lokene er innført, nemlig omtrent i ankomstrekkefølge til Norge. Kun 4 lok står i disse oversiktene. (For BR57 er det derimot flere lok enn det NSB overtok i 1945.)

Betegnelsen type 63 ble tatt i bruk lenge før 1950, slik Damplokomotiver i Norge kan gi inntrykk av. I et brev DC Trindheim distrikt datert 23. januar 1946 står det: "... av de 59 lokomotiv av type 63 distriktet for tiden disponerer." Ingen annen lokttype har vært så tallrik, så det er uten tvil BR52 som omtales som "type 63". Et notat fra DC Kristiansand datert 11. april 1945 (sic!), altså FØR freden, har overskriften "Driftserfaringer og forandringer som bør foretas på nye og allerede byggede lokomotiver av type 63". Teksten som følger henviser åpenbart til BR52, f.eks.: "På K4T30 tederen mangler beskyttelse for termometeret."

  Stivrammetendere - litt kildesitering H. Lindholm 11. sep. 2012 kl.0200 #135411 (#135407) Vist 589 ganger Lik innlegget
 

Dette oppklarte i grunnen ganske mye.

Det fremgår jo klart at det totale antall lok i Norge av denne typen ved krigsslutningen var 74, hvorav noen lok (i følge en tidligere tråd) ennå ikke var losset, og som det var noen viderverdigheter med å få i land.
Av disse 74 lokene ble tydeligvis alle formelt overtatt av NSB (typebladet datert 1971 lister opp 74 stk), men enkelte av dem var åpenbart hensatt før 1950 og dermed aldri i bruk under NSBs formelle eierskap.

Spørsmålet om kilden for antallet 15 stivrammetendere er allikevel ikke besvart. Kanskje det bare er så enkelt som at det på grunn av tenderbytter har vært totalt 15 forskjellige lok som en eller annen gang har hatt slik tender, men ikke mer enn 10 samtidig?

Typebladet for roterende plog type 3 (datert 1948) har forøvrig påskrift om at plog nr 6 og 7 har "Tender fra lok type 63, lok nr. 52217 og 524755".
Da dukker neste spørsmål opp. Disse plogene er oppført med byggeår 1944. Det er oppført separat byggeår for tenderne, og disse byggeårene samsvarer med byggeårene for de to lokene de fikk tendere fra (hhv. 1943 og 1942). Hvorfor ble disse to plogene levert uten tendere? Var noen lok muligens allerede hensatt, slik at man hadde tendere stående? Lok 217 og 4755 må i så fall ha fått tendere fra andre lok, for de ble utrangert først mange år senere.
Plog nr. 5 av samme type er oppført med samme tenderdimensjoner, og her er plogen oppført med byggeår 1943 mens tenderen har byggeår 1942. Fikk kanskje denne plogen også en tender fra et lok av type 52, men muligens allerede under produksjonen ved Henschel?

    Stivrammetender på type 63 og plog type 3 Svein Sando 11. sep. 2012 kl.0758* #135416 (#135411) Vist 590 ganger Lik innlegget
 

Nå har jeg ikke notatene fra i natt foran meg, så det blir litt på husken dette:

Jeg la også merke til den påskriften i typebladet for roterne at to av de hadde tender fra 217 og 4755. Mitt eldste typeblad for dette var datert 1966, men det virker som du Helge har et typeblad fra 1948? Av den kilden jeg siterte var det to andre lok som avgav tendere til plogene, så det må enten ha skjedd en ombytting på et senere tidspunkt eller at man har blandet sammen hvilke lok som avgav tender. Her må det mer granskning i kildene til, om de kan gi noen pekepinn. Og helst flere kilder. Thor sitter kanskje på museet på et mer rikholdig materiale i dag enn vi gjorde på 1980-tallet?

De notatene jeg har viser at det skjedde noen bytter av tendere for 63-lok. Jeg har dokumentering på drøye 5 slike. De papirene jeg har viser at man var mye mer opptatt av lok med barrerammer og platerammer, og at det siste var å foretrekke, mens problemstillinger med stivrammetender vs badekartender er det ikke spor av i det materialet jeg har tilgang til.

Jeg foretok en notering av hvilke lok som det finnes dokumentert hadde stivrammetender en eller annen gang i driftsperioden, og jeg tror jeg kom en mellom 5 og 10 slike, de fleste fra fotografier. Rødlands teori at det var de eldste lokene som fikk stivrammetender støttes ikke av de funnene jeg har gjort. Det kan selvsagt forklares med at fotografiene viser ofte lokene mange år etter leveringen i 1943/45 og at det kan ha skjedd tenderbytte i etterkant. Jeg har imidlertid en annen teori som forklarer listen med de 15 i 1950 og de 10 som andre kilder viser. Listen over de 15 inneholder lokene 4830-39. Bilder viser at mange av disse lokene hadde stivrammetender, så der er det samsvar. Min foreløpige teori er at det var nettopp disse 10 lokene som opprinnelig kom med stivrammetender, men så har noen av dem byttet tender med andre lok i løpet av de fem første årene. "4830-4839" skal da i 1950 bety "lok i serien 4830-4839". Dersom kilden bak listen av 1950 kan framskaffes vil vi komme et langst stykke videre i å vite hva som har skjedd.

Når det gjelder plogene og deres byggeår vs. når de fikk tender, så stod det i det siterte Had-notatet fra 1950 at to av plogene ble levert uten tender. De kan ha stått uten tender noen år for Dunderland-Lønsdal ble ikke åpnet før i desember 1947, så behovet for tre ploger for Saltfjellet var rett og slett ikke til stede de første årene. Det holdt med én i drift om gangen, og trengte maskinen overhaling så hadde de to i reserve, men måtte altså flytte over tenderen. Det er vel nettopp i 1947 at det ser ut som at 5133 og 5321 har avgitt tendere til ploger.

      tendere tp63 og ploger Bjørn Hall 11. sep. 2012 kl.0910 #135421 (#135416) Vist 595 ganger Lik innlegget
 

Totalt uten underlag her jeg sitter, men jeg er rimelig sikker på at det var lok 217 og 4755 som avga 4-kt tendere til roterne i 1947.
"Tittelbildet" i Thor Bjerkes artikkel i PS31 viser nemlig nyrevidert 217 i Sverige med 4-kt tender.
Tenderene fra de to lokene som ble hensatt allerede i 1947, 5133 og 5321, har da sansynligvis blitt overført til 217 og 4755.

Teorien om 10 lok med stivrammetender som siden byttes litt rundt og ender opp med 15 lok som på et eller annet tidspunkt
har hatt stivrammetender er den jeg personlig tror mest på.

Tendere ble byttet rundt på, det vet vi, og det har sansynligvis skjedd oftere de første årene enn senere(?).

Da var det jo av største viktighet å holde flest mulig lok gående.

Sveins teori om serien 4830-4839 høres fornuftig ut, og om den er riktig og dateringen 1948 er riktig på bildet av 4835 på
side 76 i boken "Damplokomotiver på Norske spor 1940 - 1970" viser dette at tenderbyttene kom tidlig. For på dette bildet
har 4835 wannentender.

Bjørn
Forskning er egentlig ganske interesant det, men nå back to work (les "plage elever")

        tendere tp63 og ploger H. Lindholm 11. sep. 2012 kl.1543 #135455 (#135421) Vist 549 ganger Lik innlegget
 

Dessuten er det vel ikke umulig at det forekom tenderbytter allerede før krigsslutt?

Når du skriver "4-kt tender" antar jeg du mener K4T30-tenderen (stivrammetenderen). Tenderne som er oppgitt sammen med de roterende plogene av type 3 er kasseformede boggitendere (K2'2'T26), plogene fikk nok ikke stivrammetendere.

At det ikke var behov for å bruke mer enn en av de tre plogene av type 3 før i 1947 er forsåvidt greit nok, men det virker allikevel litt underlig hvis man bestilte tre ploger men bare en tender fordi man inntil videre bare hadde bruk for en av dem.
For alle tre plogene er dessuten byggeåret for tenderen tidligere enn plogen, så et eller annet rart er det med disse leveransene.
Man bestilte vel neppe tre ploger uten tender fordi man regnet med at det kom til å bli ledige tendere etter defekte damplok? Eller var det allerede i 1943/44 defekte lok som man regnet med at ikke kom til å bli reparert og som man tenkte å ta tendere fra?

          tendere tp63 og ploger Bjørn Hall 11. sep. 2012 kl.1610 #135460 (#135455) Vist 538 ganger Lik innlegget
 

Beklager forvirringen.
Det er de kasseformede boggitendere av typen K2'2'T26 jeg mener.
Det bildet jeg refererer til viser 217 med en slik tender og et annet lok (ukjent) med stivrammetender.
Bjørn

          Tendere til roterende snøploger Torstein Sunde 11. sep. 2012 kl.1720 #135465 (#135455) Vist 535 ganger Lik innlegget
 

Flere av "dovregubbene" som ble bestilt fra Tyskland, ble aldri levert fordi fabrikken ble bombet. Kan det samme ha skjedd med to av tenderne til plogene? Tenderne ble ikke nødvendigvis bygget på samme fabrikk som selve plogene. Eller ble leveringen av disse tenderne nedprioritert i forhold til leveranser som var viktigere for den tyske krigsmakten?

          tendere tp63 og ploger Svein Sando 11. sep. 2012 kl.1742 #135470 (#135455) Vist 535 ganger Lik innlegget
 

Eller var det allerede i 1943/44 defekte lok som man regnet med at ikke kom til å bli reparert og som man tenkte å ta tendere fra?

Det vi kan si, er at BR52 til å begynne med ikke var så veldig populær i Norge på grunn av kriseløsningene. De var jo der fra dag 1 lokene kom til Norge. Nevnte skriv fra DC Kristiansand i april 1945 inneholder en lang liste over ting som må forbedres på loktypen, og da var ennå ikke alle lokene levert. Innfasing av de siste lokene mener jeg skjedde så sent som i juni 1945, altså ETTER freden. Loktypen ble imidlertid påkostet utbedringer.

Det kan hende at man i denne prosessen før 1950 tenkte at man ikke trengte å påkoste alle 74 lokene forbedringene, og at et par lok kunne brukes som reservedellager for hele 63-flåten.

Når så to av plogene kom uten tender, bevisst eller at det bare ble slik, passet det greit at man lot to av lokene være reservedelslok, og puttet nettopp de to odde tenderen (K2'2'T26) over på plogene, og flyttet tenderne fra de to hensatte lokene i 1947 over på de to som måtte avgi tendere til plogene. Jeg tipper at disse to lokene hadde badekartender.

Kjelene fra de to hensatte lokene inngikk også i reservedelslageret og fikk hovedrevisjon ganske raskt. Dermed hadde man også to byttekjeler slik at lokrevisjonene kunne gå raskere. Byttekjeler var et allerede innarbeidet prinsipp hos NSB for en rekke lokttyper.

            tendere tp63 og ploger Thor Bjerke 11. sep. 2012 kl.1819 #135473 (#135470) Vist 528 ganger Lik innlegget
 

Roter 5 kom med tender. De to som NSB fikk fra Belgia etter krigen bestilte NSB uten tendere såvidt jeg husker.

              tendere tp63 og ploger H. Lindholm 11. sep. 2012 kl.2152 #135504 (#135473) Vist 507 ganger Lik innlegget
 

Jeg ser nå at jeg i min grenseløse enfoldighet har gått ut fra at roter 5, 6 og 7 ble bestilt bygget for og levert direkte til NSB. Slik behøver det jo ikke være.
NSBs roterende snøploger av type 3 var en type som Henschel bygget ganske mange av. En del av dem finnes fortsatt rundt omkring i Europa, noen av dem på tyske museer.
Vet man noe mer om hvorfor, hvordan og når disse tre roterne kom til NSB? Ble de muligens egentlig bygget for andre mottagere som av forskjellige grunner ikke lenger hadde behov for dem eller kunne motta dem? i så fall er det jo ikke så rart at de tenderne som de fikk i Norge ikke ikke ble bygget og levert sammen med plogene.

Henschel bygget forøvrig sin siste damproter i 1943. Det skyldes sannsynligvis det store bombeangrepet i oktober 1943 som la store deler av Kassel i ruiner. Roter nr. 5 er i typebladet oppført med fabrikant Henschel og byggeår 1943. Roter nr. 6 og 7 er i typebladet oppført med fabrikant Henschel/Les Ateliers Metallurgiques og byggeår 1944.
At Henschel også er oppført på nr. 6 og 7, selv om fabrikken i Kassel ikke kan ha bygget dem, kan kanskje skyldes at Henschels fabrikasjon ble flyttet til andre steder i de okkuperte områdene og/eller at konstruksjonen var Henschels.

"De to som NSB fikk fra Belgia etter krigen bestilte NSB uten tendere såvidt jeg husker. "

Nr. 6 og 7 er oppgitt bygget i 1944, men du skriver at de kom til Norge etter krigen. Det kan muligens skyldes at det i løpet av sommeren 1944 skjedde en del ting i området Frankrike/Belgia/Nederland som gjorde det litt komplisert å levere slikt i henhold til bestillingene?

                tendere tp63 og ploger Thor Bjerke 11. sep. 2012 kl.2225 #135510 (#135504) Vist 506 ganger Lik innlegget
 

Jeg er ganske sikker på at plog 5 ble skaffet til Nordlandsbanen. Nummer 6 og 7 var neppe fullført i 1944. Det finnes en del om anskaffelsenr, og de ble levert fra Belgia. Tror det var i 1948.

                  tendere tp63 og ploger H. Lindholm 12. sep. 2012 kl.0101 #135518 (#135510) Vist 496 ganger Lik innlegget
 

Men det oppgitte byggeår 1944 må jo ha kommet fra et eller annet sted - kanskje fra fabrikkskilt som var produsert på et relativt tidlig tidspunkt? Spesielt interessant blir det hvis de faktisk ikke ankom Norge før 3-4 år senere. Spørsmålet da er jo når NSB bestilte dem.
At de aktuelle eksemplarene, enten de opprinnelig var bestilt av NSB eller av noen andre, ble påbegynt bygget i 1943 eller 1944 er vel sannsynlig siden de var av en type som i utgangspunktet ble bygget av Henschel. At produksjonen og leveransen ble forsinket er dog ikke overraskende.

                    Tendere tp63 og ploger Thor Bjerke 13. sep. 2012 kl.2204 #135714 (#135518) Vist 412 ganger Lik innlegget
 

Jeg har sett litt på de notatene jeg har om plogene 5-7:

Nr. 5 - DRG 701679 - Henschel 22361/1943 Ankommet juni 1945 sammen med 52.5397 og fem 63a-lok (5397, 5860, 6412, 5810 og 3606). Materiellet inspisert i Oslo d. 29. og 30. juni 1945. "Roter nr. 70 1679. gir inntrykk av å være ubrukt, men noe skadet, antakelig ved ilandsetting." Plogen ble sendt Vst. Kronstad for å gås over og gjøres i stand for bruk på Bergensbanen kommende vinter. Den ble gitt betegnelsen type 3 nr. 5 (brev fra Hst. 23.7.1945 til Dc Bergen). Nødvendige endringer som Bergen ser ut til å ha gjort var anbringelse av sentralbuffer og innbygging av fyrplass. Distriktsplassering Brg på første typetegning. Roter 5 sendt fra Bergen 20.11.1947 til Mo i Rana (brev fra Hst. til Dc. Thm. 9.12.1947). Plogen ble etter krigen solgt til NSB fra Direktoratet for fiendtlig eiendom for kr 250.000.

Nr. 6 - Henschel 27175/1944 Sendt Vst. Kronstad etter ankomst sommeren 1947. Fikk tender fra 63a 217 (dette loket og 4755 skulle utrangeres, men 5133 og 5321 ble utr. i stedet, tenderne ble imidlertid tatt fra 217 og 4755). (Brev fra Hst. 2.7.1947 til Dc Thm). Tender fra lok 217 ble sendt Bergen 23.7.1947 (oppført i liste over lok som passerer Oslo). Plogen er prøvet i Bergen distrikt 3.-6.2.1947 (må være feilskrift for 1948), tilfredsstillende, men ga erfaringer som vil bli nyttet ved omb. av nr. 7. ved mindre forandringer av lysanlegg, form på skjold og sidevinger m.m. Roter 6 sendt fra Bergen 7.2.1948 til Mo i Rana. Var da prøvet i snøryddingsarbeid i Bergen distrikt 3.-6.2.1948 (brev fra Hst. til Dc. Thm. 19.2.1948). Ombygget til oljefyring 10.1963 Vst. Marienborg.

Nr. 7 - Sendt Vst. Kronstad etter ankomst sommeren 1947. Fikk tender fra 4755. Revisjoner og rep. i Trondheim 1953, 1954, 1964. I Kr.sand 1966, 1969, 1970, 1971, 1972. Overført Trondheim distrikt 5.1.1973. Ombygget til oljefyring 11.1964.

Plogene 6 og 7 omtales i et avisutklipp av ukjent dato:
Fra Belgia er det i dag kommet to nye roterende snøploger til Norges Statsbaner. De skal brukes på Bergensbanen. Plogene ble under krigen bestilt av tyskerne og N.S.B. har fått anledning til å overta dem.

Notat 3.5.1947: Plog nr. 5 har egen tender. De to fra Belgia kommer uten tender. Hensiktsmessig at alle får samme type tender. Plog 5 har type 2'2'T26 med 26 m3 vann og 8 t kull. Denne tendertype skal befinne seg blant de fire tendertypene på type 63. Trondheim har lok 4755 (pt hensatt) og 217 (til HR i Sverige) med slike tendere. Ved at disse brukes reduseres også antallet tendertyper til 63a, en fordel.

                      Tendere tp63 og ploger H. Lindholm 13. sep. 2012 kl.2251 #135721 (#135714) Vist 395 ganger Lik innlegget
 

Takk - dette var i grunnen veldig oppklarende, selv om omstendighetene rundt disse plogenes ankomst åpenbart var ganske rotete.
Slik jeg forstår det var bakgrunnen for at plogene 5, 6 og 7 kom til Norge i praksis det samme som for stortyskerne, de ble anskaffet av okkupasjonsmakten. En del av stortyskerne kom jo åpenbart til Norge (i hvert fall i land) etter krigsslutt. Det som er spesielt med plogene 6 og 7 er at de kom såpass lenge etter krigsslutt.

      Stivrammetender på type 63 og plog type 3 Peder Figenbaum 10. feb. 2016 kl.2331 #221881 (#135416) Vist 280 ganger Lik innlegget
 

Jeg henter opp denne tråden igjen, for jeg har i det siste beskjeftiget meg litt med stortyskere revidert i Sverige 1947-53. I den forbindelse har det dukket opp et bilde som viser at (57) 217 hadde K2'2'T26 ("roter-tender") ved revisjon i Falun i 1947.

Mvh P.

        Stivrammetendere Ole P. Ingebrigtsen 11. feb. 2016 kl.1019 #221889 (#221881) Vist 255 ganger Lik innlegget
 

Ser ut som begge lokene har slike tendere?

          Stivrammetendere H. Lindholm 11. feb. 2016 kl.1036 #221890 (#221889) Vist 252 ganger Lik innlegget
 

Det forreste loket har som Figenbaum skriver en K2'2'T26-tender. Det er en boggitender som ble brukt på mange av de tyske enhetslokene.

Det bakerste loket har "stivrammetender" K4T30. Denne tendertypen hadde 4 aksler i stiv ramme, derav navnet. De er lett kjennelige på avstand fordi vanntanken skråner ned forover på utsiden av kullkassen.

forstørrt181559-S05228-1200-c.jpg

Tender K4T30 i verkstedet Piła i Polen
17. mar. 1990
foto: H. Lindholm
            Stivrammetendere Jan Arne Rødland 11. feb. 2016 kl.1236 #221904 (#221890) Vist 241 ganger Lik innlegget
 

Og tallene "26" og "30" har det noe med vann- eller kullkapasitet å gjøre?

              Stivrammetendere H. Lindholm 11. feb. 2016 kl.1917 #221919 (#221904) Vist 237 ganger Lik innlegget
 

Tallet angir vannkapasiteten. Det er vannbeholdningen som er begrensningen for lokomotivets rekkevidde, siden vannforbruket vanligvis er 4 til 7 ganger så høyt som kullforbruket målt i tonn.

  Type 63 Erik W. Johansson 11. sep. 2012 kl.2200 #135505 (#135407) Vist 523 ganger Lik innlegget
 

Det er interessant det du skriver om at typebetegnelsen 63 var i bruk ved NSB lenge før 1950. Sjefsingeniør Harald Benneche oppga at de ga krigslokene typebetegnelse i forbindelse med overtakelsen, men jeg lurer nå på om de faktisk kan ha planlagt den lenge før 1950?

Nå finnes det for øvrig et NSB-typeblad hvor krigslokene av type 61 og 63 ikke har disse typenummerne. Dessverre har jeg ikke noe kopi av det og husker heller ikke dateringen. Kan det også ha vært slik at driften benyttet typenummere fordi de trengte det, men at Hovedstyret var tilbakeholdne så lenge lokene formelt ikke tilhørte NSB?

    Type 63 Thor Bjerke 14. sep. 2012 kl.1837 #135783 (#135505) Vist 383 ganger Lik innlegget
 

Betegnelsene "type 61" og "Type 63" var i bruk allerede i 1946. Her er scanning av del II i tjenesterutebøkene fra ruteskiftet sommeren 1946:

forstørrt150253-LokOslodistrikt1946-tj-rutebokdelII.jpg

Oslo distrikt lokpark ved ruteskiftet 1946

forstørrt150255-LokThmdistrikt1946-tj-rutebokdelII.jpg

Trondheim distrikts lokpark ved ruteskiftet 1946

forstørrt150257-LokKrsdistrikt1946-tj-rutebokdelII.jpg

Kristiansand distrikts lokpark ved ruteskiftet 1946
      Ingen Dovregubber på Nordlandsbanen Ole P. Ingebrigtsen 14. sep. 2012 kl.2021 #135792 (#135783) Vist 369 ganger Lik innlegget
 

"Dovregubbene" var altså ikke tillatt brukt nord for Hell, noe som muligens likevel taler imot at de 'ekstra' lokene var tiltenkt denne banen?

        Ingen Dovregubber på Nordlandsbanen Hans-Ole Sveia 14. sep. 2012 kl.2041 #135794 (#135792) Vist 358 ganger Lik innlegget
 

Det er flere momenter her:

1) Bruer: En del av disse var vel ikke bygd etter de krav som ble nyttet av NSB før krigen. Det foresvever meg at en del av bruene nord for Hell kan ha blitt bygd etter kravene for belastningstoget av 1899 - dersom jeg ikke husker feil.

2) Akseltrykk og skinnevekter: Det virker som det ble en del vekslende standard på Nordlandsbanen, med skinnevekter på delparseller mellom ca. 31 kg. - 49 kg. Hva som var planen dersom krigen ikke hadde kommet, er jeg ikke sikker på.

3) Dunderlandsbanen: Det tok sin tid før en fikk oppgradert denne. Hadde ikke krigen kommet, ville en på enkelte steder trolig omlagt den med tanke på tracéer o.l. Det tok noen år før bruene var oppgardert eller utskiftet. Siste bruutskiftningen var vel ca. 1957 - om jeg ikke husker feil.

4) På strekningen Mosjøen-Mo i Rana ble det vel mer av løsninger som en ikke ville ha gjort dersom det hadde vært fredstid.

          Ingen Dovregubber på Nordlandsbanen? Erik W. Johansson 14. sep. 2012 kl.2214* #135807 (#135794) Vist 356 ganger Lik innlegget
 

Under krigen var det bare Dovrebanen, Ofotbanen og Østfoldbanen som tålte "dovregubber" - hvorav de to siste var elektrifiserte. Dette kan jo ikke vurderes som statisk - banen kunne jo oppgraderes. Det tok jo heller ikke så mange årene før Di 3 kunne brukes på de fleste dieselbanene. Jeg tror det blir helt feil å avvise bruk av "dovregubber" ut ifra hva som var status på sporet der og da.

            Ingen Dovregubber på Nordlandsbanen? Hans-Ole Sveia 14. sep. 2012 kl.2220 #135809 (#135807) Vist 341 ganger Lik innlegget
 

Jeg er enig i din vurdering.

Samtidig var det vel også begrensninger på Dovrebanen (dersom vi bruker betegnelsen om hele banestrekningen), om vi tenker på strekningen Lillehammer-Otta. Di 3 måtte vel gå der den første tida med reduserte beholdninger? Jeg mener det siste nevnes i en uhellsrapport fra 1950-årene i samband med en avsporing ved Fåberg, der blant annet noen vogner veltet.

              Ingen Dovregubber på Nordlandsbanen? Erik W. Johansson 14. sep. 2012 kl.2223 #135811 (#135809) Vist 342 ganger Lik innlegget
 

Med fare for å starte en debatt igjen, opplyser jeg at jeg med Dovrebanen mente den strekningen som het det da "dovregubbene" var i drift.

                Ingen Dovregubber på Nordlandsbanen? Hans-Ole Sveia 14. sep. 2012 kl.2226 #135813 (#135811) Vist 340 ganger Lik innlegget
 

Helt greit!

            Ingen Dovregubber på Nordlandsbanen? Terje Andersen 14. sep. 2012 kl.2300 #135818 (#135807) Vist 338 ganger Lik innlegget
 

Di3 gikk vel også kun til Mo i Rana i den første perioden.

Terje

      Type 63 Svein Sando 14. sep. 2012 kl.2226 #135814 (#135783) Vist 340 ganger Lik innlegget
 

Betegnelsene "type 61" og "Type 63" var i bruk allerede i 1946.

Som jeg siterte fra i et anent innlegg her, bruke Kristiansand distrikt betegnelse "type 63" allerede tidlig i 1945, hvis meningen med innlegget ditt var å si noe om hvor tidlig vi finner spor av betegnelsene på tyskerlokene.

        Type 63 H. Lindholm 14. sep. 2012 kl.2311 #135821 (#135814) Vist 330 ganger Lik innlegget
 

Men vi ser også at det i disse tre eksemplene bare er Oslo og Kristiansand distrikter som bruker betegnelsen 63, og med 52 i parentes. Trondheim distrikt bruker betegnelsen 52, og i kapitlet om lokenes bruk på banestrekningene står det bare "de tyske lok".

          Type 63 Svein Sando 15. sep. 2012 kl.0714 #135840 (#135821) Vist 328 ganger Lik innlegget
 

Hvis temaet er utbredelse over hele fjøla, så er det du henviser til relevant. Hvis temaet er når betegnelsen type 63 (og 61) oppstod, er første forekomst det interessante.

Jeg vet ikke om så tidlig forekomst som tidlig i 9145 kan gi en forklaring til hvor type 62 er hoppet over? Fantes det tysk materiell av andre typer her da som man regnet med? Hva med de bestilte gubbene som aldri kom? Var de så pass forskjellige fra de opprinnelige at de var tiltenkt eget typenummer?

            Type 63 Ole P. Ingebrigtsen 15. sep. 2012 kl.0926 #135843 (#135840) Vist 327 ganger Lik innlegget
 

Var de så pass forskjellige fra de opprinnelige at de var tiltenkt eget typenummer?

Disse var vel like type 49c? Det skulle jo produseres tilsvarende lok i Norge også, i tillegg til de sju fra Krupp - med tanke på at de som var i produksjon i Norge, endte som reservedeler for resten, kan det neppe ha vært så store forskjeller.

              Type 49d (?) Erik W. Johansson 15. sep. 2012 kl.2304 #135923 (#135843) Vist 311 ganger Lik innlegget
 

Om en fulgte vanlig praksis, ville de nye "dovregubbene" blitt type 49d. De skulle i hovedsak bli lik type 49c, men skulle få Heinl-forvarmere og doble skorsteiner. Det siste innebar en noe større omkonstruksjon av lokenes forende.

            Type 62 og 63 Thor Bjerke 15. sep. 2012 kl.0942 #135845 (#135840) Vist 326 ganger Lik innlegget
 

En mulig forklaring på at type 62 ikke ble tatt i bruk, kan være den som er nevnt i damplokboka (s. 48) om det lille tyske skifteloket tyskerne hadde i Trondheim og at type 62 kan ha vært tiltenkt det.

Det lille loket kom fra Reinickendorf-Liebenwalde-Gross Schönebeck Eisenbahn og var bygget av Hohenzollern i 1901 (fabr.nr. 1439). Det ble i 1940 sendt til Holland og tatt i bruk av et selskap med forkortelsen NTM før det så ble sendt til Norge. Det ble hugget i Trondheim i 1949 etter å ha stått hensatt på Leangen.

              Type 62 og 63 Erik W. Johansson 16. sep. 2012 kl.0150 #135928 (#135845) Vist 310 ganger Lik innlegget
 

Nå må vi ikke glemme at vi foretok et intervju med en primærkilde - sjefsingeniør Harald Benneche. Det var to eller tre av oss som skrev "Damplokomotiver i Norge" som var til stede ved dette intervjuet. Jeg er nokså sikker på at det var Trond Børrehaug Hansen som skrev referatet fra dette intervjuet. Jeg skal kontakte ham og spørre om han kan finne det frem.

Det jeg imidlertid er sikker på, er at han oppgav at type 62 ble hoppet over fordi det var så stor aldersfoskjell mellom "gammeltysker" og "stortysker" og at det kunne tenkes at de ville motta store lok av en annen type fra f.eks. USA eller Tyskland. Nå var Benneche en utpreget ledertype som neppe dvelte ved detaljene, og det skal ikke utelukkes at andre i NSBs maskinavdeling kan ha hatt andre hensikter med å holde type 62 ledig.

En annen sak jeg husker fra intervjuet med Harald Benneche, var hvorfor ombyggingen til oljefyr ikke fungerte så godt på norske lok. Benneche hevdet at det var feil loktyper som ble bygd om. Skulle en ha oljefyr, måtte en ikke bygge om lok med kort fyrkasse. Benneche hevdet at det egenlig bare var de tilligere NHJ-lokene av typene 45 og 47 som egnet seg - de hadde lange, smale kobberfyrkasser.

  Stivrammetendere - litt kildesitering H. Lindholm 12. sep. 2012 kl.1152 #135557 (#135407) Vist 484 ganger Lik innlegget
 

I den gjengitte oversikten over tendere er det noe som ser ut til ikke å stemme.

Det står at både tender K2'2'T32 og K2'2'T34 har vannkapasitet ca 32 tonn.
Det siste tallet angir etter tysk system tenderens vannkapasitet, og den skal da i utgangspunktet være 34 tonn for K2'2'T34. Imidlertid stemmer summen av de oppgitte vektene, og at K2'2'T34-tenderens materialvekt var noe større passer bra.

Kan det tenkes at denne tenderen ble modifisert i Norge slik at den ikke kunne ta mer enn 32 tonn vann? Med to tonn ekstra vann og to tonn økt materialvekt ville det jo blitt et helt tonn økt aksellast i forhold til K2'2'T32-tenderen. Det er jo en kjent sak at NSB - i motsetning til de fleste andre forvaltninger - var livredde for selv små overskridelse av tillatt aksellast.

    Flere data Svein Sando 12. sep. 2012 kl.2216 #135614 (#135557) Vist 446 ganger Lik innlegget
 

Det står at både tender K2'2'T32 og K2'2'T34 har vannkapasitet ca 32 tonn.

Jeg har dobbeltsjekket kilden jeg siterte, og det er korrekt sitat på dette punktet. Det kunne jo vært avskriftsfeil fra min side, men ikke denne gangen.

Det jeg ikke tok med i sitatet kan kanskje være av interesse for de som detaljmåler disse tendervariantene. Slik er fortsettelsen av notatet:

K2'2'T26K4T30K2'2'T32K2'2'T34
Total akselavstand
lok. og tender
18890 mm 18230 mm 19000 mm 19495 mm
Avstand over
buffere (lok.
og tender).
22940 mm 22840 mm 22975 mm 23375 mm

      Flere data Hans-Ole Sveia 12. sep. 2012 kl.2239 #135624 (#135614) Vist 424 ganger Lik innlegget
 

Fint at du tok med fortsettelsen av notatet!

      Flere data H. Lindholm 12. sep. 2012 kl.2259 #135629 (#135614) Vist 433 ganger Lik innlegget
 

Jeg regnet i grunnen med at din avskrift var korrekt. Det er (dessverre) en kjent sak at det forekommer unøyaktigheter i NSBs dokumentasjon.

Jeg har nettopp postet et innlegg i Stensaas' tråd om lengdeangivelser på type 63.
Det jeg fant ut var at NSBs data om de angivelige K2'2'T32-tenderne ikke kan stemme.
Alt som oppgis - unntatt vannbehldningen - passer derimot svært bra med den litt mindre K2'2'T30-tenderen, som dessuten var den vanligste tenderen på denne loktypen i opprinnelseslandet. Det er noen små avvik, men det er bare ca 5 cm på lengdemålene. Det kan ha naturlige årsaker.
Ut fra det jeg har funnet passer i hvert fall ikke totallengden, for lok med både 32- og 34-tender skal ha samme lengde over buffere (tenderne var like lange, og 45 cm lenger enn 30-tenderen).
Diverse tyske kilder oppgir generelt lengde over buffere til 22975 med 30-tender.

        Flere data Thor Bjerke 13. sep. 2012 kl.2218 #135718 (#135629) Vist 412 ganger Lik innlegget
 

Her er et brev fra NSB av 28.07.1950 som lister tendere og rammetyper.

forstørrt150239-Type63brev1950_1.jpg

Brev fra NSB om type 63a med tender- og rammefakta.
foto: Thor Bjerke
          Forklaringen Svein Sando 13. sep. 2012 kl.2329 #135726 (#135718) Vist 397 ganger Lik innlegget
 

Ja, her forklares det vel indirekte hvorfor man opererer med 15 og 10 stivrammetendere. Listen her inneholder 15, men så står det også at dette er en liste som distriktene må sjekke riktigheten av. Dette er altså en forespørsel til distriktene om hvordan virkeligheten er, men med forhåndsinnfylte sannsynlighetsverdier.

            Forklaringen H. Lindholm 13. sep. 2012 kl.2350 #135729 (#135726) Vist 391 ganger Lik innlegget
 

"Dette er altså en forespørsel til distriktene om hvordan virkeligheten er, men med forhåndsinnfylte sannsynlighetsverdier."

Nettopp. Allikevel er det interessant at det allerede i 1948 ble opplyst på typebladene at bare 10 lok hadde stivrammetender. Det var muligens fordi det var et minimumsantall man da var rimelig sikker på?

Det er forøvrig en interessant formulering i siste avsnitt i brevet, hvor det "forutsettes anvendt den opprinnelige nummerering". Når det allerede var foretatt en del tenderbytter ville det kanskje ikke være så lett å vite sikkert hvilke lok som hadde hatt hva da de kom.

I listen er 34-tonnstenderen oppført på lok 5133 som ble hensatt allerede i 1947. Selv om det ikke fremgår av listene tyder jo andre opplysninger på at denne tenderen overlevde helt til slutt, ombygget til oljefyring.

Inntil det motsatte er bevist er jeg forøvrig ganske sikker på at betegnelsen K2'2'T32 for de vanlige wannentenderne er feil, det skal høyst sannsynlig være K2'2'T30. For NSBs folk den gangen hadde dette sannsynligvis ingen praktisk betydning, derfor har feilen bare blitt gjentatt. Siden det bare var disse fire tendertypene som var aktuelle (utenom tenderne til gammeltyskerne, som var helt annerledes) hadde betegnelsen ingen annen praktisk nytte enn å skille dem fra de andre tenderne som var i bruk på type 63.

Utskriftsvennlig

= Forstørr bildet |

«Plattformen »: Åpnede tråder | Trådtopper | Nyeste | Flere rom: Alle nyeste | Serier
Mer om forumet og brukervalg
Logg inn | Glemt passord? | Romvelger gjest Startsiden |
Forumadministrator: webmasterErstatt dette bildet med krøllalfanjk.no | Et nettsted drevet av Norsk Jernbaneklubb - Web-avdelingen © | Denne prosessen har tatt 1.84 sek
I dag 14372 treff på forum10, og 71451913 totalt siden 24.11.2008 23:37. Dagsgjennomsnitt: 12751 treff · Statistikk Siste måned

Forumet STASJONEN – Et virtuelt møtested for jernbaneinteresserte. Her diskuteres både allmenne jernbanespørsmål og foreningssaker i Norsk Jernbaneklubb.