Etter at jeg startet denne tråden ble jeg klar over at i tråden ”Hva lok er dette”, som egentlig dreier seg om lok type 61,havner man etter hvert på tema tendertyper for stortyskere.

I et innlegg >Tendertyper for ''stortyskere'' i Norge Erik W. Johansson 23. juni 2009 kl.0029< skriver Erik bl. annet ” Femten lok hadde stivrammetendere av type 4T30 - Bauart Florisdorf”<

I et av sine innlegg i denne tråden >Tendertyper for ''stortyskere'' i Norge Thor Bjerke 23. juni 2009 kl.0759< skriver Thor Bjerke bl. annet > I et udatert notat fra maskinavdelingen, som er satt opp etter at de to tenderne er avgitt til roterne, er følgende tenderdata oppgitt ”Stivrammetender, 10 stk <

Jeg har ingen problemer med å se at tenderbytter kan medføre at totalt 15 lok på et eller annet tidspunkt har hatt stivrammetender.

Men mitt opprinnelige spørsmål er fremdeles: Hvor mange stivrammetendere var det egentlig? Kunne ikke NSB telle i 1948 eller hva?

Da får vi håpe at Erik ser dette, for jeg tror det var han som skrev teksten om type 63 i Damplokboka. Jeg kan selvsagt se i egne notater av hva jeg har liggende i mappa på type 63, men det skjer tidligst sent i kveld en gang.

Og da lener jeg meg tilbake og satser på at SES & Co finner ut av det med tid og forskningsstunder.
Bjørn

Her kan jeg lene meg tilbake og garantere at jeg ikke har fremskaffet opplysningene. Imidlertid er jeg sikker på at vi har en kilde som oppgir hvilke lok som hadde stivrammetender i 1950, i og med at "Damplokomotiver i Norge" har fotnoten med følgende opplysning: "I 1950 gikk følgende lok med stivrammetender: 52.324, 1100, 1101, 3113, 4830-4839, og 5839. Muligens også lok 5116, men dette kan ha fått slik tender ved et tenderbytte på et senere tidspunkt." Dette tror jeg er hentet fra dokumentet som avgir lokene fra Direktoratet for fiendtlig eiendom til NSB.

Ellers husker jeg at vi fant en del feil i NSBs dokumentasjon om "stortyskerne". Thor Bjerke hadde mye kontakt med Tyskland om dette - tror vedkommende der het Hinze. Dessverre har vi ikke noe felles kildearkiv for boken, men det er nok noe vi bør sørge for å opprette.

Siden dette for meg startet med jakten på underlag for ombygging/ detaljering av en HO-modell har jeg nå også tatt en tur i annet jeg har i bokhylla.

Og på side 76 i "Damplokomotiver på Norske spor 1940 - 1970 finner jeg et bilde av 4835. Hvis bildeteksten er korrekt er bildet tatt på Dovrebanen i 1948 - og da var loket utstyrt med wannentender.

Og da er jeg tilbake på tanken om at "et eller annet sted" har det gått i ball med notater og listeføringer. Og om dette er i et Direktorat eller hos NSB har jeg ingen formening om.
Men om dere kunne finne ut av det hadde det jo vært fint
mvh Bjørn

Det var antakeligvis ingen andre loktyper hvor NSBs typeblader var mer uetterrettelig enn for krigslokene. Jeg kan tenke meg at denne jobben med å utarbeide disse typebladene var nokså vanskelig etter krigen. Tysk dokumentasjon kan f.eks. ha blitt ødelagt ved sabotasjen mot NSBs administrasjonsbygning i Oslo. På slutten av 40-tallet vet jeg også at enkelte lok nærmest var å betrakte som byggesett, og det ble en reell problemstilling for NSBs maskinavdeling å avgjøre hvilken del av loket som nummeret skulle følge. Det ble besluttet at nummeret skulle følge rammen. For minst et lok av type 63 - husker i farten ikke nummeret - innebar det omnummerering da dets barreramme ble utrangert og erstattet med en plateramme fra et kondemnabelt lok.

Det var også på slutten av 40-tallet at et større antall "stortyskere" ble sendt til svenske lokfabrikker for revisjon og forbedring. I og med at flere lok av samme type og uten NSB-historikk ble revidert samtidig, ville det ikke være usannsynlig at lok og tendere kan ha byttet partnere. Vi vet bestemt at andre lok enn dem som er opplistet med stivrammetendere i 1950, har hatt slik tender både før og senere.

Vi må finne frem de kildene som ble benyttet i "Damplokomotiver i Norge". Det er nødvendig at vi gjør den jobben, slik at dette verket kan bli stående som selvstendig kilde. Vi vet at det er noen feil i boken, men jeg tror den generelt holder et høyt nivå mht. kildekritikk. Vi var fire om å skrive boken, og vi hadde mange og lange diskusjoner om hvilke opplysninger vi kunne stole (mest) på.

Ellers står det en del om dette i boken Deutsche Kriegslokomotiven 1939-1945 fra Verlag Franckh

Som Erik skriver finnes en god kilde på dette fra 1950 . På det tidspunktet var en del tenderer avgitt til rotere. Har ikke data for hånden nå.

"På slutten av 40-tallet vet jeg også at enkelte lok nærmest var å betrakte som byggesett, og det ble en reell problemstilling for NSBs maskinavdeling å avgjøre hvilken del av loket som nummeret skulle følge. Det ble besluttet at nummeret skulle følge rammen. For minst et lok av type 63 - husker i farten ikke nummeret - innebar det omnummerering da dets barreramme ble utrangert og erstattet med en plateramme fra et kondemnabelt lok."

Der er vi muligens på vei mot svaret?

I og med at 74 lok ble offisielt overtatt av NSB i 1950, men noen lok allerede før dette var blitt kannibalisert for å få ett brukbart lok ut av to (eller flere) defekte, så gir det mening at det da kunne finnes flere tendere enn maskiner.
Finnes det noen oversikt over nummer på de lokene som var igjen i Norge våren 1945? Hvis noen ble kannibalisert må det jo ha vært flere enn de 74 som er registrert som overtatt i 1950.

Et annet forhold som muligens kan ha ført til en overregistrering av antallet stivrammetendere er at de fra tid til annen ble byttet rundt på lokene, og at man dermed fikk en viss "Tordenskjolds soldater"-effekt.

Opererte man med samme pris på stivrammetendere og Wannentendere?

Fra heftet jeg refererte til tidligere i tråden:

Kost (heftet trekker tallene noe i tvil):
2'2'T30 - DM 19.500-20.000
4T30 - DM 25.000

Både materialbruk og timebruk var lavere for wannentenderne.
De tok også større forråd.