Med svingskive som man er avhengig av skal virke for at stasjonen skal kunne brukes var min første tanke at navnet "Fiklagard" var svært passende....

Svingskiva er faktisk helmanuel. Den må dras sundt med fingeren. Den består av en treplanke med spor oppå, og en jack-plugg som pivot - og strømforskyning. Kostnad: ca 20 kroner.

På skyggestasjoner kan man fikle med fingerne så mye man vil. Alt er tillatt. Rett over Nedre Fiklagard ligger selvsagt Øvre Fiklagard (den skygger for NF). Her er de begge to. Plasseringen er midlertidig i den forstand at etterhvert som banen bygges videre, flytte Fiklagardene lenger og lenger ut.

Heisann Svein.
Jeg ble nysgjerrig på stillverk og funksjon, og kakket på dørene til flere stasjoner for å få en praktisk innføring i virkemåte. Trofors har nå et enkelt stillverk av nyere type. På Hell fikk jeg se den gamle transparenten i aksjon før den forsvant, og på Støren er det mange snedige løsninger. Tipset er derfor å kjøre en tur til Støre, og bank høflig på døra til TXP. Sikker på at du blir tatt i mot like godt som jeg ble :)
Resultatet mitt er et MJ stillverk som fungerer så nært opp til virkeligheten som det praktisk og økonimisk lar seg gjøre :)
Lars

Jan Rune har vært på Støren og tatt masse bilder, og kommenterte det samme som deg at det var mange snedige løsninger der.

For øvrig har vi besluttet å flytte på noen spor på Ørskosen, slik at den stasjonen blir en selvstendig fullverdig stasjon som forbindes med Nedre Fiklagard med ett hovedspor bar. Dermed blir stillverksløsningen enklere. Med et enkelt utstyr (dette er tross alt bare en skyggestasjon) tilstrekkelig til at avgående tog vet hvilket spor avgangsignalet i M gis for, samt et par dverger den motsatte veien for å si i fra når omløpende lok o.l. kan fortsette inne på stasjonen, landet jeg på dette utkastet. Kommentarer om dvergnummerering, farlig togvei o.l. er også tatt inn.

Jeg er fortsatt usikker på om vekselstillerne egentlig trengs (unntatt 4 og 6), siden togvei eller dvergveistillerne jo legger dem.

Hvordan er trafikken fra spor I-VII og ut på skiva og tilbake tenkt regulert? Muntlig med TXP?

/LF

Ja, muntlig. Dette er MJ. Det kunne man godt tenkt seg for utkjør også, så egentlig er det i MJ-sammenheng og trafikkspill bonus om vi setter opp et fysisk dvergsignal(etterligning) også.

Antar du med "farlig togvei" mener "vanskelig togvei". Det mangler markering av dette signalet på innkjørsignalets mast.

Instruksen for NSI63 sier at vekselstillerne (bl.a.) skal brukes for å legge tilbake veksler man ikke får kontroll på innen en viss tid ved legging av togvei/skiftevei.

Stusser egentlig litt på at dere vil ha en kryssveksel så strategisk plassert. Vanligvis frarådes slike på skyggestasjoner pga. dårlig pålitelighet.

Skal de ikke stå en dvergsignal også i hovedsporet foran Dobbeltkryssporveksel noe jeg ikke kan se

Og er de nøvendig med sentralstilter veksler (4 og 6) etter sporsperra

Og er de vanlig at så mange spor ende opp mot skiva, hadde klart seg lenge med 1-2spor

Har aldri sett at så mange spor ende opp mot en dreveskive i enden av sporene da er de helle mer vanlig nat de fleste sporene går sammen og så har man et felles utrekkspor og så la da et eller to av sporene går til dreiveskiva og man lage en overkjørsingspor fra de sporet som går til skiva og til de andre sporet som ende sammen med resten mot dette uttrekksporet

Jan Erik

Skal de ikke stå en dvergsignal også i hovedsporet foran Dobbeltkryssporveksel noe jeg ikke kan se

Lurte litt også på det, men tenkte at det ikke var nødvendig siden stasjonen har eget uttrekk. Dermed er det gitt at all uttrekking skjer den veien, og ikke ut på linjen.

Og er de nøvendig med sentralstilter veksler (4 og 6) etter sporsperra

I 1:1 sikkert ikke, men dette er MJ. De må stilles fra et sted uansett. Men man kan tenke seg at stillerne er flyttet ut rent fysisk til rett ved vekslene. Skal tenke litt over det.

Og er de vanlig at så mange spor ende opp mot skiva, hadde klart seg lenge med 1-2spor ...

Igjen handler det om plass. Ved å plassere skiva slik, sparer man masse plass i lengden og mange veksler også. Og så er dette som sagt en skyggestasjon hvor det ikke er noen krav til forbildetrohet i det hele tatt. Her tenker man først og fremst ut fra hva som er MJ-praktisk.

Så egentlig var det kanskje dumt av meg å starte denne drøftingen på et 1:1-forum ut fra en slik stasjon.

Så egentlig var det kanskje dumt av meg å starte denne drøftingen på et 1:1-forum ut fra en slik stasjon.

Nei, aldeles ikke - det har vært en interessant tråd å følge med på! :)

Enig

Ja, her vil komme med et "liker", for dette har jo vært en riktig så morsom tråd! I MJ er det bare å gjøre som man vil, selvsgt. Jeg hadde ikke en gang klart å bygge denne stasjonen uten sikringsanlegg.......

/LF

Så egentlig var det kanskje dumt av meg å starte denne drøftingen på et 1:1-forum ut fra en slik stasjon.
Nei, slettes ikke her har vi lært mye nytt og hvordan man kan løse forskjellige varianter selv om dette en MJ, så kan man si på en måte at de også vil være en såkalt sekkestasjon da eller spor i ende enden i stedet for ende i butter så ende de mot en svingskivë

Selv drive jeg tenge mange stasjoner med flere spor på papiruller i målestokk 1 50 og jeg prøve og lage det mest slik de ville blitt derson stasjonen hadde blitt liggene der jeg tegne i fra i virkeligheten og da er de flere steder de ikke er så stor plass grunnet fjell og annet og jeg tegne da sporene tenge signalene og dvergene der jeg vil har samt tegne sporsperre og alt de som høre til dette gjøres av de på papiruller som lime i sammen både i bredden og lengden alt etter hvor stasjon jeg vil har på det og det sted jeg tegne i fra

Nå blir de mere virkligshettro nå du har det på MJ en på papiruller

Noe som er dumt med MJ at du ikke få samme målestokk på kurveradiene som i virkligheten de er for krape kurve på MJ en de er i virkligheten. i virkligheten er det ikke krapere kurve en 180m og de er mye krapere kurve på MJ

Skal man har kurveradius 300 på MJ kreves de stor plass en cirkelkurve på 300m på MJ vil kreve en plass på ca 6,9m

Jan Erik

Noe som er dumt med MJ at du ikke få samme målestokk på kurveradiene som i virkligheten de er for krape kurve på MJ en de er i virkligheten.

Men du MÅ ikke bruke små kurveradier. De av oss som bygger Fremo-moduler holder oss til langt romsligere radier enn "vanlig" MJ. Så vidt jeg husker krever den nye internasjonale FREMO-standarden at minsteradien er 2000 mm, som vel tilsvarer omtrent en 180 meters kurve i 1:1. Mange legger også inn slake kurver på deler av banen rett og slett for syns skyld, og så kan man forsøke å skjule de nødvendige trange kurvene så godt man kan.

Bildet nedenfor viser en Fremo-modul under bygging med en 4000 mm kurve, så vidt jeg husker.

Jeg har visst vært i Fjellstallen en gang jeg også. Et elendig bilde, men bedre enn ikke noe. Eller kanskje bare forvirrende.

Flott!

Morsomt bilde Per H viste.

17. juni 2010 var var betjeningspanelet byttet ut. Da så det slik ut:

Hvordan betjener man et slikt panel? Stillerne virker å være borte?

Betjenes ved hjelp av små trykknapper, funskjon lik som for stillerhendler.

Gammelt og nytt panel er ellers påfallende like. Selve sikringsanlegget er trolig lite endret.

Klåfingertesten på bordet var morsom. Mon tro hvor den hører til?

Ikke rør?

Hele fjellet er lagt i lokal. Sporvekslene kjøres med knapper ute. Selve tavla skal da ikke røres da man ellers risikerer at ting ikke lengre fungerer som tiltenkt
(Ja, det har skjedd)

-Innholdet fjernet administrativt-

Antar du med "farlig togvei" mener "vanskelig togvei". Det mangler markering av dette signalet på innkjørsignalets mast.

Vil det stå på transparenten? Vil ikke det signalet alltid være tent, evt. alltid når signalet viser "kjør"?

Instruksen for NSI63 sier at vekselstillerne (bl.a.) skal brukes for å legge tilbake veksler man ikke får kontroll på innen en viss tid ved legging av togvei/skiftevei.

Jeg antar at det er svar på spørsmålet om det er nødvendig med separate vekselstillere på transparentens nedre del.

Stusser egentlig litt på at dere vil ha en kryssveksel så strategisk plassert. Vanligvis frarådes slike på skyggestasjoner pga. dårlig pålitelighet.

Egentlig er kryssveksler noe herk, men det brukes der det av fysiske grunner ikke er andre løsninger fordi det er for trangt. Men at skyggestasjoner skal være noe mer utsatt enn andre steder skjønner jeg ikke? Eller tenker du med skyggestasjon en stasjon som er skjult og dermed ikke kan overvåkes så lett? Skyggestasjon i denne sammenhengen er en stasjon som ikke inngår i den delen av anlegget som skal ha landskap osv. Se bilde lenger opp i tråden. Den vil i høyeste grad være tilgjengelig for de som skal betjene den.

Vil det stå på transparenten? Vil ikke det signalet alltid være tent, evt. alltid når signalet viser "kjør"?
Det markeres på transparenten med en grå firkant med fem sorte prikker i. Denne tegnes under den nederste lampen i innkjørsignalet.

Den vil i høyeste grad være tilgjengelig for de som skal betjene den.
Ok.

Interessant detalj her at den fjernstilte sporsperren er tegnet på en annen måte enn ved Leangen, og at den har indikatorer for begge stillinger.

Har du bilde av hele transparenten for Stavanger?

Ja, men jeg måtte klippe sammen to bilder i sin tid, da det stod litt trangt til. :-)

Barndomsminnene strømmer på Jon Einar :-)

Takk.

Kan noen forklare hovedlinjesignalet på signal M?

Jeg tror det stod for "Sandnes" og "Verksted"

Jeg tror det stod for "Sandnes" og "Verksted"

Det var min første tanke også, men forgreningen befinner seg jo etter neste hovedsignal (S), og dessuten er det ikke mulig å stille togvei mot Kvaleberget, kun skiftevei.

Et amatørmessig forslag: Hvis man først stiller togvei ut fra Stavanger, og så stiller skiftevei inn på Verksted (R5-R201)? Eller er det en forriglingsmessig ulovlig kombinasjon? Men det er en dverg 216 på signal S. Antar at den er for innkjøring til verksted. Og det er ikke dverg på signal M, så skal det passeres, må vel signalet legges i "kjør"?

Det mest naturlige ville vel vært at det var dvergsignaler langs høyre spor fra signal M til signal S på samme måte som i det venstre sporet, men det er det jo ikke. Da må jo løsningen bli sånn som du sier hvis man skal kunne kjøre i høyre spor til verkstedet.
Var (er?) det ikke noe lignende for kjøring fra Østfoldbanen inn på Loenga? Der var det i hvert fall tidligere (og er kanskje fortsatt?) et hovedlinjesignal for høyre spor for å vise om man skulle over i venstre hovedspor eller inn på Loenga når hovedsignalet viste ett grønt lys. Men på Loenga er det kanskje mulig å stille gjennomgående togvei fra Østfoldbanen til godssporet og videre til Bryn?

Vi ser at det ikke er forsignaler for signalene S og T. Det ser dessuten ut til at det er et tog eller skift på vei i venstre spor fra sporveksel 32 mot signal T/R214.

Det ser dessuten ut til at det er et tog eller skift på vei i venstre spor fra sporveksel 32 mot signal T/R214.

Eller et tog fra Hinna på vei mot signal E. Blokklampa helt til venstre er slukket. Det er lagt togvei helt inn til spor 1 ved stasjonsbygningen.

"Det er lagt togvei helt inn til spor 1 ved stasjonsbygningen."

Ja, der er det nok et tog på vei, men i det andre sporet ligger det togvei eller skiftevei fra spor 3 og ut til hovedsignal T. Feltet mellom sporveksel 32 og hovedsignal C er belagt, og dvergsignal R38 viser signal som tillater kjøring mot venstre i bildet. Det vi ikke kan se er om det er et tog som er på vei ut og som må stoppe og vente ved hovedsignal T for å kjøre mot Hinna når det andre toget er kommet inn, eller et skift som skal til verkstedet.

Svaret på gåten om hovedlinjesignalet befinner seg på panelet, for dvergstilleren i sporet mot Kvaleberget er merket M R201. Man kunne altså stille togvei fra hovedsignal M forlenget med skiftevei forbi dverg R216 direkte.

Over og under de røde togveistillerne ca. midt på panelet er to røde trykknapper for forbikopling av sporfelter. Antar de brukes for å få stilt utkjørtogvei for overlange tog, men hva indikerer de hvite lampene ved disse trykknappene?

Det var vel det jeg amatørmessig også foreslo. Men hvilken stiller betjener man så i tillegg til M R201 for å komme dit? Den som synes å hete CC1 (rød) eller R5 (grønn)? Eller holder det å bare dra M R201 mot venstre? Det er vel en sikkerhetsmessig poeng at man må betjene to på én gang?

Det er et grunnleggende prinsipp for denne typen anlegg at tog- og skifteveier alltid legges med to stillere.

Antar tog/skiftevei forbi signal M til Kvaleberget legges i to trinn - først togvei til "CC1", og deretter forlenges denne med "CC1" og "M R201"-stillerne.

En annen pussig sak her er merkingen av togveistilleren helt til venstre - "M/T E". Hvorfor er den ikke merket "S/T E"? Kan togvei forbi signal S bare legges som en forlengelse av togvei forbi signal M?

..er rett terminologi for dette signalet i dag.

Det er over et år siden denne lange tråden ble skrevet i. Jeg tenkte jeg skulle vise hva den medførte, for stillverket ble faktisk bygget, dog litt modifisert, og ikke fullført (ennå) med alle funksjonene. Men det virker i det viktigste, nemlig å legge ferdige togveier med de røde stillerne. Bildet er i overkant av ett år gammelt:

Stilig.