Jeg har tidligere vist bildet nedenfor av det gamle stillerapparatet som var i bruk på Sokna fra 1962 til 1986. Da kom det fram mye nyttig om bruk og virkemåte. Det er fortsatt litt uklart for meg akkurat hvordan nøklene til venstre og høyre for amperemeteret ble brukt.

Den til venstre antar jeg var for å "stenge" stasjonen og sette den i gjennomkjør. Hvordan fungerte dette i praksis? Det er jo en trykknapp under nøkkelen, men er det en trykknapp over den også?

Det avblendede hullet til høyre må så langt jeg kan forstå ha vært til nøkkelen til sporsperren og/eller sporvekselen inn til Sokna Dampsag. Dette sidesporet lå i retning Hønefoss, innenfor innkjørsignalet. Det ser ut som det har vært en trykknapp under denne, og kanskje over også? Eller har det vært en kontrollampe her? Når nøkkelen var ute regner jeg med det ikke var mulig å stille hverken inn- eller utkjør i retning Hønefoss?

Jeg lurer også litt på lampe og sort trykknapp under de to ytre togveistillerne. Hvilken funksjon hadde de?

De to helt ytterste sporfeltlampene - a og b - hvordan fungerte de?

Hva slags varsellyder kunne stillerapparatet lage, og når laget det lyd?

Knappen under nøkkelbryterne brukes når nøkkelen skal vris om og tas ut.
Når betingelsene er tilstede, kan man da trykke inn knappen og vri om knappen.
Jeg antar at det var diverse betingelser tilstede før man kunne sette stasjonen i gjennomgangskobling. bla. at begge vekslene lå til hovedspor, at det ikke var frigjort for skifting, at ikke lokalstillerne var frigitt, at det ikke var stilt togveier, samt at kanskje hovedspor måtte være fritt.
Når altså disse betingelsene var tilstede, var det strøm fram til trykknappen. Når man trykket på denne, kom det strøm fram til en magnet som igjen gjorde at nøkkelen kunne vris.
Lampen over nøkkelen lyste når det som nøkkelen gjorde var aktivt.
På fjernstyrte stasjoner var det også en slik nøkkel for stasjonsstyring. Der var det i tillegg en plombert bryter for nødfrigjøring av nøkkelen, samt to lamper: fjernstyrt og stasjonsstyrt. Når fjo sendte kommando for frigiving av nøkkelen blinket lampen for stasjonsstyring en stund.. Da måtte man trykke inn knappen og vri nøkkelen.
Ville man overføre stasjonen tilbake til fjo var det bare å vri nøkkelen tilbake.
Lars

'a' og 'b' er indikatorer for varselfelt. Tog som nærmer seg stasjonen, belegger feltet og varselklokken ringer. Klokken stoppes ved å trykke på den sorte knappen. På strekning uten linjeblokk med sporisolering(som her), brukes den sorte knappen også til å løse ut togveien etter at sistevognskontroll er foretatt.

Lampen over de sorte knappene lyser fiolett når togvei er forriglet, og blinker når det er klart for å løse den ut.

I tillegg til varselklokken er det også en sporvekselklokke. Den ringer når det ikke er kontroll på en eller flere av de fjernstilte sporvekslene, f.eks. når vekselen legges om.

Stilleren som mangler til venstre for nøkkellåsen må være stiller for S.Lås I.

"På strekning uten linjeblokk med sporisolering(som her), brukes den sorte knappen også til å løse ut togveien etter at sistevognskontroll er foretatt."

Javel, skal man trykke to ganger på den sorte knappen? Stillevrk jeg har sett (senest Nelaug) har egen knapp for å stoppe "surra" direkte under lampen, men dette har nok vært på stasjoner der det er strekningsblokk (sporfelt mellom stasjonene/CTC).

"De to helt ytterste sporfeltlampene - a og b" ("surra") er forøvrig bare innkopplingsfelt - lik planoverganger - og ikke "sporfelt" i sikringsteknisk forstand. De forteller txp at tog er på vei inn, men inngår ikke i sikringen av togveien. De indikerer heller ikke for utkjørstogvei.

Mvh P.

"De to helt ytterste sporfeltlampene - a og b" ("surra") er forøvrig bare innkopplingsfelt - lik planoverganger - og ikke "sporfelt" i sikringsteknisk forstand. De forteller txp at tog er på vei inn, men inngår ikke i sikringen av togveien. De indikerer heller ikke for utkjørstogvei.

Betyr det at a og b bare indikerer (=slukker?) når et tog er på vei inn på stasjonen, men ikke når samme felt belegges ved utkjøring fra stasjonen?

Korrekt. Lampene tennes og varselklokka begynner å ringe når toget passerer feltet og frem til txp kvitterer ut med den svarte trykknappen.

Javel, skal man trykke to ganger på den sorte knappen? Stillevrk jeg har sett (senest Nelaug) har egen knapp for å stoppe "surra" direkte under lampen, men dette har nok vært på stasjoner der det er strekningsblokk (sporfelt mellom stasjonene/CTC).

Det er en av forskjellene på stillverkene på strekning med og uten linjeblokk. Er det linjeblokk, er det heller ikke varselfelt, men blokklamper.

Lenke: Utløsning av innkjørtogvei (Rolf Thorstein Wold)

På Nelaug har vi (enn så lenge) ikke linjeblokk mot Arendal, men det er likevel to svarte trykknapper, en for å kvittere ut varselfeltet og en for å løse ut innkjørtogveien for tog fra Arendal.

Jeg stusset også litt på opplysningen om at togveislampa blinker fra toget er kommet inn til txp har løst ut togveien med trykknappen. Det gjør den nemlig ikke her for tog fra Arendal, den lyser fast helt til txp har løst ut togveien.

Men det er sikkert riktig. Nelaug stasjon ser nemlig ut til å ha vært forsøksstasjon for jernbanens unntaksavdeling, seksjon for særløsninger, så at noen ting oppfører seg litt annerledes her enn det som står i læreboka overrasker meg ikke lenger...

Akk ja, man skal passe seg for å generalisere ut fra unntak ...

At det er to sorte knapper kan muligens ha noe med å gjøre at det er/var to innkjørtogveier (fra Arendal henholdsvis Selåsvatn) og dermed (opprinnelig) to varselfelt? Noen som har opplysninger om tilsvarennde på andre avgreningsstasjoner?

Mvh P.

Den vanlige løsningen var én sort trykknapp for hver strekning, men det gjelder for stillverk som er noe nyere enn det på Nelaug.

Har noen et godt bilde av stillerapparatet på Nelaug? Jeg har sett det som ligger på jernbane.net, men det har for dårlig oppløsning til at man kan se detaljer.

Per spør om noen har et godt bilde av stillerapparat på Nelaug. Om dette er "godt" får andre bedømme, jeg håper det er godt nok.
Finn

Takk. Det jeg var ute etter var et bilde der man kan lese teksten på stillerapparatet, til det formålet er det dessverre ikke godt nok.

Interessant dato, forresten. Var det ikke omtrent da det famøse akselbruddet på 73-02 skjedde her?

Jeg hadde faktisk ikke et brukbart bilde av stillerapparatet på Nelaug i samlingen, så jeg tok med meg fotografiopptagningsinnretningen på jobb i natt og gjorde noe med saken.

Tusen takk!!

Det er 14 år mellom dette bildet og det som Finn Holom la ut, men ut over nummerering av stasjon og hovedsignaler var det ikke mange åpenbare forskjeller. Et ekstra spor utenfor spor 6 ser ut til å ha blitt fjernet igjen.

Nei, de store endringene har det ikke vært i senere tid. Om en ser nøye på transparenten (kommer nok ikke frem på bildene), kan en se merker etter stillere og signaler fra den gang da banen til Treungen var i drift, da var det jo også et innkjørhovedsignal D og et utkjørhovedsignal N, samt en S-lås mer enn i dag (8 mot 7).

Når det gjelder sporet utenfor spor 6 som er tegnet inn på Holoms bilde fra 2000, så eksisterer det fortsatt og kan brukes om det trengs (men det gjør det sjelden..) selv om inntegningen er fjernet igjen på transparenten. Jeg ble faktisk litt overrasket over å se den inntegningen, for den kan jeg aldri huske å ha sett "i virkeligheten". Sporet mener jeg ble anlagt en gang på 70-tallet.

Takk for bildet! Jernbaneverkets unntaksavdeling ser også ut til å ha påført lag på lag med endringer på transparenten, så det er kanskje ikke merkelig at det blir litt pussige løsninger ...

Du har ikke et bilde av den litt sære "fjernstyringen" av Arendalslinjen som så vidt skimtes til venstre?

Mvh P.

Ikke pr nå, men i løpet av ettermiddagsvakten i morgen tenker jeg det kan ordnes! Det er forresten på tide å få dokumentert A-lås-systemet - om noen uker er det historie...

Her er apparaturen for kontroll på og frigiving av A-låsene ved Rise og Arendal sidespor. På Rise ble sidesporene fjernet under den togfrie perioden i begynnelsen av september, mens i Arendal er systemet fortsatt i bruk. Dette forsvinner når banen blir fjernstyrt.
Når fører eller skifteleder ringer txp Nelaug og ber om å få frigitt A-låsen, legger txp den hvite stilleren ned og trykker inn knappen. Når nøklene til sporsperrene tas ut, slukker kontrollampa øverst og signaltelegrafen brytes. Når nøklene settes på plass igjen, tenner lampa og txp slår et kontrollsignal på signaltelegrafen for å ha visshet om at kontrollen av sporvekslene er i orden, som det så fint heter.

Takk skal du ha. En elegant liten "fjernstyring", det der!

Mvh P.

Dette er det meste jeg klarer å presse ut av negativet. Ja, det var datoen for en spesiell "signa tur", det var derfor jeg var på Nelaug den dagen
Er nå korrigert med "lagre også original"

HVis du haker av for "Lagre også orginal" så e det en sjanse for at vi ser mer detaljer i bildet enn det vises nå. For nå er bildet ikke bredere enn 900 piksler, og det aner meg at ditt bilde kanskje er større?

Hvet ikke om det kom fra fra andre, men der hvor den Blå lampa blinker før togveien blir utløst, så er innkjørtogveien som regel forriglet i forbindelse med en planovergang som går opp før hele toget er inne på stasjon.

Hvet ikke om det kom fra fra andre, men der hvor den Blå lampa blinker før togveien blir utløst, så er innkjørtogveien som regel forriglet i forbindelse med en planovergang som går opp før hele toget er inne på stasjon.

Og hva skulle være hensikten med dette? Jeg oppfattet Rolf Wolds forklaring på blinkingen ("klar for sistevognskontroll") som riktig.

Da ble bildet straks mer brukbart. Takk!

Jeg skrev ovenfor at vekselklokken ringer når det ikke er kontroll på en eller flere sporveksler. Det gjelder nok ikke for veksler som er frigitt for lokal skifting, slik vi ser i vestenden (til høyre) her. Det indikeres ingen posisjon på disse vekslene så lenge de er frigitt.