En del av vognserien var forberedt som lasarettvogner. Der kunne stolpen mellom de to inngangsdørene fjernes slik at det ble lettere å få bårer inn og ut. Vogntypen (19930 unntatt) hadde 81 sitteplasser i Tyskland. NSB tok de første gang i bruk i påsketrafikken i 1946. Da hadde Forsvaret frigitt fire av vognene, og disse fikk da provisoriske benker av samme slag som ble brukt i G4-vognene.

De vognene som var foreberedt til å være lasarettvogner var faktisk delfinansiert av Deutsche Wehrmacht. Ellers ble de bygget over 1000 stykker av C4i-36, og etter krigen ble de gjenfunnet i mange land.

Eisenbahn Kurier hadde nå i høst (nummer 9 og 10) en interessant artikkel om "Die Eilsugwagen der DRG/DRB" - iltogsvognene som ble utviklet og bygget til de tyske statsbanene fra slutten av 1920-tallet og frem mot krigen. Her er det også en egen rammeartikkel om "Die Lazarettzüge".

I Tyskland var denne vogntype i drift frem til begynnelsen på 80-tallet med litra By(e) 667. Men som viktig vogntype ble de allerede på 60-tallet utkonkurrert av de såkalte Silberling'ene.

Høsten 1974 reiste jeg Darmstadt-Heidelberg med et lokaltog som utelukkende bestod av slike vogner. Det var 8-10 vogner i grønt og en ditto BR 140 foran. Allerede da var tyske lokførere tilvendt skivebremser, slik at hver stopp med dette toget var en liten lidelse.

Dessverre ble det ikke noen fotodokumentasjon av dette - turen gikk i mørke.

Denne hovedvognypen ble produsert over en lang tid, først klinket og efterhvert sveist. De norske B1-bognen var produsert efter at de hadde begynt å sveie. Bildet viser et tog i Moseldalen ved Koblens med en BR 50 og 11 vogner, hvor også en spisevog i juni 1972 rett før strekningen Koblens - Trier ble elektrifisert.

Her er en til