Jeg må få lov til å takke for debatten her, det var mer enn jeg hadde regnet med. Jeg summerer opp det jeg oppfatter som mest interessant for denne engelske overløperen slik: Det er lite som kan si at det var systematisk orden over fargevalg og verksted bortsett fra Marienborg og blå. Å skrape ned gjennom forskjellige lag med maling kan vise litt av hvert men kan være misvisende ved bytte av deler i forbindelse med revisjon og vedlikehold. Rammebrun i fyllingene er nytt for meg og en interessant opplysning. SSs liste over farger og verksted må jeg titte nærmere på. Dette er også interessant og hvis jeg forstår han riktig er meget uoffisiell og et resultat av observajoner/bilder etc. Forstår jeg dette riktig?
Enkelte kommentarer får meg til å tenke på det jeg faktisk vet mer om, fargene på Deltic lokomotivene fra mitt hjemlands ECML. De tre depotene, Finsbury Park, Gateshead og Haymarket hadde sine faste lok over mange år. Londonmaskinene fikk navn etter veddeløpshester, resten var regimenter. Mot slutten, oppsto det friheter med maling og Finsbury Park markerte seg ved å male vindusrammene hvit. Da sjefen sjøl Peter Parker så et slikt eksemplar på Kings Cross, nikket han og dette var da greit. York overtok Delticene som gjensto rundt 1980 og fjernet denne "utskillelsen". Denne OT historie understreker hva noen av dere antyder her, at lokale myndigheter kanskje hadde et lite ønske om å markere sine maskiner med den farge som lå for hånden. Takk igjen for nyttig og meget lesverdige innlegg. Min 236 fra Brimalm skal få røde fyllinger! Andrew

"SSs liste over farger og verksted må jeg titte nærmere på. Dette er også interessant og hvis jeg forstår han riktig er meget uoffisiell og et resultat av observajoner/bilder etc. Forstår jeg dette riktig?"

Fargekodene som Sando lister opp var koder som verkstedkontoret i NSBs hovedadministrasjon brukte på papirdokumenter for å holde de forskjellige verkstedene fra hverandre på revisjonsoversikter og lignende.
Disse fargene ble ikke malt på lokene. Observasjoner og bilder tyder derimot på at dokumentfargekodene og de fargene som i de siste årene ble malt på veiv- og koblestenger ikke hadde noe med hverandre å gjøre.

Når jeg hevdet at fargene på fyllingene i stengene var nokså tilfeldig valgt, med unntak av Marienborg, så var det på grunnlag av samtaler med folk i verkstedene på tidlig 70-tall. Det generelle inntrykket var at et verksted - antakeligvis Marienborg - hadde begynt å avvike fra fargeskjemaet. Da ble det slik at malerne ved de andre verkstedene også følte seg friere. På Grorud fortalte malerne at de brukte de fargene som de syntes passet av det de hadde for hånden - det forelå ingen beslutning fra noen verksmester eller formann.

Ellers må jeg korrigere meg selv mht. konsekvent praksis. Det var ett annet verksted hvor de i en periode var konsekvente, og det var Krossen. Lokene herfra fikk brune fotbrett, gule fyllinger og røde hjulringer. Nå var det ikke så mange damplokene som ble revidert her, så dette fargeskjemaet fikk ikke så stor utbredelse. (Et annet verksted som hadde eget fargeskjema var Kvalaberg, men det var ikke på damplok. Motorvognene i Stavanger distrikt - type 68a og 87 - hadde blå takrenner.)

En del av denne fargesettingen kunne sikkert være nokså fargesprakende, men etter at lokstallsbetjentene hadde pusset loket med spillolje fikk det nok et ganske annet preg.

Når det hevdes at det er riktig å male lok i 60-tallsutførelse i disse litt glorete fargene, så er det bare delvis riktig. Her er en detalj fra lok 288 på Oslo Ø påsken 1968 - det er slik jeg husker de fleste lokene fra denne tiden: