Hovedbanen innførte signalering for å kjøre dobbeltspor en eller annen gang før 1910. Det var en lampe plassert mellom de to forendelampene nede og til venstre for senter i fartsretningen. Når toget gikk på uriktig spor, skulle denne lampen vise rødt lys.

Umiddelbart ser jeg at dette nok hadde betydning for linjepersonalet, som på da på avstand kunne se hvilket spor toget gikk på - ikke så greit å se det i mørke ellers. Det kan også ha vært til hjelp for stillverksbetjeningen, men de skulle i utgangspunktet kjenne til sporbruken på forhånd.

Jeg ser poenget med at linjepersonalet skulle kunne se hvilket spor tog kom på, særlig i mørke. Også i dagslys kunne det nok være er fordel, i en kurve er det ikke alltid så lett å se på avstand selv i dagslys. På den tiden var det jo større grad av pass-på-deg-selv-holdning, og mindre overordnet HMS.

Stillverksbetjening måtte selvfølgelig vite hvilket spor tog skulle komme på. Jeg anser det som en selvfølge at det fantes rutiner for ordrer og kommunikasjon om endret sporbruk på linjen, som det var for endret sporbruk på stasjon.

På bildet under ser vi lampen som ble brukt som for å signalere om toget ble kjørt på riktig eller uriktig spor. Om jeg husker rett, hadde den rødt glass når det ble kjørt på uriktig spor.

Flott bilde!
Lampen er åpenbart en helt alminnelig lampe, maken til de to andre. Sånn var det jo også på damplokene etter at den elektriske belysningen kom, den ekstra lampen som mange lok hadde for ekstratogsignal var maken til de andre.
Det er ikke synlig på dette bildet, men vanligvis hadde alle slike lamper holdere for å sette på farget glass. Noen lamper hadde slike holdere innvendig, kanskje disse er en slik type.