Det er kanskje greit å se hva Jernbanetilsynet selv sier om saken. Se nedenstående nyhetsoppslag datert i går fra tilsynets egne sider. Her står det ganske tydelig hvordan de ser på saken, og man kan slutte å synse, og drive egne spekulasjoner.

Lenke: Hva Jernbanetilsynet sier

I lenken står det blant annet:

"Jernbaneverket har i dag et stort antall unntak fra dette kravet i sikkerhetsforskriften med til dels lang varighet for å kunne rette opp forholdene. På enkelte stasjoner har Jernbaneverket fått opptil ti års unntak fra forskriftskravet."

Med andre ord: Unntaket fra kravet i sikkerhetsforskriften gjelder ikke inntil evig tid. Innen bestemte frister må eier av infrastrukturen gjøre et tiltak, hva enten dette heter plattformforlengelse, nedlegging av holdeplassen eller en avtale med trafikkutøver om forrigling av dører som går utenom plattform eller noe tilsvarende.

Kan setningen i lenken forstås annerledes?

Jeg må understreke at jeg ikke kjenner til hvilke diskusjoner som har foregått mellom NSB og Jernbaneverket i denne saken. Det virker det ikke som om noen av de andre skribentene gjør, heller.
Prinsippiellt er det slik at Jernbanelov med forskrifter beskriver minimumskravene til sikkerhet ved jernbanen, og så er det opp til infrastruktureier og operatører å tilfredsstille kravene.
For NSB vil det kun være ulemper med en ordning hvor enkelte stasjoner har for korte plattformer for de togene som vanligvis går på strekningen. Å løse dette ved hjelp av tekniske installasjoner, som i praksis måtte gjelde alle typer tog som noensinne kunne tenkes å gå på strekninger med for korte plattformer (i praksis alle typer materiell, nytt og gammelt), blir svært kostbart, sannsynligvis tilnærmet umulig å få til å virke på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Alternativet er da å håndtere dette på en manuell måte, hvor konduktørene åpner en eller noen få dører, og slipper passasjerene av. Det krever informasjon, fra togets utgangsstasjon og inntil man har passert vedkommende stasjon. Det går kanskje bra på strekninger med få reisende, men det blir vanskelig å gjennomføre på lange tog med mange reisende, og hvor de som reiser, i prinsipp kan være ukjente med ordningen, og befinne seg hvor som helst i toget, med barnevogn, og rullestol….
I en slik situasjon vil det enkleste og sikreste for en operatør være å avvise andre ordninger enn forlengelse av plattformer, med henvisning nettopp til sikkerhet, og det vil være svært vanskelig for offentlig myndighet å avvise et slikt argument. Men om det er dette som ligger bak her, vet jeg ikke.

Jeg har ingen tro på informasjon som (eneste) ulykkesforebyggende tiltak i slike tilfelle. Det er alltid noen som ikke tar til seg det som gis av informasjon uansett hvor ofte og tydelig den gis...

Viser til lenken. Svaret er ennå ikke tilgjengelig.

Lenke: plattformer