Er du medlem av den amerikanske MJ-organisasjonen NMRA? I medlemsbladet har det gått en artikkelserie om synkronisering av motorer.
I NMRA-s tilfelle gjelder det flere lok som skal kjøres sammenkoblet. Slik jeg oppfatter deg er det sammenlignbart med din situasjon.
Ettersom det er en stund siden jeg leste om det minnes jeg at lokene ikke er elektrisk sammenkoblet men at de er justert individuelt slik at
de kjører synkront.

Jeg er ikke medlem av NMRA, men jeg vil prøve å finne noe om emnet. Driverkene i mitt BM88 sett er ikke elektrisk sammenkoblede, men kan kjøre individuelt, hvis man kobler settet fra hverandre. Felles adresse er 88, individuelle adresser er 87 og 89. I settet er det gjennomgående DCC-ledere og gjennomgående lysforsyning. Dette gir et meget robust strømopptak fra samtlige aksler. I prinsippet kan rullefeltet brukes universelt. Det er jo bare et måleverktøy til å måle drivhjulenes periferihastighet som en elektrisk spenningsverdi [Volt]. Resten er å lage et tabellverk, som kan brukes sammen med det systemet man har, slik at dekoderne kan programmeres så de gir tilnærmet samme hastighetsspektrum på alle aktuelle traksjonsenheter. Erfaringsmessig krever det en tålmodig kone og mye kaffe...!

Ville det ha noe for seg å justere hver av drivenhetene og så justere den ene til å
matche den andre? Slik jeg oppfatter deg har du en DCC dekoder i hver enhet.

Du har to individuelle hastighetsregulatorer som vil kjempe mot hverandre og systemet blir dermed lett ustabilt. Flere løsninger:

1. Koble motorene i parallell og styr dem fra én dekoder. Sikkert ikke særlig aktuelt.

2. Eksperimentér med regulatorparameterne slik at de blir mindre aggressive. Se dekodermanualen kapittel 3.6 under "Tweaking the motor regulation".

3. Gi dekoderne hver sin adresse og bruk "consist"-funksjonen (CV19) for å kjøre dem fra én adresse. Da kan du med CV151 begrense hvor aggresiv den lokale hastighetsregulatoren blir i "consist"-modus.