Dessverre var det ikke en Robel, men en svenskregistrert Volvo med EVN 99 74 9900 561-8 S-INFRA.

Kamera ble montert bak frontvinduet.

Kom det noen penger i statsbudsjettet for 2024? Mye å gjøre, ikke bare med kjøretråden. Det var bare tresviller på den nederste delen så det ut som. Når tresviller passerer 40 års alder, pleier de fleste å være modne for utskifting. Og nå er det over 30 år siden de sluttet å kjøre ammoniumnitrat i storsekk her og da var svillene neppe nye. Ref Numedalsbanen og DVVJ i Sverige.

Det ble bevilget 5 mill i 2023 for "vedhogst" langs banen og det er nå ryddet for vegetasjon mellom gjerdene hele veien fra Notodden til Tinnoset.

For 2024 og 2025 er det tilsammen bevilget 45 mill for opprusting av banen til kjørbar stand med kjørestrøm. Hvor langt man kommer vet enda ingen helt sikkert.

I tillegg er ikke arbeidet med å få en tømmerterminal ved Gransherad oppgitt. Kommer stadig noen drypp om dette i avisa Telen.

Lenke: NJK-Tinnnosbanen

Hvor lang levetid kreosotimpregnerte tresviller har, avhenger veldig av dreneringen. Hvis dreneringen er dårlig, tar det lang tid før svillene tørker opp etter at snøen har gått, eller etter regnvær. Med god drenering tørker svillene opp mye fortere, og aldringen reduseres. Hvis sporet og områdene langs sporet er svært gjengrodd, forsinker dette opptørringen av sviller og ballast.
Slik det så ut på disse opptakene, så lå sporet relativt tørt og godt drenert. Og i det siste er tydeligvis uønsket vegetasjon fjernet.
Trafikken på Rjukanbanen og Tinnosbanen ble innstilt samtidig. Rjukanbanen ble tatt i bruk som museumsbane uten de store investeringene i sporvedlikehold som Bane Nor har anslått for Tinnosbanen. Det ble utført en del arbeider før oppstart, og lagt opp et vedlikeholdspårogram over noen år etter oppstart. Noe tilsvarende burde det være mulig å få til på Tinnosbanen.
Tømmertrafikk tror jeg er en trussel mot Verdensarvens interresser. Det vil kreve en kostbar oppgradering av banen, mye større enn museumstogdrift med forholdsvis lette tog og redusert hastighet.

Tømmertrafikk tror jeg er en trussel mot Verdensarvens interresser. Det vil kreve en kostbar oppgradering av banen, mye større enn museumstogdrift med forholdsvis lette tog og redusert hastighet.

Så langt man kan lese i Telen, er det interesse både fra Kommunen og NiA at det blir mer drift enn et museumstog år om annet.

Nå rustes banen opp til elektrisk drift og det blir et spørsmål om dispensasjon fra forbudet mot kreosotsviller eller å bruke betongsviller, som også må avgjøres.

Videre er det snakk om mulighet for togføreropplæring på strekningen, siden det ikke blir konflikt med trafikk fra annen aktivitet.

Trafikk er vel ingen trussel mehellen velsignelse. Se på Rhätische Bahn sine strekninger som står på den samme listen. Det er moderne jernbaner.

Poenget mitt var at den investeringen som skal til for å oppgradere banen til å tåle tømmertrafikk, noe som blandt annet krever økning av akseltrykket, blir veldig mye større enn den som kreves for å sette banen i stand som museumsbane med nåværende tekniske standard.
Interressen lokalt er nok utvilsomt til stede.
Om og eventuelt når stortingspolitikerne finner plass til en slik investering i Nasjonal Transportplan, er en helt annen sak. Det kan føre til full stans i prosjektet - i lang tid.

For de som har tilgang på stoff i AID-aviser, står det litt i Telen i dag

Lenke: Kreosot sviller