De opprinnelige dørene på 69A hadde en tendens til å blåse opp under fart bl.a. i Liertunnelen. Dette pga. trykkforskjellene når to tog møttes. Derfor brukte man helst 69B med en langt bedre dørpatent til Drammen og 69A til Spilkestad.

Lenke: Digitaltmuseum

69A-sett i 1980. Bemerk nye dører. Kjennes lett igjen ved at de har vinkelformet avslutning på toppen. De opprinnelige dørene var avrundet øverst.

Motstander for motstandsbremsing er også kommet på plass.
For 69A ble motstandsramnene montert på taket av kupé 3, dvs. foran strømavtakeren. Dette fordi plassen på taket over førerrommet ogvkupé 1 ikke var ledig. 69B, C og D fikk motstandsbremser allerede fra leveringen.

Destinasjonsskiltene av metall med rød slrift på hvit bunn og til å henge på midt på vogna forsvant da Oslo-tunnelen ble tatt i bruk.

69A hadde røyking tillatt i motorvognene da de var nye. Dette ble endret til røyking ulovlig etter ganske kort tid. Men skruehullene etter askebegrene forblecsynlige etterpå.

Lenke: Digitaltmuseum

Opprinnelige dører på en 69A styrevogn. Bemerk de grå stengene som er festet til dørbladet og som vrir seg når døra lukkes. Bemerk også teksten Ikke röykere.

Lenke: Digitaltmuseum

Og her motorvogn med dører merket Röykere.

Lenke: Digitaltmuseum

Flotte innlegg med linker til flotte bilder Roar legger ut her!

Varme og ventilasjonsanleggene var opprinnelig veldig standardiserte og veldig like det man finner på type 3 og type 5, uten at jeg har noen forutsetning til å si noe om de to siste vogntyper. Uansett skal type 69 sine varme og ventilasjonsanlegg opprinnelig hatt det som heter omluftspjeld. Dette var spjeld som kunne åpnes, slik at ventilasjonsanlegget sugde inn oppvarmet luft fra kupeén, og varmet den opp ytterligere ved å blåse den gjennom varmebatteriene flere ganger. Noe som gav en raskere oppvarming ved kald vogn, men dårligere luftkvalitet. I dag kalles dette gjerne resirkulasjonsluft.

Omluftspjeldene ble på ett tidspunkt fjernet fra type 69, noen opplysninger om dette?

Endring:
Kommentar til bildet av de opprinnelige dørene på type 69A: Nederste stigtrinn ser også ut til å ha avrundede og buede kanter opp mot veggen på hver side.

Her kjenner jeg ikke alle detaljer. Men på A, B og C var det to bryterinnstillinger, Sommer og Vinter samt Av. Dessuten spjeld som slo om automatisk. Tror dette bare skjedde i stilling Vinter. Man hørte det godt når spjeldene slo om. Særlig ved utetemperatur rundt null slo de ganske ofte om. Man hørte et klakk, og deretter ble det enten sterkere eller svakere ventilasjonslyd etterpå.

Togsettene hadde lett for å bli altfor varme innventig på varme sommerdager. Særlig B-styrevognene. Etter noen år fikk alle A, B og C også innstillingen Sterk Sommervarme.

Særlig styrevognene av B-serien ble som sagt ofte veldig varme om sommeren fordi disse bare hadde to ventilasjonsmotorer mot tre i alle andre vogner.

Settene fikk ellers etter hvert montert flere vinduer med lufteklaffer til å åpne. Fra fire vinduer med luftemulighet i hver kupé økt til lufteklaff i alle vinduer. Se bilde.

69D hadde et annet opplegg. Her er bryterinnstillingene bare Drift og Hensatt.

Lenke: NJK Materielldatabasen

Etter å ha fått 15 togsett i trafikk skulle det bestilles flere. Neste serie, 69B, utgjorde hele 20 togsett, nr. 16 - 35. Det smarteste sett i etterpåklokskapens klare lys ville naturligvis vært å fortsette med det samme og vellykkede konseptet.
I stedet valgte man som kjent å bestille B-serien med styrevogner med bare én utgangsdør på hver side. På denne måten fikk man plass til 15 ekstra sitteplasser, 108, mot 93 i de andre. Planen var at disse 20 skulle brukes på ytterstrekningene, til Mysen og Sarpsborg, Moss, Eidsvoll og Årnes. Strekninger med mindre passasjerutveksling underveis og flere sitteplasser til folk som reiste lengre.

Fotografier av disse settene i trafikk den første tiden viser også at de ble brukt nettopp på denne måten. Men det tok ikke lang tid før alle måtte brukes om hverandre på østnettet og B-settene til Drammen på vestsiden.

Daværende direktør Heiberg er blitt tillagt ansvaret for denne avgjørelsen. Jeg har hørt uttrykket "Heiberg-vogna". Men et mer vanlig uttrykk var nok Haugenstu-vogna. Dette fordi Haugenstua holdeplass etter hvert fikk stor trafikk som følge av utbygging og holdeplassen retning Lillestrøm var lagt sånn at de fleste ble fristet til å velge den bakerste vogna. Dermed ble togene stående der i mange minutter når mer en halve vogna skulle ut gjennom den ene døra i B-styrevogna.
Se bilde.

Da man begynte med gjennomkjøring i 1980 fikk man tilsvarende utfordringer på Oslo S og Nationaltheatret fordi man nå fikk mye av både av- og påstigning ved samme stasjon.

Endørs-løsningen må ha vært en av dest ukloke avgjørelsene ved noen materiellbestilling i nyere tid. Førte til unødig lange stasjonsopphold i den travle Oslo-trafikken.
Da Bergen og Stavanger etter hvert fikk tp. 69 var det lett å avgjøre at B-sett skulle sendes dit. Men likevel ble de fleste gående i Oslo hele sin tid.

Lenke: Digitaltmuseum

Det stemmer at varme og ventilasjonsanleggene også hadde spjeld som skiftet stilling avhengig av bryterstilling og reguleringen. Spjeldene satt i taket over veggen mellom hver kupé og plattform, hvor også ventilasjonskanalene for tak eller gulv delte seg, og spjeldene skiftet mellom hvilken kanal luften skulle tilføres. For oppvarming ble luften tilført gulvkanalene slik at varmluften også oppvarmet veggene under vinduene. Kanalene i tak var kun for tilførsel av "friskluft", og det var forriglet mot oppvarming så lenge friskluft ble tilført kanalene i tak. Spjeldene ble lagt om ved hjelp av trykkluft, hvor et lite stempel beveget seg i en dobbeltvirkende sylinder. Gjennom stempelet gikk det en aksel utformet som en skrue med svært grov gjengestigning, slik at når stempelet beveget seg opp eller ned, roterte akselen ca. 90° og skiftet stillingen til spjeldene med en hørbar lyd.

Styringen av spjeldene var ikke individuell for hver kupé, men la seg over likt for alle kupéer i hver vogn. Sto bryteren i stilling "sommer" lå spjeldene alltid mot ventilasjon til gulv, og de ulike termostatene kunne regulere en jevnest mulig kupétemperatur. Sto bryteren på "Sterk sommervarme" lå spjeldene alltid mot ventilasjon av friskluft i tak, og det var forriglet mot innkobling av varme. Men luften som ble tilført ble hverken kaldere eller tilført i større volum da viftene kun gikk i to hastigheter, som ikke ble påvirket av ventilasjonsanlegget. Akkurat som Roar nevner, var anleggene konstruert slik at det var når bryteren sto i stilling "vinter", at spjeldene kunne skifte stilling automatisk. Det var fortsatt forriglet mot innkobling av varme så lenge spjeldene lå mot ventilasjon i tak, også i vintertemperaturer. Det var en egen termostat pr. kupé som sto for denne omleggingen hvis temperaturen i en kupé ble noen grader høyere enn det det som var målverdien. Hver kupé blir nummerert fra front på motorvogn og fortløpende bakover, slik at f.eks. BS69A endte opp med kupé 4, 5 og 6. Termostatstyringen for varmebatteriet (varmeelementene) til hver kupé, var individuelt styrt med flere termostater. Ulike årsaker kunne påvirke at f.eks. kupé 4 fikk lavere temperatur, og kunne føles noe kald for de reisende som satt der, samtidig som kupé 6 kunne være noe varmere enn det ideelle i et tenkt eksempel her. Sørget den noe høye temperaturen i kupé 6 at denne termostaten la seg over, medførte det at spjeldene la seg over til ventilasjon i tak, samt at all varme via ventilasjonen ble forriglet fra å bli innkoblet, for å få temperaturen ned igjen, fremfor å la varmen sige ut. Dette medførte at samtlige kupéer i vognen ble nedkjølt med friskluft i tak, og kupé 4 som var kald fra før av, ble ytterligere nedkjølt sammen med de reisende som satt der. Jeg har alltid undret på om anleggene hadde fungert noe bedre om det ble benyttet stilling "sommer" om vinteren, og stilling "vinter" om sommeren.

Disse omluftspjeldene skal ha vært slik at de tok inn luft fra himlingslukene i taket på plattformene, og sørget for gjentatt oppvarming av luften i vognen for raskere oppvarming av hver vogn fra kald vogn. Skal vi tolke det Hovedadministrasjonen skrev om saken i 1980, måtte disse legges om ved hjelp av håndtak som skal ha vært plassert over noen av inngangsdørene, men bak dekselet over disse som skjuler dørsylindre og etc. Altså noe tungvint å betjene.

Hvilken serie av 69A var det som hadde røde skaiseter - var det 6-10 eller var det 11-15? De andre hadde sorte skaiseter.

Dette var det ulike varianter av. Flere sett hadde én vogn med hver farge.

Variantene må ha kommet etterhvert. 06-10 hadde i alle fall sorte seter da de kom til Drammen distrikt i 1973.

De fleste som hadde en vogn av hver farge hadde rødt i styrevogna og svart i motorvogna. Eneste som hadde motsatt var 69-08.

Jeg vil gjette på at 11 - 15 kan ha hatt bare røde. Men her er jeg ikke så sikker.

Da er jeg ganske sikker på hvordan det var med seter:

Settene 01-10 ble levert med sorte seter.
Settene 11-15 ble levert med røde seter.

Det var en del seter som ble skåret i stykker, og etter hvert fikk en vogn eller to med sorte seter byttet ut alle sine med røde seter, og de sorte setene ble reserve for vogner med slike seter.

Mulig.

Men de røde setene hadde ikke samme fargenyanse som B og C-settene. A-settene hadde en mørkere nyanse. De senere var mer knallrøde.

Fint bilde i Materielldatabasen av vogn med svarte seter. Førerrommets bakvegg er også den originale. Helt tett og med store vinduer. Ble en annerledes løsning da togsettene mange år senere fikk ATC-utrustning.
Interiørbilde av 69A med de røde setene har jeg foreløpig ikke funnet.

Du har all grunn til å holde fast på din sikkerhet. Du har rett med tanke på hvordan det var med setene som settene var levert med.

Det kunne flagre godt i dørene på 69a i tunnelene ved Hvalstad og Billingstad også. Forholdsvis snart (1974-75?) ble det montert elektrisk styrte låsehaker på dørbladene, men det var tydeligvis ikke nok.