Her er et "nytt" bilde på Digitaltmuseum, men det er neppe fra Valdresbanen:

Lenke: Hvor?

Dette bildet har tidligere vært brukt for å vise sidesporet for omlasting mellom Valdresbanen og taubanen ned til Bagn. Når man forstørrer bildet nå ser man at det ligger to sporveksler i hovedspor, hvorav den ene er rett foran loket. Det nærmeste sidesporet stiger kraftig, noe også terrenget gjør til høyre for restene av det som var Storbrofoss  sidespor ved km. 182,43 da sidesporet lå til en høy rampe på høyre side sett mot Bjørgo.

På meg virker ikke lokomotivet som en av VB nr.1-4 heller, men er ingen kjenner av damplok.

Følger dette tema med interesse!

Endret: Lagt til korrekt navn på Storbrofoss sidespor m. km,  etter å ha slått det opp med Banedata 2004 som kilde.

Loket ser ut til å være et type 9, som godt kan ha vært leid ut utenfor NSB.

Skinnefestene er spesielle her. Er det noen som kan identifisere banen på det?

Har til nå ikke prøvd å gruble ut hvor bildet kan være tatt, annet enn å forsøke og finne detaljer som tilsier at bildet ikke er tatt langs Valdresbanen ovenfor Bagn ved Storbrofoss sidespor, siden det er oppgitt i andre bøker. Nærmest som slik en leteaksjon etter en savnet mann startes med å konstantere at mannen ikke er hjemme. 

Tenker at geografien i bakgrunn kan gi en pekepinne, ved at denne i grove trekk ikke har forandret seg med årene, annet enn endringer i vegetasjonen. Studerer man kartet over terrenget i dette området, ser man at det heller relativt svakt før det går over til å helle veldig bratt ned mot selve Bagn sentrum, derfor ser man heller ikke Valdresbanen fra Bagn sentrum for de lesere som ikke er kjent i disse trakter. Står man i Valdresbanen sitt hovedspor der hvor Storbrofoss sidespor lå, med ryggen mot Tonsåsen stasjon, bør man kunne se rett mot Jukamsknatten i bakgrunn med høyde 830 og høyde 783. Bildet er tatt med litt vinkel på skrå i forhold til banen, og disse knattene kan ha forsvunnet utenfor høyre bildekant. Terrenget vil så helle svakt ned mot venstre, mot Midtre Jukam og høyde 446 og 407, slik det også gjør på bildet. Selve dalsøkket med elva Begna vil man ikke kunne se fra banen. Himmelen og bakgrunnen på bildet er veldig lys og utydelig, men man skimter høydedrag på andre siden av dalen, som kan være åsen mot Hagagrende og Brenneknatten på 848moh. 

Det er helt overkommelig å gå fra Tonsåsen og ned til Storbrofoss sidespor med restene av Tøgbanin, når jeg var der tok jeg dessverre ikke noe bilde av horisonten i bakgrunn i den retningen, og skogen ville ikke ha gjort dette lett, men man kan se Jukamsknatten i bakgrunn. Veien som krysser i planovergang heter Tøgbanevegen, og vises ikke på det gamle fotografiet, men den kan være anlagt senere. Mulig noen her inne har bilder fra samme sted som er litt mer luftigere. Fant ingen på digitaltmuseum når jeg støvet raskt igjennom.

Meråkerbanen???

Jeg har ikke noe umiddelbart svar ... men kan bildet i DM være speilvendt?

Noe som frister å kikke mer på i dag er om terrenget kan stemme med Storvollen langs Rørosbanen. Det sidesporet skal være gammelt (1891), og kan jo ha sett slik ut i sin tid. Er bildet speilvendt, minner det mer med hvordan bilder viser at det ser ut når man ser sørover. 

Ser også av MDB at enkelte lok typ 9 kan ha overlevd omleggingen til normalspor. 

Hva sier lok ekspertene og de som er kjent i disse traktene?  :)

Storvollen, Rørosbanen

På Storvollen er det ikke så bratt på nedsiden av sporet. Jeg får heller ikke bakgrunnen til å stemme.

Mvh Kjetil

Banen synes å ha pukkballast. Det var neppe vanlig på smalsporbaner, men forhold mellom sporvidde og skinnedimensjoner syne å antyde en bane med relativt stor skinnevekt.

Jeg tenkte først på Gisna sidespor på Dovrebanen, men det passer ikke med terrenget i bakgrunnen.

Jeg ser det var en del sidespor mellom Halden og Kornsjø, men terrenget i bakgrunnen er kanskje for høyt for Østfold, men hva med Sørlandsbanen?

Det fantes tidligere et Finlia pukkverk sidespor km 120,97 anlagt under anlegget, dvs. like sør for Jerpetjern tunnel.

Terje

Fotograf oppgis å være Severin Worm-Petersen, og han døde 76 år gammel i 1933.

Loket er jeg nokså sikker på er et normalsporet type 9. Det er et skrånende fotbrett over sylinderpartiet - et nokså sikkert tegn på en Beyer, Peacock-konstruksjon. Hyttefronten er for bred i forhold til kjel til å være et smalsporlok av noen kjent type. Bufferbjelken ser også ut til å ha en smalere del ytterst - også det tyder på type 9.

Bak loket går det noen lave godsvogner før noe som kan minne om en G4, uten at jeg vil være for sikker på det.

Jeg tenker på Gjøvikbanen et sted mellom Roa og Eina, evt Bergensbanen i vestre del av Hallingdal, uten å være mer eksakt enn som så.

Hvorfor Gjøvikbanen? Banen ser ut til å være forholdsvis nyanlagt og bygget med normalspor. Hvis vi i tillegg ikke skal bevege oss alt for langt vekk fra sentrale strøk, peker Gjøvikbanen seg ut. Og fotografen kan meget vel ha betraktet den som jernbanen til Valdres og gitt sine opplysninger utfra dette.

Jeg var også inne på strekningen Jaren - Eina, neppe mellom Roa og Jaren. Der er det for mye dyrket jord.

Terje

Gjerne Jaren og nordover. Men muligens sør for Kutjern? Mine lokalkunnskap i strøket er ikke all verden. Nærmer vi oss noe?

Gjøvikbanen fikk grus enten fra Grua og fra Fiskevollen ved Eina - får ikke det til å stemme.

Ligner ikke på "Kubakkene".
Er Meråkerbanen helt utelukket?

Sporet som går ut nærmest fotografen ser for meg ut til å være midlertidig, og for meg ser det ikke ut til å være noe grustak - ser mer ut til å være et spor for å oppbevare materiell som ikke er i bruk.

Vi ser også en sporveksel til, og den ser for meg ut til å gå inn på et kryssingsspor. Der står det materiell som kan tilhøre et kryssende tog. Kan dette være på en stasjon?

At toget går med type 9 på et relativt solid spor sannsynliggjør at bildet er fra en bane med moderate stigninger. Kan det være noe sted mellom Sunnan og Grong?

.

Nei, det synes lite sannsynlig. Der oppe er det ganske flatt.

Terje

På Meråkerbanen finnes et Pynten sidespor like øst for Meråker stasjon. Men på fotografens aktive tid var Meråkerbanen allerede en bane med mange år i drift. Og toppårene var under 1. verdenskrig.

Terje

Bildet kan også være tatt i forbindelse med opprusting av banen. Gudå-Storlien ble vel opprustet under 1. verdenskrig.

Jeg tror du er inne på noe der. Bildet dukket opp på Facebook for noen dager siden med samme spørsmål om sted, og jeg svarte der at type 9 nok er det mest sannsynlige. Men når bildet ble vist her, og i atskillig bedre oppløsning, så åpner det seg flere muligheter for stedsbestemmelse.

Når det ble snudd tenkte jeg straks på Storvolen, men puken og at dette nok helt tydelig er normalspor, utelukket det seg. Men oppstigningen fra Gudå har endel slike partier, og banen ble opprustet rundt 1916 for blant annet å tåle de tunge type 35-lokene. Funnaviadukten ble bygget nye, og står i dag på Hoem på Gråkalbanen.

Men det er noe merkelig i bildet. Se på sporene som går ut til venstre der det står parkert en rekke M og Mf-vogner. Det virer som sporet stiger oppover for så å flate ut og kanskje falle igjen. Kan dette være en midlertid linjeomlegging?

På andre bilder jeg kan finne av Mf-vogner (Digitaltmuseum) er bremserhuset på høyre side foran. Det er ikke så lett å se om det er første eller andre vogn i slerka som har bremserhus, men om det er den andre så er ikke bildet speilvendt.

En sjekk med Godsvognfortegnelsen fra 1925 så har alle typene (4) bremserhuset plassert slik som på det nå speilvendte bildet. Det vil si at det sikkert at det bildet vi nå diskuterer er blitt rettvendt, mens det første nevnt her, er feilvendt. Det er lett med glassplater, og for så vidt også cellulodifilm, å sette negativet inn feil vei.

Her har jeg litt problem med å oppfatte hvilket bilde som var speilvendt og ikke. Er det bildet på DigitalMuseum som etter din mening er speilvendt eller det som ble speilvendt på forumet?

Min vurdering var at det kommer an på om bremserhuset vi ser er bakerst på første vogn eller fremst på andre vogn. Er det på andre vogn, er det opprinnelige bildet rettvendt.

Min vurdering var at det kommer an på om bremserhuset vi ser er bakerst på første vogn eller fremst på andre vogn. Er det på andre vogn, er det opprinnelige bildet rettvendt.

Nå har jeg blåst opp bildet og hentet ut denne vognslerka, og på meg virker det klart at bremserhuset befinner inni vognkassa, og er plassert på samme sted som typeteningen viser. Altså er bildet i denne vendtheten korrekt.

Det på digitalt museum, det opprinnelige i tråden her, mener jeg er feilvendt.

Det er, slik jeg forstår, NTM som har lagt inn bildet i Digitaltmuseum. De må jo ha fått opplysningene om geografisk plassering fra ett eller annet sted? Uansett om det er speilvendt eller ikke.

Noen som har tanker om det?

Det er flere muligheter for feil her.

Mest trolig er at fotografen selv husket litt dårlig da han etter flere år gikk gjennom negativene sine. Negativet kan også ha ligget sammen med bilder fra Valdresbanen og derfor antatt å være derfra.

Ellers ser vi ofte på sosiale medier at det er noen som veldig raskt kommer med påstander som siden viser seg å være feil - hukommelsen kan være godt, men ikke ufeilbarlig. Slik kan det jo også være med dette bildet.

Nei Valdresbanen er det nok ikke. Den hadde fra starten vesentlig lavere skinnevekt enn det vi ser på bildet, og skinnevektene ble neppe oppgradert før evt etter Staten overtok i 1937.

Terje

Valdresbanen var vel anlagt med 20,5 kg/m-skinner og som ble erstattet av brukte 25 kg/m-skinner fra Vestfoldbanen da den ble omlagt til normalspor. Det er ikke så spinkle skinner på bildet her.

Beste hilsen Henrik B.

Jeg har registrert flere grustakspor på Meråkerbanen, men disse er vest for Gudå og dermed uaktuelle. I årene 1937-39 var det et sidespor ved km 78,56, 300 meter nedenfor Funna viadukt. Det var anlagt for Meråker smelteverk og kraftverkbygging. Kanskje kan det ha vært dette sporet?

I Banedata 2013 står årene 1937-39 for Funna sidespor. Det står også oppgitt et Meråker Bruk sidespor ved km 81,21. Det er like øst for stasjonen som har km 81,08.

Terje

Det like ved stasjonen var kanskje ifb med fabrikkens taubane?

Pressen forteller om en stor kraftutbygging i Funna 1937-39.

Om vi skal tro at det er riktig fotograf, må dette være fra langt tidligere enn 30-tallet. Det er også lite sannsynlig at de brukte type 9 på Meråkerbanen på 30-tallet.

Bildene fra ombyggingen av Funna viadukt viser at det var et stort arbeid. Kan dette være sidespor som ble anlagt pga. dette arbeidet?

Hvis det er det sidesporet jeg nevnte, er det på grunn av kraftutbygging i Funna.

Terrengformasjonene passer ganske så godt med Meråker. Jeg vet det gikk opp en ganske bratt trallebane langs rørgata i forbindelse med Funnautbyggingen på 30-tallet, men har ikke hørt at den var forbundet med jernbanen, men det kan jo være tilfelle.

Aktuell parsell og siktretning filmet fra førerplass:
Hva sier detektivene?

Lenke: YouTube

Jeg har forelagt bildet for Helge Kringtrø, nestor i Meråker historielag, og han sier han ikke er sikker, men at terrenget stemmer med Meråker sett fra hvor Funna renner under jernbanen. Han er imidlertid helt sikker på at sidesporet ikke har noe med Funnautbyggingen å gjøre ca 1936-39. Der gikk sidesporet på sørsida av hovedsporet. På bildet går sidesporet på nordsida, og Helge Kringtrø tror at sidesporet er anlagt i forbindelse med utskifting av Funna viadukt ca 1915, den viadukten som eksisterer den dag i dag på Gråkallbanen.