Ligner ikke på "Kubakkene".
Er Meråkerbanen helt utelukket?

Sporet som går ut nærmest fotografen ser for meg ut til å være midlertidig, og for meg ser det ikke ut til å være noe grustak - ser mer ut til å være et spor for å oppbevare materiell som ikke er i bruk.

Vi ser også en sporveksel til, og den ser for meg ut til å gå inn på et kryssingsspor. Der står det materiell som kan tilhøre et kryssende tog. Kan dette være på en stasjon?

At toget går med type 9 på et relativt solid spor sannsynliggjør at bildet er fra en bane med moderate stigninger. Kan det være noe sted mellom Sunnan og Grong?

.

Nei, det synes lite sannsynlig. Der oppe er det ganske flatt.

Terje

På Meråkerbanen finnes et Pynten sidespor like øst for Meråker stasjon. Men på fotografens aktive tid var Meråkerbanen allerede en bane med mange år i drift. Og toppårene var under 1. verdenskrig.

Terje

Bildet kan også være tatt i forbindelse med opprusting av banen. Gudå-Storlien ble vel opprustet under 1. verdenskrig.

Jeg tror du er inne på noe der. Bildet dukket opp på Facebook for noen dager siden med samme spørsmål om sted, og jeg svarte der at type 9 nok er det mest sannsynlige. Men når bildet ble vist her, og i atskillig bedre oppløsning, så åpner det seg flere muligheter for stedsbestemmelse.

Når det ble snudd tenkte jeg straks på Storvolen, men puken og at dette nok helt tydelig er normalspor, utelukket det seg. Men oppstigningen fra Gudå har endel slike partier, og banen ble opprustet rundt 1916 for blant annet å tåle de tunge type 35-lokene. Funnaviadukten ble bygget nye, og står i dag på Hoem på Gråkalbanen.

Men det er noe merkelig i bildet. Se på sporene som går ut til venstre der det står parkert en rekke M og Mf-vogner. Det virer som sporet stiger oppover for så å flate ut og kanskje falle igjen. Kan dette være en midlertid linjeomlegging?

På andre bilder jeg kan finne av Mf-vogner (Digitaltmuseum) er bremserhuset på høyre side foran. Det er ikke så lett å se om det er første eller andre vogn i slerka som har bremserhus, men om det er den andre så er ikke bildet speilvendt.

En sjekk med Godsvognfortegnelsen fra 1925 så har alle typene (4) bremserhuset plassert slik som på det nå speilvendte bildet. Det vil si at det sikkert at det bildet vi nå diskuterer er blitt rettvendt, mens det første nevnt her, er feilvendt. Det er lett med glassplater, og for så vidt også cellulodifilm, å sette negativet inn feil vei.

Her har jeg litt problem med å oppfatte hvilket bilde som var speilvendt og ikke. Er det bildet på DigitalMuseum som etter din mening er speilvendt eller det som ble speilvendt på forumet?

Min vurdering var at det kommer an på om bremserhuset vi ser er bakerst på første vogn eller fremst på andre vogn. Er det på andre vogn, er det opprinnelige bildet rettvendt.

Min vurdering var at det kommer an på om bremserhuset vi ser er bakerst på første vogn eller fremst på andre vogn. Er det på andre vogn, er det opprinnelige bildet rettvendt.

Nå har jeg blåst opp bildet og hentet ut denne vognslerka, og på meg virker det klart at bremserhuset befinner inni vognkassa, og er plassert på samme sted som typeteningen viser. Altså er bildet i denne vendtheten korrekt.

Det på digitalt museum, det opprinnelige i tråden her, mener jeg er feilvendt.

Det er, slik jeg forstår, NTM som har lagt inn bildet i Digitaltmuseum. De må jo ha fått opplysningene om geografisk plassering fra ett eller annet sted? Uansett om det er speilvendt eller ikke.

Noen som har tanker om det?

Det er flere muligheter for feil her.

Mest trolig er at fotografen selv husket litt dårlig da han etter flere år gikk gjennom negativene sine. Negativet kan også ha ligget sammen med bilder fra Valdresbanen og derfor antatt å være derfra.

Ellers ser vi ofte på sosiale medier at det er noen som veldig raskt kommer med påstander som siden viser seg å være feil - hukommelsen kan være godt, men ikke ufeilbarlig. Slik kan det jo også være med dette bildet.

Nei Valdresbanen er det nok ikke. Den hadde fra starten vesentlig lavere skinnevekt enn det vi ser på bildet, og skinnevektene ble neppe oppgradert før evt etter Staten overtok i 1937.

Terje

Valdresbanen var vel anlagt med 20,5 kg/m-skinner og som ble erstattet av brukte 25 kg/m-skinner fra Vestfoldbanen da den ble omlagt til normalspor. Det er ikke så spinkle skinner på bildet her.

Beste hilsen Henrik B.

Jeg har registrert flere grustakspor på Meråkerbanen, men disse er vest for Gudå og dermed uaktuelle. I årene 1937-39 var det et sidespor ved km 78,56, 300 meter nedenfor Funna viadukt. Det var anlagt for Meråker smelteverk og kraftverkbygging. Kanskje kan det ha vært dette sporet?

I Banedata 2013 står årene 1937-39 for Funna sidespor. Det står også oppgitt et Meråker Bruk sidespor ved km 81,21. Det er like øst for stasjonen som har km 81,08.

Terje

Det like ved stasjonen var kanskje ifb med fabrikkens taubane?

Pressen forteller om en stor kraftutbygging i Funna 1937-39.

Om vi skal tro at det er riktig fotograf, må dette være fra langt tidligere enn 30-tallet. Det er også lite sannsynlig at de brukte type 9 på Meråkerbanen på 30-tallet.

Bildene fra ombyggingen av Funna viadukt viser at det var et stort arbeid. Kan dette være sidespor som ble anlagt pga. dette arbeidet?

Hvis det er det sidesporet jeg nevnte, er det på grunn av kraftutbygging i Funna.

Terrengformasjonene passer ganske så godt med Meråker. Jeg vet det gikk opp en ganske bratt trallebane langs rørgata i forbindelse med Funnautbyggingen på 30-tallet, men har ikke hørt at den var forbundet med jernbanen, men det kan jo være tilfelle.

Aktuell parsell og siktretning filmet fra førerplass:
Hva sier detektivene?

Lenke: YouTube

Jeg har forelagt bildet for Helge Kringtrø, nestor i Meråker historielag, og han sier han ikke er sikker, men at terrenget stemmer med Meråker sett fra hvor Funna renner under jernbanen. Han er imidlertid helt sikker på at sidesporet ikke har noe med Funnautbyggingen å gjøre ca 1936-39. Der gikk sidesporet på sørsida av hovedsporet. På bildet går sidesporet på nordsida, og Helge Kringtrø tror at sidesporet er anlagt i forbindelse med utskifting av Funna viadukt ca 1915, den viadukten som eksisterer den dag i dag på Gråkallbanen.