Jeg har sett en del BM 86 - og 91 - vogner, og har ikke lagt merke til noen som siger ned på midten. Jeg har heller ikke hørt eller lest om at dette har vært noe problem. Enkelte av disse vognene var i drift i nærmere 50 år. Jeg antar at problemet ble håndtert på et tidlig tidspunkt.
Når det gjelder Cmbo1 2672 på Grovane, så er nok problemet mye større, her hjelper det nok ikke bare å jekke litt. Slik jeg husker den, så er den både sammensunket på midten, og veggene buler ut. Denne vogntypen hadde to sekssylindrede Buda - motorer, antagelig relativt tunge motorer, montert under hvert sitt dobbeltsete midt i vognen, og et selvbærende karosseri som tydeligvis ikke var tilstrekkelig dimensjonert for vekten av motorene. Sammensynkningen og utbulingen må ha begynt under driftsperioden. Det ble gjort et forsøk på stramme opp karosseriet ved å legge inn forsterkninger av stål, såvidt jeg husker uten mellomlegg mot aluminiumen, noe som startet en korrosjonsprosess.
Hos Setesdalsbanen er de to motorene tatt ut av vogna, for å redusere påkjenningen på karosseriet. Hvis denne vogna noen gang skal ut å kjøre, må det nok gjennomføres betydelige arbeider med utbedring og forsterkninger.

BM 69.032 var salrygget på slutten. Denne hadde for øvrig hatt et ganske hardt "liv". Innblandet i kollisjoner, bl.a. Kolbotn-ulykken i 1985, og deretter harde turnuser på Jæren.

Flere av de eldre 69 - vognene (A/B?) fikk etterhvert påklinket utvendige forsterkningsplater ved dørene. Jeg vet at vst. Sundland jobbet med dette.

Spesielt motorvognene i A-settene. Bildet viser 69.006 i Drammen 5.11.2006.

Bildet er hentet fra Materielldatabasen. Fotograf Hans-Ole Sveia.

På dette hoggebildet av 69.020 synes forsterkningene rundt dørene godt.
NJK Materielldatabasen.

Men ut fra hva jeg ble fortalt i DNV av folk som konstruerte forsterkningene ble de gjort for å stoppe sprekkvekst ut fra hjørnene i døråpningene.

Terje

69.032 var da salrygget helt fra juni 1976, da den gikk i butten på Årnes.

Var det ikke 69-10 og 69-34 som var involvert i Kolbotn-ulykken?

Årnes: Det stemmer.
Kolbotn: Jo, og 69-32. Gikk som bakre togsett i toget mot Oslo. Bak 69-10.

Her er 69.32-settet deleplukket i 2015. Det er ikke så lett å se med det blotte øye, men det er kanskje en svai hvis man sikter langs underkanten av vognkassa.

Dette togsettet skilte seg for øvrig fra de andre ved at gripehåndtakene under førerromsvinduene i begge endene var litt kortere enn på øvrige A/B/C-sett

Salrygget eller ikke: Dette var vel et av 69B-settene som ble overført fra Stavanger til Bergen da Stavanger fikk nytt lokaltogmateriell, var det ca. 2005-2010(?). Til forskjell fra de øvrige 69B-settene i Bergen, fikk ikke disse "Stavanger-settene" godsrom. Husker ikke om de beholdt den norrøne navnesettingen. Dette er / var "Røskva."

Et bilde der salryggetheten synes er et bilde av Andreas Westheimer i MDB. Jeg tror det har nr. 123511. Før var det mulig å få et bilde derfra inn i et innlegg her, men det synes umulig nå.

Fungerer fortsatt.
25.09.2010. Andreas Westheimer

Problemet med Cmbo 2672 er en reparasjon NSB gjorde på slutten. Etter en skade ble vognsiden innvendig forsterket med en stålplate uten noen vaffel mellom den og aluminiumen. Det er den som sørget for at vognsiden begynte å bule.

BM 8660 var nedseget på midten da vi overtok den, men det var ikke synlig i lengderetningen. Vi oppdaget først at det var åpning mellom gulv og midtvegg, og det skulle vise seg at 2 tverrbjelker midt under vognen var knekt. De ble jekket opp, og spjelket med samme type U-profil. Det hele ble helt rett. Jeg har hatt dette i tankene ved senere prosjekter, og ingen av vognene som Krøderbanen disponerer, har denne feilen...