Det er noe eget med en del jerbaneinteresserte og ulykker og uhell på jernbanen. Slike skaper en kolossal interesse, uten at jeg noensinne har forstått hvorfor. Se bare på siden sist i PS, spalte opp og spalte ned med små og større uhell, ulykker og avvik.

Og så denne evige trangen til å forstå hvorfor, her begynte den jo ennå mens 200 reisende satt i uvisse i 601 inne i en tunnel.

Jeg skal ikke gjøre meg bedre enn andre, men jeg har tenkt mye på lokføreren og hvordan han har det i dag, og hvordan han vil ha det framover.

Jeg har irritert meg på vegne av de 200 som måtte sitte så lenge i tunnelen uten å vite hverken ut eller inn. Igjen et eksempel på en forbanna dårlig jernbane som fanger folk i tog i timesvis straks det skjer noe. Man burde kunne saksøkt dem for det.

Jeg har gledet meg over at Vy tilsynelatende har fått av gårde folk som valgte jernbanen som transportmiddel i påsken. Men takket være Bane Nor er jo både reisende og Vy drevne i busstransport for tog langs Vossebanen.

Jeg har gremmet meg over selvhhøytidelige "innsatsfolk" på skadestedet og deres uttalelser til pressen. Så blant annet et bilde av en politimann som drev og fotograferte under en paraply i nattemørket mens det regnet. Hva skal det tjene til.

Og siden mitt fokus på jernbanen faller sammen med togbrukerne er det kun en ting jeg er spent på: Når åpner banen igjen, slik at folk og kunder igjen kan bruke toget og slik at de som driver den kan tjene penger.

Og - som lokinteressert er jeg litt spent på hvordan det gikk med selve maskinen, men det står som dere ser lengst nede på listen.

Empatien er nok der, men antakeligvis i varierende grad. I et forum som dette føles det nok ikke så naturlig å gi uttrykk for slike følelser. En bønn om å unngå spekulasjoner om årsak kan imidlertid nettopp være uttrykk for en empati med dem som kan bli mistenkte for å ha gjort noe galt?

Lokføreren har sannsynligvis god hjelp av både ledelse i eget selskap og lokførerkollegaer. Mange virksomheter har vært gode på å sette slikt i system.

Det som opptar meg i slike situasjoner er om de strandede passasjerene har noen talsperson - 'advokat' - i togledelse og skadestedsledelse. Det burde være noen som skulle ha blitt tildelt det fokuset. Mye av det som skjer etter uønskede hendelser (det heter så) er nedfelt i instrukser og tiltakskort hvor hensyn til sikkerhet og etterforskning kommer først. I slike situasjoner går tiden veldig fort for de operative - og tilsvarende sakte for dem som er rammet.

Er det ikke togselskapene som er ansvarlige for disse? Jo, men det er lite de får gjort om ikke noen i togledelsen har samme fokus.

Jeg er ikke i tvil om at evakuering av folk i strandede tog hadde blitt gjennomført merkbart raskere om det var noen i togledelsen som var tildelt rollen med omsorg for de rammede. Det hadde vært fint om jeg slo inn åpne dører med dette innlegget, men jeg tviler på det.

Grunnen til at de 200 ble sittende uten kontakt med omverdenen er, som du nok vet, at det ikke er utbygget mobiltelefonnett i denne tunnelen. I likhet med både mange andre norske jernbanetunneler foruten høyfjellsstrekningen på Bergensbanen. Dette er igjen et resultat av politiske valg. Vi levrci en tid der alle forventer å ha god mobildekning overalt og uansett. Men sånn er det fortsatt ikke langs mye av Bergensbanen.
En annen faktor er at de fleste av de lange tunnelene ikke har nødutganger.
Uten spenning på kjøreledningen får heller ikke et elektrisk tog kommet seg ut igjen ved egen hjelp. Og eneste vei ut i dette tilfellet var tilbake østover. Mot Trengereud. Dermed måtte man hente diesellok fra Voss for å få tiget trukket ut.
Hva var alternativene? Slippe folk ut og la dem gå i sporet, i flere kilometer og i mørke?

Dette kunne lett ha endt veldig mye verre. Tog 601 kunne vært litt tidligere ute og dermed blitt truffet av godstoget under avsporing. Eller enda mye verre; godstoget kunne ha hatt brennbar last som tok fyr, samtidig som røyken drev inn i tunnelen.

Situasjonen tart i betraktning kom passasjerene i 601 ganske godt fra hendelsen. Hvis man burde hatt mer empati med noen, og det er en god tanke, så er det helst med personalet i tog 601 som ganske uforberedt fikk denne situasjonen kastet på seg på slutten av en lang arbeidsdag.
Dette var de virkelige heltene i går, sånn det ser ut nå.

Nå vet ikke jeg hvor bra eller dårlig personale og reisende i tog 601 ble ivaretatt i dette tilfellet - min betraktning var generell. Med større fokus på dette hadde det kanskje også vært både mer mobildekning og bedre beredskap for å redde strandede tog.

Akkurat dette er et viktig tema. Ikke mange dager siden et Flirt-tog ble stående flere timer på Gardermobanen uten evakuering. Og de siste årene har det som vi husker også vært slike hendelser både i Romeriksporten og i Follobane-tunnelen.
Her er det mye bedre forutsetninger for hurtig evakuering enn hva det car i går.

Det er ingen tvil om at å være ombordpersonale i et tog som blir strandet er krevende, faktisk så krevende at jeg knapt kan forestille meg det.

Jeg har tidligere på dette forumet gitt stor honnør til det norske konduktørpersonalet og deres gode hånd med de reisende, enten toget er i rute og solen skinner, eller det er problemer og bekymrede reisende i annethvert sete nedover midtgangen. Og den honnøren gjentar jeg gjerne.

Jeg er ellers veldig enig med det Erik skriver lenger oppe, nemlig at strandede tog med passasjerer må prioriteres høyere i avvikssituasjoner, ved at det også er rutiner for det, og ikke minst dedikerte personer som har den oppgaven.

Feilen er vel mangel på ressurser og en forestilling om at slikt nok ikke skal skje. I gamle dager hadde kanskje Di 2'en på Voss blitt sendt av gårde for å trekke ut toget, men den eksisterer ikke lenger.

(Jeg opplevde selv for ca 30 år siden med ettermiddagstoget fra Oslo til Kristiansand at vi fikk stopp ved Oggevatn grunnet strømbrudd. Noe av det første vi fikk vite var at skifteloket i Kristiansand var sendt av gårde for å hente oss. Imidlertid kom strømmen tilbake, men vi krysset Mak'en på Grovane).

Ingen tvil om at ombordspersonalet gjør en kjempefin innsats ved evakuering av tog, men vi får ikke glemme bussførerne som får finne fram til toget og siden hjelpe passasjerer ombord i bussene med tung bagasje.
Bussføreren erstatter med ett både lokomotivføreren og konduktøren og får de reisende trygt fram til sine destinasjoner.
For min egen del har jeg mange erfaringer med dette og mang en gang var utfordringene større enn hva jeg forestilte meg når jeg så et tog langt oppe i ei fylling i ulendt terreng noen hundrede meter fra bussen min.

MVH. Nils Olav.