Grunnen til at de 200 ble sittende uten kontakt med omverdenen er, som du nok vet, at det ikke er utbygget mobiltelefonnett i denne tunnelen. I likhet med både mange andre norske jernbanetunneler foruten høyfjellsstrekningen på Bergensbanen. Dette er igjen et resultat av politiske valg. Vi levrci en tid der alle forventer å ha god mobildekning overalt og uansett. Men sånn er det fortsatt ikke langs mye av Bergensbanen.
En annen faktor er at de fleste av de lange tunnelene ikke har nødutganger.
Uten spenning på kjøreledningen får heller ikke et elektrisk tog kommet seg ut igjen ved egen hjelp. Og eneste vei ut i dette tilfellet var tilbake østover. Mot Trengereud. Dermed måtte man hente diesellok fra Voss for å få tiget trukket ut.
Hva var alternativene? Slippe folk ut og la dem gå i sporet, i flere kilometer og i mørke?

Dette kunne lett ha endt veldig mye verre. Tog 601 kunne vært litt tidligere ute og dermed blitt truffet av godstoget under avsporing. Eller enda mye verre; godstoget kunne ha hatt brennbar last som tok fyr, samtidig som røyken drev inn i tunnelen.

Situasjonen tart i betraktning kom passasjerene i 601 ganske godt fra hendelsen. Hvis man burde hatt mer empati med noen, og det er en god tanke, så er det helst med personalet i tog 601 som ganske uforberedt fikk denne situasjonen kastet på seg på slutten av en lang arbeidsdag.
Dette var de virkelige heltene i går, sånn det ser ut nå.

Nå vet ikke jeg hvor bra eller dårlig personale og reisende i tog 601 ble ivaretatt i dette tilfellet - min betraktning var generell. Med større fokus på dette hadde det kanskje også vært både mer mobildekning og bedre beredskap for å redde strandede tog.

Akkurat dette er et viktig tema. Ikke mange dager siden et Flirt-tog ble stående flere timer på Gardermobanen uten evakuering. Og de siste årene har det som vi husker også vært slike hendelser både i Romeriksporten og i Follobane-tunnelen.
Her er det mye bedre forutsetninger for hurtig evakuering enn hva det car i går.

Det er ingen tvil om at å være ombordpersonale i et tog som blir strandet er krevende, faktisk så krevende at jeg knapt kan forestille meg det.

Jeg har tidligere på dette forumet gitt stor honnør til det norske konduktørpersonalet og deres gode hånd med de reisende, enten toget er i rute og solen skinner, eller det er problemer og bekymrede reisende i annethvert sete nedover midtgangen. Og den honnøren gjentar jeg gjerne.

Jeg er ellers veldig enig med det Erik skriver lenger oppe, nemlig at strandede tog med passasjerer må prioriteres høyere i avvikssituasjoner, ved at det også er rutiner for det, og ikke minst dedikerte personer som har den oppgaven.

Feilen er vel mangel på ressurser og en forestilling om at slikt nok ikke skal skje. I gamle dager hadde kanskje Di 2'en på Voss blitt sendt av gårde for å trekke ut toget, men den eksisterer ikke lenger.

(Jeg opplevde selv for ca 30 år siden med ettermiddagstoget fra Oslo til Kristiansand at vi fikk stopp ved Oggevatn grunnet strømbrudd. Noe av det første vi fikk vite var at skifteloket i Kristiansand var sendt av gårde for å hente oss. Imidlertid kom strømmen tilbake, men vi krysset Mak'en på Grovane).

Ingen tvil om at ombordspersonalet gjør en kjempefin innsats ved evakuering av tog, men vi får ikke glemme bussførerne som får finne fram til toget og siden hjelpe passasjerer ombord i bussene med tung bagasje.
Bussføreren erstatter med ett både lokomotivføreren og konduktøren og får de reisende trygt fram til sine destinasjoner.
For min egen del har jeg mange erfaringer med dette og mang en gang var utfordringene større enn hva jeg forestilte meg når jeg så et tog langt oppe i ei fylling i ulendt terreng noen hundrede meter fra bussen min.

MVH. Nils Olav.