Det er ingen tvil om at å være ombordpersonale i et tog som blir strandet er krevende, faktisk så krevende at jeg knapt kan forestille meg det.

Jeg har tidligere på dette forumet gitt stor honnør til det norske konduktørpersonalet og deres gode hånd med de reisende, enten toget er i rute og solen skinner, eller det er problemer og bekymrede reisende i annethvert sete nedover midtgangen. Og den honnøren gjentar jeg gjerne.

Jeg er ellers veldig enig med det Erik skriver lenger oppe, nemlig at strandede tog med passasjerer må prioriteres høyere i avvikssituasjoner, ved at det også er rutiner for det, og ikke minst dedikerte personer som har den oppgaven.

Feilen er vel mangel på ressurser og en forestilling om at slikt nok ikke skal skje. I gamle dager hadde kanskje Di 2'en på Voss blitt sendt av gårde for å trekke ut toget, men den eksisterer ikke lenger.

(Jeg opplevde selv for ca 30 år siden med ettermiddagstoget fra Oslo til Kristiansand at vi fikk stopp ved Oggevatn grunnet strømbrudd. Noe av det første vi fikk vite var at skifteloket i Kristiansand var sendt av gårde for å hente oss. Imidlertid kom strømmen tilbake, men vi krysset Mak'en på Grovane).

Ingen tvil om at ombordspersonalet gjør en kjempefin innsats ved evakuering av tog, men vi får ikke glemme bussførerne som får finne fram til toget og siden hjelpe passasjerer ombord i bussene med tung bagasje.
Bussføreren erstatter med ett både lokomotivføreren og konduktøren og får de reisende trygt fram til sine destinasjoner.
For min egen del har jeg mange erfaringer med dette og mang en gang var utfordringene større enn hva jeg forestilte meg når jeg så et tog langt oppe i ei fylling i ulendt terreng noen hundrede meter fra bussen min.

MVH. Nils Olav.