hvis den skal absorbere energi fra et tog som kjører inn i avledende spor må den utformes som en glidende buffer og plasseres et godt stykke inn på avledende spor,

Og poenget med en glidende buffer ser vi av formelen for bevegelsesenergien jeg angav over. Nettopp fordi energien påvirkes vesentlig av kvadratet av hastigheten, vil det være viktig å få redusert hastigheten mest mulig inntil den endelige butten nås. Glidelengden bør derfor både være av tilstrekkelig lengde, og samtidig yte passende motstand slik at hastigheten faktisk reduseres så mye at det monner. Det avhenger igjen av togvekten (ikke toglengden) hvor mye reduksjon som kan oppnås.

I dette tilfellet virker avvikesporet å være ganske kort, selvsagt bestemt ut fra de geografiske forhold på stedet. Ideelt bør det ende i en type landskap som fortsetter å absorbere og bremse selv etter at en endebutt er smadret/blåst bort av tog på avveier, slik Terje også gir eksempler på.

For faste buffer stopp kan også gi opphav til alvorlige ulykker.

Lenke: Moorgate tube crash 1975