I skriveprosjektet mitt om type 69 driver jeg nå og kartlegger bruken av disse settene på Østlandet opp gjennom tidene. Begge bindene av "Tog til alle tider" og spalten siden sist i På Sporet har gitt mange gode svar.

Men - jeg mangler noe, og her er tre kontante spørsmål.

1. Har type 69 vært i ordinær og regelmessig bruk øst for Moss? (Jeg ser da bort fra kjøringen til Sarpsborg via Østre linje)

2. Når begynte type 69 regelmessig å betjene Kongsberg?

3. Når begynte type 69 regelmessig å kjøre helt fram til Kongsvinger?

1. Jeg antar at du mener sør for Moss.
Ganske tidlig på 1980-tallet ble tp. 69 brukt i et søndagstog Halden-Oslo og tilbake. Ledig togsett fra Østre linje gikk som tomtog Sarpsborg-Halden. Deretter som avlastning foran tog 464 fra København og så ut igjen som avlastning for nattog 467. Mulig at returen vare gikk til Sarpsborg.
Så var det senere på 1980-tallet at siste lokaltog til Moss og første tilbake ble forlenget til Sarpsborg.

2. Vet ikke. Men jeg vet at det gikk tp. 69 til Kongsberg i 1981.

3. Kongsvinger. Vet ikke. Men i hvertfall i 1981. Dobbeltsett fra Skøyen ble delt på Årnes. Tog 1023? Det ene videre til Kongsvinger. Detfra retur tog 1070 med lokalstopp til og med Årnes. Direkte til Lillestrøm og så videre med nytt tognummer som lokaltog Lillestrøm-Drammen.

Før ruteendringen i 1981 var det ofte slik at type 69 gikk til Årnes og at det gikk 68-sett øst for Årnes. Det var vel også en del 68-kjøring Oslo-Kongsvinger både da og seinere i 1980-årene.

I 1981 gikk det tp. 68 Oslo-Charlottenberg. Dessuten brukte de tovogns 65/67 både til mating Kongsvinger-Årnes og til lokaltog Kongsvinger-Magbor. Et 6-vgsett 65/67 gikk en daglig tur Kongsvinger-Oslo. Lokalstopp hele veien på returen, også mellom Oslo og Lillestrøm. Lørdager gikk et tovogns 65/67 Kongsvinger-Oslo og tilbake.

Det var noen lørdager våren 1981 at jeg så type 68 bli brukt Kongsvinger-Årnes-Kongsvinger. Antar det gikk 65/67-sett på vanlige hverdager. På den tida gikk det vel enkelt motorvogn type 65/67 i togene Kongsvinger-Magnor til forskjell fra noen år før da det gikk 65/67-sett.

Man må skille mellom hhv. fast og planlagt materiellbruk, og tilfeldige enkeltturer ved avvik eller materiellmangel.

Tp. 69 utgjorde i glansdagene en stor materiellpark som veldig mye personale på stasjoneringsstedene hadde kompetanse på.

Med unntak av de to eksemplene jeg nevnte mener jeg at tp. 69 ikke har vært kjørt fast sør for Moss. Likevel har de vært å se i Halden ved en rekke anledninger, som erstatning for andre materielltyper.

På samme måte nordover. Ingen fast bruk nord for Eidsvoll. Men likevel mange ikke-forhåndsplanlagte turer lenger nord. Nordligste jeg har observert med reisende er til Hjerkinn ved avvik og stengt bane nord for Hjerkinn. Se foto.

I et tidlig På Sporet et det bilde av 69-sett i Charlottenberg som erstatning for tp. 68.
De har vært brukt fast mellom Kristiansand og Stavanger. Dette i et helge-togpar like etter at tp. 69 kom til Stavanger.

Jeg vet jeg reiste med et 69 sett på kvelden fra Kongsberg etter en tur til numedal om dette var vinteren 1979 vet jeg ikke, men på¨denne turen ble vi stående på Hokksund grunnet en el 8 med godstog foran oss hadde trøbbel på steinberg'

jan erik

Til punkt 2:

Trolig ved ruteendringen i 1976 eller 1977. Den 5.november 1975 gikk det ennå 65-sett. Da 69-sett ble satt inn til Kongsberg, gikk de i togene 526/537/544/545. BS 69.621 i tog 526 gikk i butten på Oslo V. Dette skjedde vel i 1979?

69-sett i dubleringstog på Sørlandsbanen vest for Kongsberg ble det fra sommeren 1979 eller rett før sommeren 1979. Påsken 1979 ble type 69 ikke brukt som dubleringstog på Sørlandsbanen.

Det var 16. april 1979 at type 69 første gang gikk i ekstratog i høytider i Drammen distrikt. Første gang type 69 gikk i personførende tog Hønefoss-Drammen var 16. april 1979 (motorvognsett 69-10) og samme dato også første gang i personførende tog Tønsberg-Oslo (motorvognsett 69-20 i ekstra pt. 7516).

Tror som nevnt i et annet innlegg at det kan være greit å dele inn materiellbruk i tre kategorier:

- Fast og planlagt bruk alle dager eller bestemte ukedager hele rutererminen.

- Forhåndsplanlagte ekstratog ved høytider eller på stortrafikkdager.

- Endret materiellbruk på kort varsel på grunn av brått oppståtte avvik eller materiellutfall/materiellmangel.

OL-trafikken i 1994 blir kategori 2.

Vi har også en fjerde kategori:

Prøvetog enten av materiellet eller i forbindelse med ATC/ATS. Dette førte 69-11, 69-12 og siden 69-52 til Trondheim.

69-38 var også i Stavanger lenge før 69 ble satt inn der.

Sant nok. Og mange år senere gikk 69.002+69.620 på turné landet rundt for prøvekjøring med ERTMS-utrustning.

Takker for svar så langt. Denne langkjøringen med type 69 er faktisk godt dokumenter i PS - du var kanskje en av bidragsyterne?

Nå har jeg selv sett hva dc Killi, sitert i ps 38/1983, sier om de nye D-settene. De skal settes inn på de lengste pendlerstrekningene, og disse er definert som:

- Årnes
- Jaren
- Eidsvoll
- Østre linje

Både Kongsberg og Kongsvinger var vel lenge definert som mellomdistanse. Jeg ser blant annet i planleggingsfasen av 69E, at slike også kanskje kan brukes til Kongsberg.

Kanskje er 90-tallet og den enedelige utfasingen av 68-settene et mer realistisk tidsrom. Ruteendringen i 1994 var ganske stor for Østlandet, men kildene sier ikke hva som skjedde så veldig nøye.

Det stemmer at de planla å prioritere 69D på det de da kalte ytterstrekningene. Akkurat på samme måte som da de planla 69B brukt på samme måte.
Men historien gjentok seg. Det tok ikke så veldig lang tid før togsettene gikk om hverandre på alle strekninger.

For 69D kan jeg si at disse først ble satt inn på Hovedbane-siden. Lillestrøm, Eidsvoll og Årnes. Dette hadde trolig en sammenheng med at lokførerne måtte få kurs puljevis, og da ble det de som kjørte Hovedbanen som fikk først.

Du nevner 69E. Til 69E ble det bare ombygget to togsett. Disse var ment for Gjøvik-kjøring. 69-51 ble ferdig først, like før OL i 1994. De første ukene gikk dette i et daglig tog Skøyen-Sarpsborg over Østre linje. Motorvogn 69.050 gikk i OL-tog til Lillehammer i uombygget versjon som 69D, sammenkoblet med "rester" etter ulykker. Tror dette var 69.868 og 69.654. Kongsberg-kjøring med 69E har jeg ikke hørt om.

Eneste 69-togsett jeg tenker på når du nevner Kongsberg er 69C1 -settet 69-41. Etter ombyggingen til 69C1 gikk dette lenge fastbi et rushtidstogpar Oslo-Kongsberg. Dette fordi bare et fåtall av personalet hadde fått opplæring på settet. Dermed ville man ha det gående bare i en slik isolert turnering. Senere ble 69-41 som kjent overført til Bergen.

Ifølge "LokomotivmandsTidende" var det også en tid at 69B-sett skulle prioriteres brukt på ytterstrekningene og at 69A-sett skulle brukes på innerstrekningene ettersom frontene på type 69B var noe forsterket i forhold til type 69A. Dette var en intensjon som omtrent bare ble gjennomført på papiret og ikke i praksis.

Det eneste av sånt som ble gjennomført var at 69A helst ikke skulle brukes gjennom Liertunnelen fordi de originale dørene blåste opp. Derfor 69A til Spikkestad og 69B til Drammen inntil dørene var skiftet ut.

Var det ikke da de begynte å kjøre endrede pendler?
Moss-Spikkestad, Eidsvoll-Hovedbanen-Kongsberg og Lillestrøm-Asker? Mot tidligere hhv. Moss-Skøyen, Eidsvoll-Skøyen og Lillestrøm-Spikkestad/-Drammen?

Ruteendringen i 1994 var for øvrig da 69E ble satt inn Oslo-Gjøvik. Jeg mener at bare 69-51 ble klart i tide, 69-50 kom litt senere.
Sem erstatning for 69E ved utfall ble andre slags 69-sett benyttet. Fortrinnsvis fra serien 69-75- 69-88, som hadde best seter.
Et tiår senere, etter at Østfoldbanen fikk 73B, var tp. 70 blitt satt inn i Gjøvik-togene. Også da ble tp. 69 benyttet som reserve for tp. 70 til Gjøvik.
Utenom dette ble 69-sett brukt i natt-lokalen Gjøvik-Jaren fredag og lørdag kveld.

Tp. 69 har vært brukt til det meste. Bl.a. et fast pendlertog til Jevnaker. Dette er fra 1993:

Noe om bruken den 26. august 1977:
Tog 529/532 til/fra Kongsberg:
69-17.

Tog 531/534 til/fra Hokksund:
69-18.

Gjennomgående materiellbruk med lokaltog på Drammenbanen øst for Drammen. Toget fra tog 534 videre fra Drammen ble dobbeltsett (69-16 og 69-18) i avgang kl. 14.32 fra Drammen.

Tog 557/537 til Kongsberg den 30. mars 1978:
Motorvognsett 69-16.

Tog 557/537 til Kongsberg den 4. april 1978:
Motorvognsett 69-27.

Til spørsmål 2:

Jeg mener nå at bruken av type 69 til Hokksund og Kongsberg startet ved ruteendringen i 1976. Dette begrunner jeg med følgende: Fredag 16. juli 1976 gikk motorvognsett 69-06 i lt. 917 som skulle gå til Drammen og fra Drammen videre i tog 531 til Hokksund. Men motorvognsettet fikk maskinskade ved Brakerøya og måtte hentes av El 10-loket som var skiftelok på Drammen stasjon. Tog 531 måtte derfor oppsettes med annet materiell.

Tog 510 gikk også med type 69, men jeg er ikke sikker på hvor dette startet. Mandag 6. september 1976 fikk motorvognsett 69-17 i tog 510 maskinskade på Lysaker. Dette ble løst ved at en koblet ut kompressoren på motorvognsettet som så ble koblet sammen med etterfølgende lokaltog (lt. 2110) og brukte lufta fra bakre settet da toget fortsatte videre.

1. Som Roar peker på, gikk det type 69 i søndagstog sør for Moss, og dette varte langt inn på 90-tallet.

2. Sjekk Tog til alle tider, bind 2, side 204. Jeg kan legge til at 69-bruken til Kongsberg opphørte på slutten av 1980-tallet (antakelig ved kutt-ruteskiftet i 1988), men kom tilbake i 1991 i form av et morgentog fra Ski til Kongsberg og retur til Oslo.

3. Innføring av type 69 til Årnes er oppgitt i Tog til alle tider, bind 1, på side 137 i andre utgave. Men det du spør om, er vel ikke besvart. I ordinære regiontog som snudde på Oslo S, gikk det 68-sett.

Jeg kunne kanskje skrevet mer om materiellbruken strekning for strekning ved overgangen til R94. Da kom Kongsvinger og Kongsberg inn i lokaltogtrafikken og fikk type 69 i nesten alle tog (fra ingen eller nesten ingen før ruteskiftet).

Takk, Holger. I tillegg til det Roar og Hans-Ole alt har bidratt med, ser jeg nå et tydeligere bilde.

Bruken av 69ABC på Østlandet de første tiårene kan egentlig deles i to:

1. Strekninger hvor tp. 69 medførte et nytt rutetilbud med kortere kjøretid.

2. Strekninger hvor tp. 69 ble brukt når sett var tilgjengelig, men hvor rutetiden fremdeles var beregnet for 65/67 eller 68.

I noen tilfeller har jeg funnet ut at NSB kombinerte 1 og 2. Det gjelder f.eks. Oslo-Årnes fra 1976, hvor de togene som snudde på Årnes kjørte raskere enn de som fortsatte helt til Kongsvinger. Mellom Lillestrøm og Årnes hadde alle disse togene samme stoppmønster. Årnestogene gikk da med type 69, mens kongsvingertogene hadde de tregere 68-settene

Samme år kom også tp. 69 i en del avganger mellom Oslo og Eidsvoll. Her bruker noen avganger litt over en time til Eidsvoll, andre mellom et kvarter og tyve minutter mer. Stoppmønsteret er identisk for alle tog. De raske gikk da åpenbart med type 69, mens de langsommere gikk med 65/67 som før.

På slutten av 1980-tallet var det en del togavganger Oslo-Jaren som ble kjørt med tp. 65/67 mandag til fredag og tp. 69 lørdag og søndag. F.eks. 211 og 216.
Med tp. 69 fikk man voldsomt romslig kjøretid. Lunkefart mellom stasjonene og venting på avgangstiden i tillegg.
En togtur til eller fra Hadeland føltes uendelig lang.

Fra og til Eidsvoll gikk det i samne tidsrom et daglig pendlertog med seksvogners 65/67, togene 1608 og 1619. De siste årene dette gikk i stedet med dobbeltsett 68A.

På Kongsvingerbanen gikk det i samme tidsrom et pendlertog med firevogns 65/67.
1001 Lillestrøm-Årnes 1008 Årnes-Skøyen Tomtog til Oslo V og omvendt 1031 Oslo-Sørumsand Tomtog Sørumsand-Lillestrøm.
Hurtigtogene på Kongsvingerbanen med tp. 68 gikk til og fra Charlottenberg.

Også på Østfoldbanen gikk det et slikt pendlertog med femvogners, senere firevogns 65/67. Først Oslo-Kambo i ettermiddagsrushet. På slutten Vestby-Oslo i morgenrushet. Jeg mener at Kanbo-toget var "restene" av tidligere Pt 133 Oslo-Halden som stoppet på alle holdeplasser mellom Ski og Halden.

Ett år eller to gikk det til og med dobbeltsett 68B i et morgenpendlertog Ski-Oslo. Stopp bare ved de største stasjonene.

Kolbotn-kippen i morgenrushet i mange pr gikk med enkeltsett eller firevogners 65/67.
Til og fra Moss gikk "Ormen Lange" med lokomotiv og en blanding av stål' og trevigner. Tognummer 106 og 109. Etter at trevognene forsvant sent i 1981 ble drt i stedet BF10 og tre B4 på hver side. I alt sju vogner. Enda senere ble dette erstattet med dobbelt 68A og etter dette igjen med innleide svenske personvogner B1 og B5.

Til Spikkestad gikk det femvogners 65/67 i en rushtidsavgang. Dette togsettet hadde motorvogn i begge ender og BFS i midten.

Essensen her er at andre og eldre materielltyper fortsatt måtte brukes i rushtidstogene i mange år etter at tp. 69 kom.

Kanskje ikke så viktig men jeg pendlet mellom Lillestrøm og Drammen i 1980. 69-settene på Vestbanen hadde motorvogn mot Drammen mens de på Østbanen hadde dem mot Lillestrøm. Altså måtte Drammensettene snus før tunnelen åpnet. Det gjorde man ved å kjøre dem i tog 801 til Skien og tilbake over Kongsberg. Jeg brukte 801 på vei til jobben, så dette husker jeg.