Til punkt 2:

Trolig ved ruteendringen i 1976 eller 1977. Den 5.november 1975 gikk det ennå 65-sett. Da 69-sett ble satt inn til Kongsberg, gikk de i togene 526/537/544/545. BS 69.621 i tog 526 gikk i butten på Oslo V. Dette skjedde vel i 1979?

69-sett i dubleringstog på Sørlandsbanen vest for Kongsberg ble det fra sommeren 1979 eller rett før sommeren 1979. Påsken 1979 ble type 69 ikke brukt som dubleringstog på Sørlandsbanen.

Det var 16. april 1979 at type 69 første gang gikk i ekstratog i høytider i Drammen distrikt. Første gang type 69 gikk i personførende tog Hønefoss-Drammen var 16. april 1979 (motorvognsett 69-10) og samme dato også første gang i personførende tog Tønsberg-Oslo (motorvognsett 69-20 i ekstra pt. 7516).

Tror som nevnt i et annet innlegg at det kan være greit å dele inn materiellbruk i tre kategorier:

- Fast og planlagt bruk alle dager eller bestemte ukedager hele rutererminen.

- Forhåndsplanlagte ekstratog ved høytider eller på stortrafikkdager.

- Endret materiellbruk på kort varsel på grunn av brått oppståtte avvik eller materiellutfall/materiellmangel.

OL-trafikken i 1994 blir kategori 2.

Vi har også en fjerde kategori:

Prøvetog enten av materiellet eller i forbindelse med ATC/ATS. Dette førte 69-11, 69-12 og siden 69-52 til Trondheim.

69-38 var også i Stavanger lenge før 69 ble satt inn der.

Sant nok. Og mange år senere gikk 69.002+69.620 på turné landet rundt for prøvekjøring med ERTMS-utrustning.

Takker for svar så langt. Denne langkjøringen med type 69 er faktisk godt dokumenter i PS - du var kanskje en av bidragsyterne?

Nå har jeg selv sett hva dc Killi, sitert i ps 38/1983, sier om de nye D-settene. De skal settes inn på de lengste pendlerstrekningene, og disse er definert som:

- Årnes
- Jaren
- Eidsvoll
- Østre linje

Både Kongsberg og Kongsvinger var vel lenge definert som mellomdistanse. Jeg ser blant annet i planleggingsfasen av 69E, at slike også kanskje kan brukes til Kongsberg.

Kanskje er 90-tallet og den enedelige utfasingen av 68-settene et mer realistisk tidsrom. Ruteendringen i 1994 var ganske stor for Østlandet, men kildene sier ikke hva som skjedde så veldig nøye.

Det stemmer at de planla å prioritere 69D på det de da kalte ytterstrekningene. Akkurat på samme måte som da de planla 69B brukt på samme måte.
Men historien gjentok seg. Det tok ikke så veldig lang tid før togsettene gikk om hverandre på alle strekninger.

For 69D kan jeg si at disse først ble satt inn på Hovedbane-siden. Lillestrøm, Eidsvoll og Årnes. Dette hadde trolig en sammenheng med at lokførerne måtte få kurs puljevis, og da ble det de som kjørte Hovedbanen som fikk først.

Du nevner 69E. Til 69E ble det bare ombygget to togsett. Disse var ment for Gjøvik-kjøring. 69-51 ble ferdig først, like før OL i 1994. De første ukene gikk dette i et daglig tog Skøyen-Sarpsborg over Østre linje. Motorvogn 69.050 gikk i OL-tog til Lillehammer i uombygget versjon som 69D, sammenkoblet med "rester" etter ulykker. Tror dette var 69.868 og 69.654. Kongsberg-kjøring med 69E har jeg ikke hørt om.

Eneste 69-togsett jeg tenker på når du nevner Kongsberg er 69C1 -settet 69-41. Etter ombyggingen til 69C1 gikk dette lenge fastbi et rushtidstogpar Oslo-Kongsberg. Dette fordi bare et fåtall av personalet hadde fått opplæring på settet. Dermed ville man ha det gående bare i en slik isolert turnering. Senere ble 69-41 som kjent overført til Bergen.

Ifølge "LokomotivmandsTidende" var det også en tid at 69B-sett skulle prioriteres brukt på ytterstrekningene og at 69A-sett skulle brukes på innerstrekningene ettersom frontene på type 69B var noe forsterket i forhold til type 69A. Dette var en intensjon som omtrent bare ble gjennomført på papiret og ikke i praksis.

Det eneste av sånt som ble gjennomført var at 69A helst ikke skulle brukes gjennom Liertunnelen fordi de originale dørene blåste opp. Derfor 69A til Spikkestad og 69B til Drammen inntil dørene var skiftet ut.

Var det ikke da de begynte å kjøre endrede pendler?
Moss-Spikkestad, Eidsvoll-Hovedbanen-Kongsberg og Lillestrøm-Asker? Mot tidligere hhv. Moss-Skøyen, Eidsvoll-Skøyen og Lillestrøm-Spikkestad/-Drammen?

Ruteendringen i 1994 var for øvrig da 69E ble satt inn Oslo-Gjøvik. Jeg mener at bare 69-51 ble klart i tide, 69-50 kom litt senere.
Sem erstatning for 69E ved utfall ble andre slags 69-sett benyttet. Fortrinnsvis fra serien 69-75- 69-88, som hadde best seter.
Et tiår senere, etter at Østfoldbanen fikk 73B, var tp. 70 blitt satt inn i Gjøvik-togene. Også da ble tp. 69 benyttet som reserve for tp. 70 til Gjøvik.
Utenom dette ble 69-sett brukt i natt-lokalen Gjøvik-Jaren fredag og lørdag kveld.

Tp. 69 har vært brukt til det meste. Bl.a. et fast pendlertog til Jevnaker. Dette er fra 1993:

Noe om bruken den 26. august 1977:
Tog 529/532 til/fra Kongsberg:
69-17.

Tog 531/534 til/fra Hokksund:
69-18.

Gjennomgående materiellbruk med lokaltog på Drammenbanen øst for Drammen. Toget fra tog 534 videre fra Drammen ble dobbeltsett (69-16 og 69-18) i avgang kl. 14.32 fra Drammen.

Tog 557/537 til Kongsberg den 30. mars 1978:
Motorvognsett 69-16.

Tog 557/537 til Kongsberg den 4. april 1978:
Motorvognsett 69-27.

Til spørsmål 2:

Jeg mener nå at bruken av type 69 til Hokksund og Kongsberg startet ved ruteendringen i 1976. Dette begrunner jeg med følgende: Fredag 16. juli 1976 gikk motorvognsett 69-06 i lt. 917 som skulle gå til Drammen og fra Drammen videre i tog 531 til Hokksund. Men motorvognsettet fikk maskinskade ved Brakerøya og måtte hentes av El 10-loket som var skiftelok på Drammen stasjon. Tog 531 måtte derfor oppsettes med annet materiell.

Tog 510 gikk også med type 69, men jeg er ikke sikker på hvor dette startet. Mandag 6. september 1976 fikk motorvognsett 69-17 i tog 510 maskinskade på Lysaker. Dette ble løst ved at en koblet ut kompressoren på motorvognsettet som så ble koblet sammen med etterfølgende lokaltog (lt. 2110) og brukte lufta fra bakre settet da toget fortsatte videre.