Ø.K.Faye skriver:
"De samme paralleller kan vi trekke til gammelt rullende materiell, som NJK har plukket seg ut for å muligens bevare. En gammel vogn blir overtatt og tatt vare på, etter noen år blir den hugget, (finnes sikkert en rekke eksempler). "Hvorfor ble den vognen hugget?" spør noen. Typisk svar: "Vogna var generelt dårlig og ikke noe å ta vare på". Et svar som er godt nok for meg, noen skal tross alt stå ansvarlig for at den skal frakte mennesker trygt."

Nå er det for det første slik at da vi tok ut enheter til bevaring, så prøvde vi naturligvis - hvis det var mulig - å velge den eller de av vogner eller lok av en bestemt type som var i best mulig stand. Det lyktes vi med i en viss grad, men ikke alltid.
Hvis det var slik at vi vurderte at en bestemt type lok eller vogn hadde stor bevaringsverdi, men den enheten som var igjen, var i dårlig stand, så var måtte den hensettes, inntil det eventuelt var midler og arbeidskraft til å sette den i stand, hvis dette var målet med bevaringen. Det er ikke noe som tilsier at alt materiell vi tar vare på, skal brukes i tog.
Underveis i bevaringsarbeidet har vi hugget en hel del materiell. Det kan ofte ha vært materiell vi overtok som delevogner eller - lok, det ble tatt vare på alt fra smådeler til boggier, banemotorer og hovedtrafoer.

Når jeg trakk den parallellen jeg gjorde, så forutsatte jeg at lesere selv tolket det til å omhandle rullende materiell som skal brukes til stadig personbefordring. Norske Tog er vel generelt lite interessert i å eie kjøretøy for en statisk utstilling og bevaring?

Det var ikke tatt med som noen kritikk av noe bevaring eller ikke. Men tatt med for å belyse sammenhengen mellom teknisk tilstand og bruk i persontrafikk eller ikke, med tilhørende ansvarsforhold. Mange personer man tilfeldig møter er i den oppfatning at museumsmateriell er gammelt materiell som bare finnes, og bare brukes, og hvor det ikke har blitt gjort noen vurderinger, arbeid, eller er noe system rundt. Mange blir faktisk overrasket over at det i det hele tatt er nødvendig med dokumentert opplæring. I slike tilfeller liker jeg å trekke frem hvor profesjonelle museumsbaner er, og på lik linje med det man finner av ordinær trafikk på det nasjonale jernbanenettet hvis man sammenligner systemene. Men selvsagt koster det meg heller ingen kalorier å la være å trekke dette frem.