Ansvaret her mener jeg ligger hos dem som besluttet kravene i anbudsutlysningene. Nå er formelt ikke Vy omfattet av det, men de har garantert måttet tilpasse seg nivået med tanke på anbud. Det nivået innebærer at en må klare seg med minst mulig av materiell, reservedeler og verkstedkapasitet, for ellers vinner en ikke anbudet.

En skulle så avgjort hatt større incitament for reservekapasitet og en skulle ha større incitament for å unngå innstillinger. Slike krav ville selvsagt kostet mer, men en får det en betaler for.

I noen land har en sørget for at selskapene kunne starte avtalene med relativt nytt materiell i tilstrekkelig antall. I Norge burde materiell som type 69, 70, B7 og Di4 ha vært erstattet (eller blitt fullstendig oppgradert) i forutsetningene for jernbanereformen.