Konsekvensene av det vi ser i Arna peker klart mot helt eller delvis bremsesvikt for godstoget, men det finnes vel ingen typisk bremsesvikthendelse for godstog. Jeg var for ca 10 - 15 år siden med på et større oppdrag for det Europeiske jernbaneagenturet som det visstnok hette på dansk, European Railway Agency på engelsk. Jeg tror det har fått nytt navn siden den gang. Det overordnede oppdrag var å se på tiltak for å minske konsekvenser og kostnader ved godstogavsporinger. Min del av oppgaven var å gå igjennom granskingsrapporter eller andre detaljerte hendelsesbeskrivelser av godstogavsporinger og prøve å systematisere årsakene til avsporingene. Det blir ganske komplekst. Primært delte jeg avsporingsårsakene i 3 grupper: 1. Feil i infrastruktur, enten det var spor eller signaler. Vindskeivt spor, skinnebrudd og solslyng, og utglidning eller undergraving av bane var vel de viktigste med hensyn til antall avsporinger. 2. Feil på rullende materiell, typisk akselbrudd, lagerhavari, feil på fjæring og hjulprofil, eller togets bremseutrustning m.m, men her var det typisk at bremseutrustning hadde falt ned og forårsaket avsporing, men kunne også være verre hendelser. 3. Operative feil, enten av togpersonell, trafikkstyringspersonell eller de som lastet opp toget. Blant feil her var: feilaktig utført bremseprøve eller innstilling av bremser, framført med for stor hastighet uten feil på bremser, skeivlasting av vogner. Andre typiske feil i denne kategori var omlegging av sporveksel under tog i fart, manglende fjerning av bremsesko før avgang. Fordelingen mellom de ulike årsakskategorier varierte en del fra land til land, men totalt var det ca 38 % infrastrukturårsaker, 38 % rullende materiell og ca 24 % operative feil. I Norge var det klar overvekt på infrastrukturfeil og i Tyskland overvekt av feil på rullende materiell, men det er som forventet, når man i Norge har mange sporkm og færre togkm. Når det gjaldt manglende bremseeffekt var det en par hendelser med manglende eller feilaktig utført bremseprøve, en hendelse med et tog med klortankvogner hvor manuell lastveksel ikke ble omstilt fra tom til last, Ledsgård. Et annet hvor en intern bremseslange mellom to halvvogner var falt ned mellom banens skinner og traff gamle utbyttede skinner som var lagret der for senere innhenting. Slaget ved sammenstøtet rev opp koblingen og bakre slange ble kastet bakover under toget hvor den hengte seg opp og laget en tett knekk på bremseslangen. Dette skjedde på Arlbergbanen hvor man var pålagt sagtannkjøring og skjedde under friløp. Dermed var det kun lokomotiv og første halvvogn som bremset. Det var ikke nok og toget som var lastet med biler fra en bilfabrikk i Romania økte hastigheten og vogner sporet av litt her og der og drysset biler over landskapets beboere. Til slutt veltet lokomotivet og tok med seg de første vognene eller omvendt og lokomotivet kom til ro foran inngangen på et bolighus. Terje Lenke: Eisenbahnunfall von Braz 2010 |