Tilden det måtte interessere. Dette er det jeg nok hadde lest før mine tilsynelatende kunnskapsløse spørsmål av avledende sporveksel i innlegget ovafor her:
– Vi har fått opplysninger om at det har gått et nødanrop og vi er kjent med at godstoget kan ha kjørt på rødt og at en avledende veksler slo inn, sier avdelingsdirektøren til VG.
Det var fredag kveld at et godstog med 25 vogner sporet av ved Arna stasjon i Bergen.
Ifølge havarikommisjonen fungerer en avledende sporveksler som et sikkerhetstiltak som får toget til å spore av – og dermed forhindre potensiell kollisjon med møtende tog.
Det er foreløpig uklart om rekkefølgen av disse to hendelsene, altså om nødanropet ble slått før eller etter toget kjørte på den avledende sporveksleren.
– I dette tilfellet svingte toget av mot høyre og sporet av, sier Grøndahl.

Så kan man jo spørre seg om hvem som var mest forvirra -- avdelingsdirektøren, journalisten eller Eders Forbundne.

Hilsen Stein J/som jo egentlig visste bedre

Jeg tviler på at avdelingsdirektøren er sitert rett.

Det er forskjell på journalister og også forskjell på deres evne til å videreformidle noe som er blitt sagt.

Jeg ville i hvertfall ikke hyret denne journalisten til å etterforske ulykkeshendelsen.

Desverre er det en trend i tiden av journalister mangler kunnskap og kompetanse om jernbane. Dermed blir det heller ikke så enkelt for avisleserne å forstå hva som foregår eller hvordan jernbanen fungerer.

At journalister mangler kunnskap om jernbane er da ikke noe nytt "i tiden", sånn har det vært så lenge jeg kan huske.
Mitt inntrykk er at de ofte skal "forenkle" og/eller "popularisere" det de blir fortalt av fagpersoner i stedet for å gjengi det ordrett. Da blir resultatet gjerne merkelig.
En veldig typisk språklig endring er at "sporveksel/sporvekselen" blir til "sporveksler/sporveksleren".

At den sikkerhetsmessige foranstaltningen som heter avledende sporveksel ligger i sikker stilling hele tiden når det ikke er stilt togvei inn eller ut av det aktuelle sporet er det nok ikke så rart at de ikke forstår. Det er fort gjort å tro at en anordning som kan gi et så pass dramatisk resultat er noe som ikke trer i funksjon før et system registrerer at det skjer en feil.

Flere aviser har hatt dyktige journalister med god jernbanekunnskap. Spesielt Aftenposten, Hamar Arbeiderblad og Fremover. Aftenposten hadde f.eks. Sveinung Bentzrød.
Men årene går, og dyktige avisfolk oppnår aldersgrensen uten at noen nye kandidater kan fylle forgjengernes srore sko.