Den politikken som er ført i Oslo mht. tilgjengelighet for personbiler er tilsvarende det en har i andre større byer i Europa uavhengig av hvilke partier som styrer, og jeg tror neppe det nye byrådet vil endre vesentlig på det.

Denne utviklingen har nok først og fremst sammenheng med at biltrafikken har kvelt seg selv fordi det ikke er nok areal til utvidelser av veinettet. Det innebærer at den delen av kollektivtrafikken som bruker gategrunn også krever mer areal, og derfor må også biltrafikken - ikke minst gateparkering - begrenses ytterligere. Oslo har i utgangspunktet for liten gategrunn selv om personbilene blir borte, og det hjelper ikke at en prosjekterer nye områder med smalere gater enn behovet (f.eks. Dronning Eufemias gate).

Det som har vært mest diskutert er nok effekten av sykkelsatsingen, som det politisk har vært nokså bred enighet om.

Bilpolitikken i sentrum er vi ikke uenige om. Samtidig må man ta inn over seg at politikken bidrar til å gjøre det krevende for mange å bo i sentrum. Hadde vi bodd i sentrum i Oslo med fire barn hadde det ikke vært praktisk mulig for oss å være i full jobb og samtidig følge opp henting, levering og fritidsaktiviteter.

En nøkkel er utbygging av et god kollektivtilbud. Når regjeringen nå trekker seg fra utbyggingen av Majorstuen stasjon, er det ikke et bidrag til å bygge ut et bedre kollektivtilbud. Men en ny illustrasjon av regjeringens samferdselspolitikk.

Når byene vokser blir kollektivtrafikken også gradvis dårligere sett fra den enkeltes ståsted. Det er en av følgene av at vi blir flere mennesker. En engelsk professor beskrev denne nokså uungåelige utviklingen med "from surburban railway to mass transit" - eller overgangen fra sitteplass og avis til ståplass og holdestropp.

"En engelsk professor beskrev denne nokså uungåelige utviklingen med "from surburban railway to mass transit" - eller overgangen fra sitteplass og avis til ståplass og holdestropp."

Sikkert riktig. Men knapt av relevans når tema er henting og levering av barn. Og befolkningsveksten skyldes jo nettopp flere barn.

Det er nok det som er årsaken til at en har en internasjonal trend som innebærer at barnefamiliene flytter ut fra byene.

Tidligere var det som ble lagt frem i NTP nokså sikkert det som ble resultatet. I de senere år fremstår NTP mer som utgangspunkt for forhandlinger.

Nå er det jo slik at mye av det som har bidratt til færre parkeringsplasser og mindre bilbruk i sentrumsområdene i Oslo, også har gjort det vesentlig enklere å gå, sykle og reise kollektivt. Sammen med fortetting og befolkningsvekst har dette gjort det lettere for folk å leve uten bil i de indre byområdene, og det er heller ikke langt mellom barnehagene. Jeg er ganske sikker på at det er blitt enklere å ha små barn og klare seg uten bil i den tette delen av Oslo by.

For en som ikke lenger er sprek og med en ennu skrøpeligere kone blir Oslo sentrum et "no-go"
område. Det er ikke alltid det passer med trikk eller T-bane. Det kan bli for langt å gå.

Jeg ser ikke noe galt i hverken at det primært er eldre og studenter som bor i sentrum eller at barnefarmilier foretrekker å bo utenfor sentrum. En stor fordel ved å bo i/ved et tettsted med et godt kollektivtilbud utenfor sentrum (f.eks. Fetsund eller Sørumsand eller Hvalstad eller ...) er at det er svært enkelt å ferdes mellom jernbanestasjon/bopel/skole/barnehage/fritidsaktiviteter. Samt - ikke minst viktig! - at det er kort avstand til skog og mark, der barn bør ferdes ofte i stedet for å henge i en park eller på gatehjørnet.