Nasjonalbiblioteket har skannet og lagt ut interessante bilder. Bl.a. dette av Oslo V med to sporvidder på Havnebanen.

Lenke: Nasjonalbiblioteket

Den interne banen på Christiania Spigerverk i Nydalen.

Lenke: Nasjonalbiblioteket

Hva var nå dette for en slags vogn?

Lenke: Nasjonalbiblioteket

En av de to tidlige motorvognene.
Se lenken.
Er fra perioden da NSB fant ut hvordan motorvogner ikke burde være. Greit rent erfaringsbasert, men stort sett ugreit utover det.

Lenke: Motorvogn

Ingvar Müller skriver at disse vognene led av å være utviklet av en flykonstruktør, men de var faktisk i drift som motorvogner fra 1923 til 1941 (og etter det som tilhengere). Det var ikke så galt til å være fra en tid motorvogner flest var premature.

Er fra perioden da NSB fant ut hvordan motorvogner ikke burde være. Greit rent erfaringsbasert, men stort sett ugreit utover det.

Kan du utdype dette?

Det virker jo som denne første motorvogntypen var en slags hyllevare fra Deutschen Werke Kiel.

DWK leverte denne motorvogntypen over mange år og i flere versjoner, både toakslede og boggivogner og til flere sporvidder. Den spisse fronten ble endret etter noen år. Det ble levert mange vogner til danske og svenske baner, Nederland var også en stor kunde i tillegg til tyske baner.

Ingvar Müller skriver at anskaffelsene av de tyske motorvognene på 20-tallet viste at NSB måtte konstruere sine egne. Begge de tyske motorvogntypene Co-m type 1 og C-m type 1 hadde for liten effekt i forhold til vekten for norske forhold. Det begrenset anvendelsen til strekninger uten større stigninger og tog med lite behov for tilkoblede vogner.

Ellers ser det ut til at de første norskbyggede motorvognene - smalt spor Cmb type 1 og normalspor Cmb type 13 - ble til etter en skisse av vogner til Numedalsbanen signert distriktsjef Saxegaard i Drammen distrikt i februar 1926. Skissen viser detaljert arrangementet i vognene av type 13 med unntak av at toalettet ble flyttet bak i vognen - på skissen er det der konduktørens plass ble.

Hvem er Ingvar Müller?

I denne sammenhengen henvises til Ingvar Müller som forfatter av artikkelen "Motordriftens utvikling ved Norges Statsbaner" i NSB Tekniske meddelelser 1/1956.

Han ble kanskje mest kjent for å være en av de ledende i konstruksjonsarbeidet som ble gjort på Strømmens Værksted på 1930-tallet, men hadde en solid bakgrunn - se lenken:

Lenke: Ingvar Müller - Strinda historielag

Ove Skaug - tidligere direktør for både Trondheim Sporvei og Oslo Sporveier - var en som hadde stor ingeniørfaglig respekt for Ingvar Müller, men nevnte samtidig at det var vanskelige siktforhold på kontoret hans. Müller var visstnok en storrøyker.

NSB skulle i prinsippet handle innenlands. Slik jeg forstår kjøpet av de tre første motorvognene fra utlandet (de to fra DWK og en toakslet fra AEG), var hensikten å få erfaring med motorvogndrift. Når de så kom i gang begynte de enklest mulig med en vogn med førerrom i en ende (Cmb type 1 smalt spor og aCmb type 13), etterfulgt at en toretningsvogn (Cmb type 14) og deretter boggivogner.

Interessant med den skissen du nevner, Erik. Hvor befinner den seg?

Her er tegningen:

Lenke: Motorvogn for Numedalsbanen

Takk, den hadde jeg glemt!

En kommentar til ditt siste avsnitt. Det jeg har i mine notater er at Müller i 1925 fikk oppdrag fra NSBs hovedstyre å utarbeide forslag til en toakslet motorvogn med to motorer, hver på 50 hestekrefter, og styring fra en ende. I januar 1926 ble utkastet sendt til NSBs distriktssjefer til uttalelse og med spørsmål om behovet. Jeg vil tro at tegningen du nevner er Drammen distrikts svar på spørsmålet.

Det er interessant at NSB før anskaffelsen av type 13 faktisk forhører seg med distriktene om hva de behøver. Nå kan jo mye allerede ha vært fastlagt før de fikk henvendelsen, men jeg tolker det som en viss anerkjennelse av at en nærmere brukerne har mer kunnskap om behovet.

Senere er det reist kritikk ved noen av anskaffelsene for at de ikke i tilstrekkelig grad hadde sørget for slik involvering - bl.a. ved anskaffelsen av type 70. Noe av utgangspunktet for de tekniske avdelingene skal ha vært å erstatte 68-settene, mens noen i NSB Persontrafikk ønsket en bredere vurdering av kommende behov. Det er kanskje ikke ufortjent at type 70 karakteriseres som "68C"?

Jeg mener å huske at det var denne motorvogntypen som ble vurdert for Nesttun-Osbanen.

Se lenken.

Jeg tror det også finnes en tilsvarende artikkel fra 1939 (i "Teknisk ukeblad") om samme tema og med mye av de samme vurderinger.

Lenke: motorvogner

Takk for lenken. Den var nyttig. Var ikke klar over den.

NSB Co-m type 1 - kunne ha blitt type 81 om de hadde holdt ut så lenge.

Så flott bilde! Synes virkelig dette var flotte motorvogner altså! Ei skikkelig "spissmus"😄 Var de rødbrune tru? Husker mitt første bekjentskap med denne typen, gjennom boka "Glemte Spor". Det ble til at jeg bygde en modell av den faktisk, da i hvit utgave (fotoet var jo svart-hvitt!) Har dessverre ikke modellen lenger..😪
Er det bevart noen motorvogner av denne typen i Tyskland tru?

Mvh. Knut

Er det bevart noen motorvogner av denne typen i Tyskland tru?

Lite sannsynlig, ifølge loks-aus-kiel

Lenke: Spitzmäuse

Du kan forresten søke på JMF015487 i DigitaltMuseum. Bildet der viser begge de to vognene på tur til Norge.

Av utfordringer disse vogenene fikk i driften var utfordringer knyttet til clutch og mellomaksel, om jeg husker rett fra boka fra 1983 om Vossebanen.

Enklere med direkte lenke:

Lenke: Digitaltmuseum

Det var flere problemer med disse vognene, og svak drivaksling var et av de større. Under faksimile fra BT. Vognen var da ute av drift og ble først tatt i bruk i oktober 1924.

Hvilken sporvidde hadde denne banen? Når ble den anlagt, og hvor lenge eksisterte den?

Normalspor. Nøyaktig når den ble fjernet skal jeg ikke si men T-banen
fra Storo mot Nydalen følger delvis Spigerverkbanens gamle trasé.

Ja, jeg vet det var normalsporet forbindelse fra Grefsen stasjon til Spigerverket, men det bilder fra 1915, som Roar lenker til, ser for meg ut til å vise en bane med langt smalere spor. Kan det stemme? I så fall: Hvilken sporvidde? 1067 mm?

Det kan kanskje være 600 mm? Det ser litt smalt ut til å være 1067 mm synes jeg.

Det kan du ha rett i. Det var en sporvidde som var mye brukt på industri- og anleggsbaner den gangen, og gitt størrelsen på materiellet, virker det som et ganske sannsynnlig svar. Det er kanskje enda tydeligere på et annet bilde jeg fant.

Lenke: Et bilde til fra internbanen på Spigerverket

Loket fra 1928 står med 600 mm i Levahns leveranseliste, mens det fra 1923 står uten angitt sporvidde. Var nok 600 mm fra begynnelsen.

Sporvidden skal ha vært 600 mm. Banen ble anlagt som hestebane og fikk antakelig det første loket i 1923, et akkumulatorlok fra Levahn (det på bildet?). Et motorlok fra Levahn fulgte i 1928, og etter krigen ble det kjøpt inn noen brukte motorlok.

Jeg noterte en gang fra Aftenposten 5.3.1923 om det første norskbyggede akkumulatorlokomotiv, som for tiden går på Christiania spigerverk og har gjort god tjeneste i lengre tid. Loket er på 6/18 hk. og forsynt med et Edison-batteri på 250 amperetimers kapasitet og 60/80 volts spenning. Det er med loket levert to ladestasjoner. Levahn opplyser at alt arbeid med unntak av det elektriske batteri og maskineri, er laget i Norge. Ved framtidige leveranser kan elektromotorene leveres fra Norge, mens batteriene kun fås i Amerika. Levahn venter i nær framtid bestilling på et som er dobbelt så kraftig, 16/32 hk. Loket på Spigerverket har en trekkraft på 40 tonn på flat bane og sporvidden er bare 600 mm. Levahn har før levert en rekke bensinlokomotiver, og Akersbanene har i disse dager mottatt to slike. Disse er betydelig billigere i anskaffelse enn akkumulatorlokene.

"... Aftenposten 5.3.1923 om det første norskbyggede akkumulatorlokomotiv, som for tiden går på Christiania spigerverk og har gjort god tjeneste i lengre tid" (Mine uthevelser). Når Aftenposten i mars 1923 skriver om et lok som har gjort god tjeneste på Spikerverket i lengre tid, mener jeg det tyder på at banen må ha fått dette loket en god stund før 1923. De to bildene i Nasjonalbibliteket er datert 1915. Kan det tenkes at det faktisk kom allerede da?