Jeg mener også å ha hørt at Lieråsen kryssingsspor ble fjernstyrt fra Spikkestad. Banedata 2013 sier ellers at Lieråsen ble tatt i bruk for prøvedrift i oktober 1953 og for full drift 12.04.1954. Altså for litt over 70 år.

Men det kan jo tenkes det var manuell retningsstyrt linjeblokk med blokkpost ved Lieråsen før det ble kryssingsspor. Strekningen Lier - Spikkestad var en lang blokkstrekning, nesten 9 km.

Terje

Men fantes det blokkposter på strekning med håndbetjent linjeblokk? Jeg tror at svaret er nei.

De 'blokkpostene' på slike strekninger var vel stasjoner? Blommenholm var f.eks. en slik stasjon uten en sporveksel.

Høres riktig ut.
Sånn var det også mellom Asker og Spikkestad når den ene eller begge mellomstasjonene var ubetjent.

Det står i Banedata at Lieråsen ble tatt i bruk som blokkstasjon fra 17.6.1953 og som kryssingsspor fra 12.4.1954.

Det drøyde imidlertid enda et halvår før fjernstyringen ble tatt i bruk.

Førstesideoppslag i Drammens tidende, 8.10.1954:

Og der bekreftes også at fjernstyringen av Lieråsen styres av txp Spikkestad.

men ble de sendt togmeldinger fra lier mot lieråsen?

jan erik

Hvis det var linjeblokk, og det må det ha vært, erstatter denne togmeldinger.

Det var manuell linjeblokk mellom Asker og Drammen.

Bilder av Lieråsens stillverk tatt i hhv. 1951 og 1973 mener jeg viser at nettopp linjeblokken må ha vært en utfordring - og at man har endt opp med å videreføre manuell betjening av denne også for Lieråsen stasjon.

Lenke: Stillverk Lieråsen st. 3.6.1973 (Årgangsbilder 10.10.2012)

Offiisiell betegnelse var håndbetjent linjeblokk.

Offisiell betegnelse var håndbetjent linjeblokk.

Det har du selvfølgelig helt rett i.

Er det noen som kjenner til om det eksisterer dokumentasjon eller beskrivelse av sikringsanlegget for Lieråsen?

Begrepet manuell linjeblokk finnes i mye dokumentasjon fra NSB. Her er det nok en dialektikk som jeg aldri helt har forstått meg på - at en i sikkerhetsreglement og tekniske beskrivelser ikke bruker samme uttrykk.

Et eksempel er ordet sporisolering, som neppe er noe faguttrykk i signalteknikk - der heter det sporfelt.

Dette kan se ut som et slags forsøk på å frikoble seg fra teknikken, men hva er begrunnelsen?

Språklig vil jeg mene at det er en meningsforskjell mellom sporfelt og sporisolering. Sporisolering oppfatter seg som går på selve skjøten mellom to skinneender som er elektrisk isolert fra hverandre. Sporfelt er hele sporavsnittet mellom slike sporisoleringer. Altså forskjell mellom punkt og utstrekning.

Ordene beskriver to ulike ting, men i sammenhengen beskriver de det samme. Det er litt som at en på noen språk bruker livsfare, mens en på andre bruker dødsfare - motsatte uttrykk med samme betydning.

Sporisolering i sporveksel. Legg merke til de hvite isolasjons-stykkene av plast i de isolerte skjøtene

Det avbildede er det som kalles en isolert skjøt.

For de tekniske definisjoner anbefaler jeg teknisk regelverk

Lenke: Togdeteksjon - systemdefinisjon

Tidligere (1980-tallet) hadde Norges jernbaner fire driftsformer:

- Strekning uten linjeblokk
- Strekning med håndbetjent linjeblokk
- Strekning med automatisk linjeblokk
- Strekning med fjernstyring

Strekningene med håndbetjent linjeblokk var Asker-Spikkestad og Hjuksebø-Notodden. Dessuten Ljan-Ski ved kjøring på "uriltig spor" (dvs. venstre spor i kjøreretningen).

Var da automatisk linjeblokk det som ble brukt på dobbeltspor der blokka ble satt i "kjør" automatisk straks den var ledig? Altså når forankjørende tog hadde forlatt blokka?

Ja.
Automatisk linjeblokk var, da som nå, en del av fjernstyringsanlegget. Både enkeltsporede og dobbeltsporede strekninger.

På 1980-tallet hadde disse ikke-fjernstyrte strekningene automatisk linjeblokk:
Oslo V/Oslo S - Asker
Oslo S - Grefsen
Oslo S - Ski
Arna - Bergen
Marienborg -Trondheim

Betyr det at Oslo – Lørenskog – Lillestrøm hadde fått "vanlig" CTC?

Oslo-Lillestrøm fikk fjernstyring i 1972.

Også Bergen-Nesttun hadde automatisk linjeblokk (markert med tykk, svart strek i rutebok) men det var ingen blokkposter på strekningen.

Hvordan fungerte en slik linjeblokk på enkeltsporet linje? Hva besto autmatikken i?

Som på dobbeltspor.

Ikke teknisk mulig å stille signal mot en belagt blokkstrekning og heller ikke for to tog mot hverandre.
Eventuelle blokksignaler mellom stasjonene vil slavisk følge den kjøreretningen som er innstilt og togene kjøring og passeringer. De kan ikke aktivt stilles til å vise et bestemt signal.
Om kjøreretning ikke er innstilt, vil blokksignaler være slokt.
Hovedsignaler på eventuelle ubetjente stasjoner vil også følge innstilt kjøreretning og togene passering, men vil ikke slokke.

Mesteparten av det norske jernbanenettet er jo sånn som dette, enkeltsporet og fjernstyrt. Fjernstyringen inkluderer som nevnt automatisk linjeblokk.
Forskjellen på fjernstyring og bare automatisk linjeblokk er at stillverkene på stasjonene styres av en togleder i en togledersentral og ikke av en togekspeditør på hver stasjon.

For å spare arbeud kan togleder gjennomkoblexstasjoner dercdet ikke skal være non krysdinger i nærmeste fremtid. Dette kan du samnenligne med ubetjente stasjoner på strekning som bare har automatisk linjeblokk.

Automatikken består vel i at et når et linjeavsnitt mellom to stasjoner eller en stasjon og etterfølgende blokkpost blir blokkert for at nye tog kan sendes inn på strekningen før sporavsnittet igjen blir fritt, ved at sporfelt ikke lenger er belagt eller toget er telt ut av sporavsnittet ved hjelp av akseltellere.

Deretter kan togleder eller txp på grensestasjon snu trafikkretningen og sette signal for nye tog i motsatt retning.

Terje

Hvis vi går tilbake til 1980-tallet, var det bare Ljan-Ski som ikke hadde sutomatisk linjeblokk for begge kjøreretninger på dobbeltsporet.

Begrepet grensestasjon er knyttet opp mot fjernstyring. Dermed ikke relevant så lenge vi bare snakker om ikke-fjernstyrte strekninger.

Du vil finne noe om dette i NSB trykk nr. 404.1.

Automatisk linjeblokk på fjernstyrt enkeltsporet linje: når togleder stiller utkjør fra en stasjon, stiller blokken seg automatisk, dersom alle vilkår for dette er tilstede.

Javisst.
Mellomliggende blokksignal vil dermed begynne å vise grønt fast lys i den ene retningen og blinkende rødt i den andre. Når et tog passrer, vil den naturligvis skifte til rødt blinkende også i denne kjøreretningen. Deretter kan et eventuelt nytt tog i samme kjøreretning sendes fra foregående stasjon.
Når toget så er inne ved neste stasjon, vil den skifte til grønt igjen dersom det sendes et tog til etter det første, altsåi samme kjøreretning. Dersom det ikke er andre tog som skal kjøres, vil den vise grønt bare et lite øyeblikk og så slukke. Deretter vil bloksignalet være slokt i begge kjøreretninger inntil det igjen stilles signal utcfra en av nabostasjonene.

Blokksignaler er til for å kunne kjøre togene tettere i samme kjøreretning.

vis de ligge et sidespor mellom 2 blokkposter

og et tog som skal skifte ved sidesporet og som skal kjøres tilbake og må kjøre forbi blokkpost for og kommer til sidesporet, kan da nå skifting er ferdig kjøre tilbake eller må de kjøre frem til første stasjon for så kjøre tilbake?

jan erik

Det finnes ingen steder der sidesporet ligger mellom to blokkposter. Derimot er det flere steder hvor sidesporet ligger mellom en stasjon og en blokkpost. Da er regelen slik at dersom blokkposten passeres må man fortsette videre i samme retning, dvs til neste stasjon.
Hvis toget snur etter å ha passert blokkposten må denne passeres i stopp. Det er også en risiko for at linjeblokken "henger" seg opp ved slik kjøring.
Flere enn en blokkpost på strekning med relelinjeblokk er uvanlig. Dette finnes mellom Brakerøya og Eriksrud, samt Ski- Ås. Øvrige strekninger med flere blokkposter etter hverandre har elektronisk blokk.

Jeg ville vel heller sagt "ble styrt".

Terje

Denne måten å si det på kalles historisk presens og er ikke feil.

Lenke: Wikipedia

Jeg tror ikke det er riktig med noe historisk presens i en ren faktabeskrivelse av noe som er forsvunnet.

Terje

Jeg vet at det riktige er å holde kjeft, men det får da være måte på avsporing av tråden. Du står i grusen med alle aksler!

Jeg kommenterer den hendelsen som avisnotat omtaler. Det notatet sier noe om er noe som skjer da. Slike tekster kan man kommentere/tolke ved å sette seg inn i situasjonen for hendelsen, altså det som er presentisk for situasjonen som teksten beskriver. Ved å bruke presens trenger man ikke vite noe om det som skjedde dengang faktisk skjer slik fortsatt eller ikke. Det gjaldt da, og av det som gjaldt da utleder jeg andre ting som skjer samtidig, uaktet hva situasjonen måtte være på et senere tidspunkt.