Var da automatisk linjeblokk det som ble brukt på dobbeltspor der blokka ble satt i "kjør" automatisk straks den var ledig? Altså når forankjørende tog hadde forlatt blokka?

Ja.
Automatisk linjeblokk var, da som nå, en del av fjernstyringsanlegget. Både enkeltsporede og dobbeltsporede strekninger.

På 1980-tallet hadde disse ikke-fjernstyrte strekningene automatisk linjeblokk:
Oslo V/Oslo S - Asker
Oslo S - Grefsen
Oslo S - Ski
Arna - Bergen
Marienborg -Trondheim

Betyr det at Oslo – Lørenskog – Lillestrøm hadde fått "vanlig" CTC?

Oslo-Lillestrøm fikk fjernstyring i 1972.

Også Bergen-Nesttun hadde automatisk linjeblokk (markert med tykk, svart strek i rutebok) men det var ingen blokkposter på strekningen.

Hvordan fungerte en slik linjeblokk på enkeltsporet linje? Hva besto autmatikken i?

Som på dobbeltspor.

Ikke teknisk mulig å stille signal mot en belagt blokkstrekning og heller ikke for to tog mot hverandre.
Eventuelle blokksignaler mellom stasjonene vil slavisk følge den kjøreretningen som er innstilt og togene kjøring og passeringer. De kan ikke aktivt stilles til å vise et bestemt signal.
Om kjøreretning ikke er innstilt, vil blokksignaler være slokt.
Hovedsignaler på eventuelle ubetjente stasjoner vil også følge innstilt kjøreretning og togene passering, men vil ikke slokke.

Mesteparten av det norske jernbanenettet er jo sånn som dette, enkeltsporet og fjernstyrt. Fjernstyringen inkluderer som nevnt automatisk linjeblokk.
Forskjellen på fjernstyring og bare automatisk linjeblokk er at stillverkene på stasjonene styres av en togleder i en togledersentral og ikke av en togekspeditør på hver stasjon.

For å spare arbeud kan togleder gjennomkoblexstasjoner dercdet ikke skal være non krysdinger i nærmeste fremtid. Dette kan du samnenligne med ubetjente stasjoner på strekning som bare har automatisk linjeblokk.

Automatikken består vel i at et når et linjeavsnitt mellom to stasjoner eller en stasjon og etterfølgende blokkpost blir blokkert for at nye tog kan sendes inn på strekningen før sporavsnittet igjen blir fritt, ved at sporfelt ikke lenger er belagt eller toget er telt ut av sporavsnittet ved hjelp av akseltellere.

Deretter kan togleder eller txp på grensestasjon snu trafikkretningen og sette signal for nye tog i motsatt retning.

Terje

Hvis vi går tilbake til 1980-tallet, var det bare Ljan-Ski som ikke hadde sutomatisk linjeblokk for begge kjøreretninger på dobbeltsporet.

Begrepet grensestasjon er knyttet opp mot fjernstyring. Dermed ikke relevant så lenge vi bare snakker om ikke-fjernstyrte strekninger.

Du vil finne noe om dette i NSB trykk nr. 404.1.

Automatisk linjeblokk på fjernstyrt enkeltsporet linje: når togleder stiller utkjør fra en stasjon, stiller blokken seg automatisk, dersom alle vilkår for dette er tilstede.

Javisst.
Mellomliggende blokksignal vil dermed begynne å vise grønt fast lys i den ene retningen og blinkende rødt i den andre. Når et tog passrer, vil den naturligvis skifte til rødt blinkende også i denne kjøreretningen. Deretter kan et eventuelt nytt tog i samme kjøreretning sendes fra foregående stasjon.
Når toget så er inne ved neste stasjon, vil den skifte til grønt igjen dersom det sendes et tog til etter det første, altsåi samme kjøreretning. Dersom det ikke er andre tog som skal kjøres, vil den vise grønt bare et lite øyeblikk og så slukke. Deretter vil bloksignalet være slokt i begge kjøreretninger inntil det igjen stilles signal utcfra en av nabostasjonene.

Blokksignaler er til for å kunne kjøre togene tettere i samme kjøreretning.

vis de ligge et sidespor mellom 2 blokkposter

og et tog som skal skifte ved sidesporet og som skal kjøres tilbake og må kjøre forbi blokkpost for og kommer til sidesporet, kan da nå skifting er ferdig kjøre tilbake eller må de kjøre frem til første stasjon for så kjøre tilbake?

jan erik

Det finnes ingen steder der sidesporet ligger mellom to blokkposter. Derimot er det flere steder hvor sidesporet ligger mellom en stasjon og en blokkpost. Da er regelen slik at dersom blokkposten passeres må man fortsette videre i samme retning, dvs til neste stasjon.
Hvis toget snur etter å ha passert blokkposten må denne passeres i stopp. Det er også en risiko for at linjeblokken "henger" seg opp ved slik kjøring.
Flere enn en blokkpost på strekning med relelinjeblokk er uvanlig. Dette finnes mellom Brakerøya og Eriksrud, samt Ski- Ås. Øvrige strekninger med flere blokkposter etter hverandre har elektronisk blokk.