Sporvidden skal ha vært 600 mm. Banen ble anlagt som hestebane og fikk antakelig det første loket i 1923, et akkumulatorlok fra Levahn (det på bildet?). Et motorlok fra Levahn fulgte i 1928, og etter krigen ble det kjøpt inn noen brukte motorlok.

Jeg noterte en gang fra Aftenposten 5.3.1923 om det første norskbyggede akkumulatorlokomotiv, som for tiden går på Christiania spigerverk og har gjort god tjeneste i lengre tid. Loket er på 6/18 hk. og forsynt med et Edison-batteri på 250 amperetimers kapasitet og 60/80 volts spenning. Det er med loket levert to ladestasjoner. Levahn opplyser at alt arbeid med unntak av det elektriske batteri og maskineri, er laget i Norge. Ved framtidige leveranser kan elektromotorene leveres fra Norge, mens batteriene kun fås i Amerika. Levahn venter i nær framtid bestilling på et som er dobbelt så kraftig, 16/32 hk. Loket på Spigerverket har en trekkraft på 40 tonn på flat bane og sporvidden er bare 600 mm. Levahn har før levert en rekke bensinlokomotiver, og Akersbanene har i disse dager mottatt to slike. Disse er betydelig billigere i anskaffelse enn akkumulatorlokene.

"... Aftenposten 5.3.1923 om det første norskbyggede akkumulatorlokomotiv, som for tiden går på Christiania spigerverk og har gjort god tjeneste i lengre tid" (Mine uthevelser). Når Aftenposten i mars 1923 skriver om et lok som har gjort god tjeneste på Spikerverket i lengre tid, mener jeg det tyder på at banen må ha fått dette loket en god stund før 1923. De to bildene i Nasjonalbibliteket er datert 1915. Kan det tenkes at det faktisk kom allerede da?