Det er korrekt. Men da kjørte 1300-vognene stort sett som enkeltvogner og noen ganger i 2-vognstog på linjer som hadde et meget svakt trafikkgrunnlag i forhold til i dag. Konduktørene solgte ikke billetter på strekningen Majorstuen - Nationaltheatret (togene snudde på Nationaltheatret østover).

Nei, nei, de kjørte mest som tovognstog. Både på Røa- og Sognsvannsbanen. Konduktørene hadde klappseter ved midtdøra. AC-vognene av serie 5 (1301-1318) kom først i trafikk, og disse har bare førerrom i den enenenden og kan ikke kjøres enkle. Etter hvert kom serie 6, 1319-1333, med førerrom i begge ender, og fra da av ble det også noe enkelvoghnkjøring. Enkle vogner så man fortrinnsvis på Kolsåsbanen utenom rushtiden. Svakt trafikkgrunnlag er også tøys, tovognstogene var ofte fulle. Både på Røa- og Sognsvannsbanen. Blindern-trafikken var f.eks. der, da som nå, og ble ivaretatt av bare en ¨linje. De solgte også billetter Majorstua-Nationaltheatret, men ikke omvendt, da det var sperrekontroll på Nationaltheatret. Påstigende på Valkyrie plass ble imidlertid kontrollert av konduktøren. Der var det aldri noen billettsperre.

Det er et definisjonsspørsmål hvorvidt 1300-vognene tilhørte T-banen de første årene. Jeg vil helle til nei. Ved divisjonalisering av Sporveien og etter det gjennomgående tog kan vi snakke om en innlemmelse i T-banen.

SH

Jeg må si meg enig i det Stian skriver. Man kan neppe snakke om en innlemmelse i T-banesystemet før man begynte med gjennomkjørende tog.

Således er det heller ikke sikkert at det er korrekt å kalle det for tunnelbane i de årene som alle vestgående tog terminerte på Nationaltheatret. En av forutsetningene for å kunne definere driftsformen som tunnelbane er vel at en vesentlig del av linjenettet faktisk går under jorden.

Wikipedia gir ikke noen fullgod definisjon av grensedragningen mellom hva som er og som ikke er tunnelbane. Derimot står det at (sitat):

"En tunnelbane, også kalt T-bane, undergrunn eller metro, er en jernbane, hovedsakelig i befolkede områder, med høy kapasitet og servicefrekvens som er adskilt fra annen trafikk.

Som navnet antyder, har tunnelbaner strekninger under jorden, men det er svært vanlig at deler av T-banesporene er ute i dagen. Ofte går traseen i tunnel gjennom de tettest befolkede delene av en by, mens sporene går over bakken utenfor bykjernen. De fleste slike nett har imidlertid lukkede systemer uavhengig av annen trafikk, i motsetning til for eksempel trikk (sitat slutt).

De vestlige banen var ikke adskilt fra øvrig trafikk fordi man hadde planoverganger flere steder. Således er jeg ikke overbevist om at de vestlige banestrekningene kunne sies å være T-bane. Kravet om høy kapasitet var i alle tilfelle ikke oppfylt.

Etter gjennomkjøringen og sammenslåingen av østlige og vestlige linjer, fjerning av planoverganger m.m. er det imidlertid liten tvil om at både østlige og vestlige linjer kan defineres som T-bane. Noe annet ville også virke unaturlig nå som også linje 1 i sin helhet blir betjent av samme type materiell som resten av T-banenettet og i hvert fall i perioder kommer til å være gjennomgående med østgående linjer (Ruter har luftet planer om f.eks. å samkjøre linje 1 i pendel til Ellingsrudåsen midlertidig til alle gjennomkjørende tog må kjøres med 6 vogner for å øke kapasiteten østover).

Jeg synes det fremkommer noen særdeles snodige difinisjoner her. Fordi Holmenkollbanen har planoverganger så kan det derfor ALDRI bli T-bane. Saken er den at det ikke finnes noen god og klar definisjon, og det må vi bare akseptere uten å begynne å "synse" masse. Enkle 1300-vogner har i svært liten grad gått med konduktør, fordi de ble levert omtrent samtidig med at konduktørene ble tatt bort. Der enkel 1300-vogn har gått mest med konduktør var på Holmenkollbanen etter Midtstuenulykken. Da ble de for første gang satt i rute på linje 15 og da ble det kjørt med konduktør en periode. Ellers var det også billettsalg med konduktør i tunnelen mellom Nationaltheatret og Majorstuen før sperrene kom. Sperrene kom på slutten av 1970-tallet. Ellers hadde også T-banen billettsalg på toget. På Skullerud var det i mange år togføreren som solgte billetter.

Må si meg enig med Nils Carl. Ta Londons Piccadilly line som et eksempel.
Store deler av linjen går ikke i tunnel, hverken mot Cockfosters, Rayners
Lane eller Heathrow.

Hvis noen klarer å finne ut at 1300-vognene ikke var t-banevogner, da skal jeg gå og få tilbake skolepengene mine. De er tegnet og (om)bygget som t-banevogner for bruk på t-banestrekninger. De har aldri vært beregnet eller brukt for noe annet, f.eks. for sporvogns-/gatetrafikk. Teknisk var de i praksis identiske med øst-t-banevognene. Eneste viktige forskjell er hvor strømtilførselen kommer fra, ovenfra eller fra siden.

Siden du er språklig bevisst, Roar, hvorfor skriver du konsekvent "t-banevogner" o.l. med liten t all den stund 'T-banen' er et egennavn? Ville du skrevet nsb-vogner?

Er du sikker her, Svein? T-bane er et egennavn. Det er vi enige om. Men er ei t-banevogn det? Neppe. T-banevogn er ikke det og skal derfor ikke i utgangspunktet har stor forbokstav.
Jeg finner ikke t-banevogn i ordlista mi, men ordene kan sidestilles med Norge og norgesglass, norgeskart osv (Tanums rettskrivingsordbok.)

Jeg tror nok det er Roar som her er språklig bevisst!

Igjen, ville du skrive nsb-vogn eller NSB-vogn? Men det er mulig at det forskjell på t-banevogn og T-bane-vogn. Det man i tilfelle gjør, er å forsøke å etablere fellesnavnet 't-banevogn' som da må gjelde i og for seg løsrevet fra T-banen i Oslo.

leser....

Finn-Erik Vinjes Skriveregler har noe om dette, og han gir vel begge rett. I kapitlet store og små forbokstaver, har han en rekke eksmepl på både med og uten stor forbikstav, og bruker uttrykk som "i regelen", "normalt", dvs. at dette er ikke helt normert.

Eksempler med liten forbokstav:

habsbrugerne, tudorene, stuartene, en judas, en krøsus, nordsjøolje, lofottorsk, norgesmester, berlinerkrans, selbuvott, planckkonstant

Eksempler med stor forbokstav:

Oslo-folk, Tromsø-mål, Amerika-tur, Munch-maleri, Planck-konstant

Som man ser, så virker det som om det er bindestreken som bestemmer stor bokstav eller ikke, dvs. hvor mye man vil poengtere egennavndelen.

Som man ser, så virker det som om det er bindestreken som bestemmer stor bokstav eller ikke, dvs. hvor mye man vil poengtere egennavndelen.

Ja, jeg tror bindestreken er vesentlig. Men bindestreken kan også være unødvendig (og utidig) orddeling. Jeg ville skrive amerikafeber og ikke Amerika-feber, oslofolk, ikke Oslo-folk, norgesglass ikke Norges-glass (ikke å forveksle med Norgesglasset). Når ded gjelder NSB-vogner, blir bindestreken nødvendig pga konsonantopphopningen.

På Oslo T-banes web-side står flg.:
Virksomheten har driftstillatelsen fra Statens jernbanetilsyn. Selskapet leier t-banevogner fra Oslo vognselskap og infrastruktur fra KTP og kjøper vedlikehold fra henholdsvis verkstedsenheten og infrastrukturenheten i Kollektivtransportproduksjon AS (KTP). Virksomheten drives fra Tøyen i Oslo. Selskapet overtok drift av T-banen 1. juli 2003. Selskapet fikk i 2007 i oppdrag å gjennomføre konkurranseutsetting av vedlikeholdet på de nye MX-vognene.

På samme sida bruker de betegnelsen tbane. Det virker fremmed, og må være en skrivefeil.?

Roar skrev t-banevogner, og da mener jeg han har gjort riktig.

Mine subjektive følelser tilsier at metroen/t-banen/subwayen i Oslo har navntet T-bane, i Washington DC - Metro, i New York - Subway osv. Tanum er her inkonsekvent. Både metro, subway og t-bane bøyes som hankjønnsord, men T-bane skrives med stor forbokstav.

Her driver jeg flisespikkeri. Tenk, jeg som har så mange "bjelker" i min rettskriving! Jeg reagerte på den måten Roar ble korrigert på. Den var høyst unødvendig.

Lenke: Oslo T-banedrift AS

Jeg reagerte på den måten Roar ble korrigert på. Den var høyst unødvendig. Her kan man visst ikke si mye. Han ble vel knapt korrigert. Han ble spurt, dog med en saklig innvending. Roar har vært korrekturleser på en rekke av NJks publikasjoner en årrekke, så det var absolutt ikke ment ironisk, men jeg spurte ham nettopp fordi han som jeg skrev er språklig bevisst.

Siden du er språklig bevisst, Roar, hvorfor skriver du konsekvent "t-banevogner" o.l. med liten t all den stund 'T-banen' er et egennavn? Ville du skrevet nsb-vogner

Dette er jo egentlig bare en bagatell.
Jeg reagerte på at du feilaktig pirket på Roar med undersetningen "Siden du er språklig bevisst, .." for så å skrive (med andre ord) hvorfor gjør du konsekvent denne feilen. Roar er tydeligvis språkbevisst her.

Jeg synes det er en utingt at en bruker forumet til å rette/kommentere andres språk og rettskriving. Vi pedagoger bør ikke bruke forumet til læringsarena i norsk.

Den enkelte selv bør imidlertid selv tilstrebe best mulig språkføring.

Denne diskusjonen synes ikke å føre til hverken gjensidig forståelse eller enighet i forhold til tredjepartens innblanding, så jeg takker for meg her. Stillingen mellom Roar og mer konstaterer jeg at forsatt er 1-1 - og jeg tror ikke Roar mister nattesøvnen av mitt spørsmål. Dessuten er jeg ikke pedagog.

På samme måte er det også med jernbanerelaterte ord og betegnelser. Det skal f.eks. være robeltraller med liten r når navnet brukes som fellesbetegnelse, men Robel-tralle med stor når man deler det med bindestrek og eventuelt vil poengtere leverandørens navn. På samme mæte er det med folkevogner, trillebårer, oslotrikker, men Volkswagen-biler, Trallfa-trillebårer, Oslo-trikkens vogner.

Uklartheten eller debatten går vel egentlig om man betrakter T-banen som et egennavn kun, eller om man også operer med 't-bane' som et fellesnavn. Hvis man så gjør, er jeg helt enig i at t-banevogner er kurant. Men for meg virker 't-bane' kunstig og som en slags kortform for 'tunnelbane'.

Men for meg virker 't-bane' kunstig og som en slags kortform for 'tunnelbane'.

Tamum (1983)T-bane, -n (tunnelbane).
Hva annet skulle t-en stå for?

At T-banen (legg merke til n-en på slutten) i Oslo også er et egennavn, er vi enige om. Oslo T-banedrift AS er også egennavn. Jeg tror ikke t-bane er egennavn, men jeg tror det kun er en kortform. Egennavn blir vel heller ikke bøyd i form og tall?

Lenke: Oslo T-banedrift AS

Bind VI av Norsk Riksmålsordbok (Oslo 1995) spalte 2371 angir stor T i alle oppslagsformer, også i mer sjedne former som T-baneungdom og å T-bane, dvs. reise med T-banen.

Derimot bruker de liten t i en del av de originale eksemplene fra norske aviser og skjønnlitteratur:

"husmødrene satt og gråt ned i plastbæreposene på t-banen" (Reinertsen)

"t-banevogna humpet mykt og behagelig mot byen" (Haukås)

Så konklusjonen er nok at dette som så mye annet i norsk språk er opp til brukerne, eneste krav er å være konsekvent.

Når det gjelder T-benstek og T-bjelke, så er det ingen valg. Stor T - basta!

Men "t-banevogn" og "t-banevogner" er uansett ikke noe egennavn. Derfor skal det skrives med liten forbokstav, på samme måte som trikk/trikker, buss/busser, lokomotiv/lokomotiver, bil/biler osv.

For meg er det avhengig av hvilke dyr vi snakker om.

MX3000, T1-4, samt T5-8 etter at innvendige stoppknapper og førersalg av billetter forsvant mener jeg skal refereres til som T-banevogner med stor T.

Hvis man også ønsker å inkludere Holmenkollbanevogner, Kolsåsbanevogner, 451 og 452, for ikke å snakke om t-banevogner som har kjørt i andre land, så blir det riktig med liten t. Eller man skriver forstadsbanevogner.

Jeg vil også skrive kolsåsbanevogner, holmenkollbanevogner etc. med liten forbokstav da disse sammensatte ordene ikke er egennavn. Skriver du derimot Kolsåsbanens vogner, Holmenkollbanens vogner etc. skal det være med stor, for da brukes disse banenes egennavn.

MX3000, T8 osv. er litrabetegnelser, og skal skrives slik de er bestemt. Det varierer fra materielltype til materielltype om det skal være bare store forbokstaver eller blanding. Dessuten om det skal være mellomrom eller ikke. I svenske loklitra er det ikke mellomrom, men det er dette i norske. Eks: MX, Rc4, Dm3, El 14, Di 3.

Jeg beklager at jeg dro igang denne debatten med mitt spørsmål til Roar. Saken har nemlig ingen vinner. Ut fra henvisningen til Språkrådet og det jeg fant hos V.E.Vinje, kan vi trygt si at stillingen fortsatt er 1-1, 2-2 eller 9-9 for den saks skyld, og at begge "parter" kan henvise til ulike autoriteter og argumentasjonsrekker.

Så dermed er det vel bare å finne andre ting å krangle om....

Jeg synes dette var en helt OK debatt og på ingen måte noen krangel. Litt ulike meninger må vi vel tåle.

Hyggelig at du ser det slik.

Fordi t-banevogner ikke er noe egennavn men derimot det som vi på barneskolen lærte var et fellesnavn. NSB-vogner, dvs. med bindestrek, skal ha store. Det går ikke an å skrive nsbvogner i ett ord. Hadde forkortelsen inneholdt vokaler, kunne det gått. AS Ofotbanens vogner, men ofotbanevcgner.

I følge Kunnskapsforlagets Norsk rettskrivningsordbok skal T-bane og T-banestasjon skrives med stor T.

Javel! Dette og et innlegg fra DCH kan jo være oppklarende, selv om det for meg virker ulogisk. Der er jeg helt enig med Roar. For meg blir det kunstig at en bruker stor forbokstav på et fellesnavn som T-banevogn(er).

Er det noen som vet om Språkrådet har hatt noen uttalelse om dette?

Jeg kan ikke huske at språkrådet har befattet seg med det, men i dette tilfellet ville de nok ha nøyd seg med å tilrå ett eller annet, og ofte bruker også de ordbøkene som kilder i slike spørsmål.

Men noen normering blir det kanskje ikke. Jeg retter 6-700 stiler hvert år og kan slå fast at i løpet i det siste årene er reglene for stor og liten forbokstav kommet helt ut av kontroll blant landets 17-19-åringer.

Det er interessant for ortografien har jevnt over bedret seg mye etter at det ble slutt på håndskrevne stiler. Tidligere var det ikke måte på i hvor mange varianter "interessert" kunne skrives. Nå skrives ordet stort sett alltid "interessert".

Der en ser flest tilfeller av feil bruk av store og små forbokstaver må være navn på dager og måneder? Alt dette skrives korrekt med liten forbokstav. Likeledes nasjonaliteter, også dette skal skrives med liten forbokstav, norsk, svensk, dansk, kinesisk osv.

Ellers er det det vi allerede har vært inne på, at man feilaktig tolker sammnsatte ord som egennavn fordi førsteleddet når det står alene er et egennavn, f. eks. volvoer, bergensere, trondheimsfolk, grandiosaspisere.

Vi ser ellers at en del tekstbehandlingsprogrammer, bl.a. Word og T9-funksjonen på mobiltelefonen, ofte legger inn store forbokstaver etter punktum automatisk, selv om dette ikke alltid er korrekt på norsk. F.eks. i forbindelse med datoer. Skriver du i en SMS med T9-funksjon "tirsdag 18. mai" kan du være nesten sikker på at "mai" feilaktig kommer med stor forbokstav.

På Språkrådets hjemmeside vises det til rettskrivingsvedtak 84.29 om T-skjorte, T-forma og T-bane med stor T.

"T-formet" må nødvendigvis skrives med stor T fordi man her sammenligner utseende på en bestemt gjenstand med en bokstav som ser annerledes ut i minuskel- (liten) versjon. Hvis du skal til bakeren og bestille en kringle er det litt forskjell om du vil ha den B-formet eller b-formet, ikke sant?

Begrepet "T-banen" kom til Oslo fra Stockholm og Sverige (t-banan). På svenske nettsider finner man det vekselvis skrevet med både stor og liten forbokstav.

Fra min side er det bare en påpekning til rettskrivingsvedtaket, som for det meste omhandler stor eller liten bokstav før bindestrek. Selve vedtaket fra 1984 har jeg ikke sett, men de anbefalte formene finnes på hjemmesiden. Det fremgår at det i mange tilfeller er valgfrihet, slik som a-menneske/A-menneske, b-film/B-film. Andre har bare en anbefalt form, slik som a-bombe, a-ending, A-vitamin, D-dag, i-land, T-bane.

Lenke: Språkrådets rettskrivingsvedtak 1962-2003

For meg vil alltid forskjellen gå på bruk, ikke vogntype. Den store forskjellen mellom T-banen og de vestlige forstadsbanene var ikke vognene, den store forskjellen var at det aldri var salg av billetter i vognene, på T-banen måtte du kjøpe billetter før du gikk ombord.

I forkant av de store vognbestillingene til t-banen ble det anskaffet to prototypvogner, nr. 1 og 2, senere omnummerert til 451 og 452. Etter at prøvekjøringene var ferdige ble disse sendt til Avløs og deretter alle sine driftsdager brukt på Kolsåsbanen, fortrinnsvis på rushtidsavganger. Det er ingen tvil om at også disse to prototypene var t-banevogner, til tross for at det aldri har gått i ordinær rutetrafikk på Oslos østlige banenett. De hadde derimot de samme faciliteter som Kolsåsbanens øvrige vogner med tanke på konduktørsnoprer, stoppsignaler osv.

Dette er jeg ikke enig i.

SH

Definisjon på 'T-banen' er uinterssant siden det er et egennavn for et opprinnelig østlig forstadsbanesystem i Oslo. Når man offisielt begynner å omtale de vestlige banene i Oslo for 'T-bane', er for meg uklart, men det finnes det sikkert sterke meninger om her.

Det var vel en glidende overgang, men det skjøt fart etter at vestnettet fikk 1300-vogner i trafikk.