Det bør være det offentlige likegyldig om pengene går til uføretrygd eller til å lønne en jobb som man kan gjøre med ødelagt rygg

Hysj Hysj Hysj - du må ikke si sånt. Det er politisk ukorrekt. Men jeg er enig med deg, svært enig. Skjønt jeg er litt skeptisk til uten videre å hente frem uføre med dårlig rygg. Prinsippet er imidlertid bra - at flere kan komme seg i arbeid. Og da mener jeg meningsfylt arbeid.

Det politisk ukorrekte er at du (og jeg og hundretusenvis av andre) stiller spørsmål om kost/nytte-verdien av det oppsvulmede byråkratiet hvor det er om å gjøre å bygge Berlin-murer mellom de ulike postene i Statsregnskapet. Budsjettene skal holdes for enhver pris ! Oftes strupes det så hardt at utgiftene tyter ut på andre budsjetter under det samme overordnede monsteret, altså stat og kommune. Det kreves titusenvis av mennesker med såkalt høy kompetanse til å vokte disse budsjettene. Man kan gjerne bruke 10 millioner kroner årlig for å spare en halv million. Helt korrekt, både politisk og juridisk !

Tenk hva dette systemet med klattbevilgning koster samfunnet, dvs. oss skattebatelere. En stubb Kolsåsbanen da, noen få kilometer vestfoldsk dobbeltspor etterpå, deretter en kryssingsporforlengelse i Gudbrandsdalen. Et par år senere er det litt Kolsåsbane igjen, deretter 3 km dobbeltspor i Vestfold igjen. Og så videre - i den nesten uendelige.

Ulf Berntsen

Jeg vet, jeg vet! Men man må sirkle inn problemet for at det skal løses. "Enhver har rett til meningsfylt arbeid" tror jeg er den paragrafen i arbeidsmiljøloven det er mest brudd på. „Jeder Mann hat die Pflicht, in seinem Leben den Platz zu suchen, von dem aus er seiner Generation am besten dienen kann“ Skrev Alexander Von Humboldt. Den Norske holdningen er å søke den plass i samfunnet hvor man kan melke det mest mulig økonomisk. Etter mitt syn ofte på grensen til svindel. Det er også en del stillinger som Vaktmester, vognhallvakt o,l. som er "effektivisert bort". Mange av de som besatte slike jobber hadde mye erfaring, men kunne ikke utføre en full jobb. I dag er disse uføretrygdet. Jeg tror det er greit å bringe disse problemene opp til debatt. Jeg har en følelse av "En feit unge som sier leksene skal gjøres hvis den får mere mat!". Jeg tror at bevilger man mere penger så finner man en enda dårligere og dyrere måte å gjøre ting på. Jeg tror at det er mere en nok resurser til å klare bra løsninger bare man fordeler dem annerledes. To ord bør bort fra ordboka: Trygg jobb og Karriere! Folk burde bytte jobb hyppigere og velge den jobben som er viktig for dem og for samfunnet. Ikke tenke så mye på å imponere naboen. Jeg fatter ikke at friske folk ønsker å sitte på kontor!

Personlig er jeg tilhenger av å reorganisere hele trygdesystemet her i landet, basert på en borgerlønn-modell.

Poenget med en slik modell er at det alltid skal lønne seg å jobbe. Det skal aldri forekomme at du får mindre utbetalt fordi du jobber enn du ville fått hvis du ikke jobbet, eller jobbet mindre. Strengt stigende nettolønn.

Den andre kjepphesten jeg rir når jeg har sjansen er at en person som har fått innvilget trygd ikke bør kunne miste retten til trygden som følge av at vedkommende jobber lovlig.
Svart arbeide er en helt annen historie, og bør få alvorlige konsekvenser.

Grunnprinsippet mitt er altså at det alltid skal lønne seg å jobbe. Og sånn er det ikke i Norge i dag.