For den nette sum av kr. 7,50 overnattet jeg på ungdomsherberget i Weidemanns veg 41.

Fine bilder Svein! Jeg kan så vidt huske at vi så damplok fra vinduet på Gråkallbanen.

Jeg kan så vidt huske at vi så damplok fra vinduet på Gråkallbanen.

Kanskje noe slikt?

Den var innertier Svein! Jeg tror foresten vi kalte sykehuset "Sentralsykehuset" Rit tror jeg kom senere.

Jeg tror foresten vi kalte sykehuset "Sentralsykehuset" Rit tror jeg kom senere.

Det er godt mulig. Helsevesenet har drevet med mange omorganiseringer i nyere tid. Jeg valgte bare det navnet det hadde før det nåværende.

Det var nok Senntralsykehuset som var navnet på den tiden, det var ganske høyt med 6 etasjer før det ble påbygd med 4 eller 5, litt usikker. Artig at du fikk med den detaljen med påbyggingen også.

Forøvrig sitter jeg stille og nyter bildene og tidskoloritten.

Alt står selvsagt å lese på Wikipedia. Sykehuset har i følge artikkelen der hatt slike navn:

• 1902: Nye Trondhjem sykehus åpnes
• 1950: navneskifte til Sentralsykehuset i Trondheim
• 1974: navneskifte til Regionsykehuset i Trondheim
• 2002: navneskifte til St. Olavs Hospital

Lenke: St. Olav hospital

Fra Marienborg gikk (antagelig bokstavelig) turen inn til sentrum igjen.

Dette er flotte serier! Takk skal du ha.
Og når det gjelder billetten: Linje 3 i 1970 var vel bussen som erstattet Singsakertrikken. Busstraseen fulgte trikken bortover Statsingeniør Dahlsgate til Nonnegata hvor den svingte ned, og ungdomsherberget ligger vel ikke langt unna motsatt ende av statsingeniørens gate. Så kanskje du tok bussen dit?

Det er nok trolig slik du skisserer. Det virker som billetten er stemplet 1930, og 1201 ankom 1920, så jeg kan ha rukekt en buss 1930. Det gikk vel kanskje fra stasjonen, til og med, dersom den erstattet Singsakertrikken.

Nok en fantastisk spennende serie.Her må man være snar for å svare før men blir en dag for sen...En liten oppklaring bare om Graakalbanen. Den ble tatt over av kommunen, men ble drevet som eget selskap fram til 1971, da den første utgaven av Trondheim Trafikkselskap A/S oppstod. Det var en fusjon mellom Trondheim Sporvei, A/S Graakalbanen og A/S Bynesruten. Først i 1973 ble banen integrert i bynettet.

Det var litt mer nyansert enn det jeg skrev, ja. Jeg brukte faktisk et hefte/bok skrevet av deg (på Baneforlaget?) som underlag for det jeg skrev med 1973. Men TT oppstod altså i 1971.

"2570 tror jeg var en av de som ble ombygget til oljefyring."

Det stemmer nok. Foran skorsteinen sees det lille stativet for lampen som skulle hjelpe fyrbøteren å kontrollere fargen på røyken i mørke. Å kontrollere fargen på røyken for å se om forbrenningen er korrekt er enda viktigere ved oljefyring enn kullfyring.

"2570 må ikke forveksles med 2770 som var den som ble bevart av stortyskerne."

Etter hva som fortelles var det nettopp forveksling som skjedde. Det var visstnok egentlig 2570 som - på papiret - var foreslått tatt ut til bevaring, men grunnet en skrivefeil underveis i prosessen ble det stående 2770 i de endelige papirene. Hvis 2770 da ikke tilfeldigvis var ett av lokene som stor i Drangsdalen ville det sannsynligvis ikke blitt bevart noen norsk stortysker.
Kanskje det var nettopp oljefyringen som var grunnen til at 2570 ble foreslått? Det ville jo i så fall blitt det eneste bevarte oljefyrte norske damplok.

Det er riktig at 2570 var ønsket bevart. I NJKs jubileumsbok kan man lese litt om dette i Arne-Magnus Waalers artikkel. Kort fortalt var det to grunner til at 2570 ble forkastet som museumslok: For det første var oljefyringen aldri blitt helt vellykket, slik at Benneche ikke ville vise det for ettertiden. Og det andre var oljeforbruket, som lå skyhøyt over det en Nohab normalt bruker.

I "Den Store Kloke Boken" - eller Med blikk for jernbanehistorien - 40 år med Norsk Jernbaneklubb som den også kalles - skriver Arne-Magnus Waaler i sitt kapittel "En del av NJKs historie" blant annet følgende:

2770 var ”stortysker`n”, et krigsminne som Norge hadde hatt 73 eksemplarer av og det kraftigste og tyngste tosylindrede loket. 2770 sto ennå i Drangsdalen tunnel sammen med 3 tilsvarende beredskapslok (1104, 5856, 5865) da avtalen ble inngått, men vi fikk ikke overta det fine, oljefyrte 2570 i Trondheim. Benneche mente at oljefyringen aldri hadde blitt helt vellykket, så det ville han ikke vise ettertiden. (Vi skal vel være glad for det, forbruket var 10 x det en Di 3 bruker på samme arbeidet!)

Resten av dette kapitelet og alt det andre om Norsk Jernbaneklubb og norsk bevaringshitorie gjennom 40 år kan du lese i boken. Den bør være standardinnredning i ett hvert NJK-medlems bokhylle. Ta kontakt med NJK Salg på e-postadressen salg(a)njk.no allerede i kveld - da ekspederes den førstkommende torsdag og er hos deg noen få dager senere!

Mvh
Hans Morten
Historieforteller

Javel - så det var slik det hang sammen. I store deler av NJK-miljøet var det forvekslingsteorien som var kjent og spredt på 70-tallet, og den ble underbygget av at eksistensen av de de hensatte lokene i Drangsdalen ikke ble allment kjent før etter at 2570 og alle øvrige 63-lok var hugget. Når så 2770 og de tre andre lokene omsider ble tatt ut fra Drangsdalen var jo dermed bevaringsspørsmålet uansett avgjort en gang for alle.

Og ja - den nevnte boken befinner seg for lengst i bokhyllen. Problemet er bare at det nå i sommersesongen er såpass mye museumsbanedrift som skal ivaretas både her og der, så noe inngående lesing blir det nok ikke tid til før utpå vinteren.....

Masse flotte bilder ! Jeg var på en lignende ekspedisjon noen få år seinere og overnattet på det som må ha vært samme UH i Trh. Dessverre ble min tur ikke like utførlig dokumentert. Ikke til forkleinelse for noen, men jeg tviler litt på om bilder fra 2010 vil være like verdifulle om nye 40 år som disse bildene er i dag. I dag er bilder av alt mulig rundt oss hele tiden, mens det tidligere var en viss form for "rasjonering" og kanskje mer kritisk utvelgelse av motiver. Går ut fra at Sando har mer på lager.