Så er jeg kommet til veis ende etter denne sann-tids-beretningen (dog 40 år tidsforskjøvet) fra min lange reise fra Oslo til Narvik og tilbake. Den siste etappen er ikke så omfattende som de første.

Sydgående nattog på Nordlandsbanen, 456, krysset med nordgående dagtog (451) på Hell den gangen, kl. 0838. I dag krysser de på Trondheim stasjon. Ved innkjøringen til Hell så jeg denne stortyskeren med stivrammetender stå hensatt på et av sporene langs Meråkerbanen:

Inne i Nato-stallen, som noen kaller den, stod blant annet denne:

Mens jeg tuslet rundt der med min fototilltalse som adgangskort, returnerte 86-vogna til Trondheim, nå som lokaltog 1711. Klkka var blitt 11.10.

Jeg tok Dovrebanen opp, men blant annet for å se noe nytt, tok jeg Rørosbanen ned. Det var også sånn jeg kunne få litt tid på Støren til stortyskerne, for sydgående dagtog over Dovre hadde gått allerede 1047 og neste gikk ikke før i halv fire tida. Dagtoget over Røros derimot, hadde avgang 1318. Dessuten gikk det med de legendariske lyntogsettene, type 88:

Fototillatelsen gav meg glatt adgang til førerrommet på settet. Det var en ganske trang og støyende affære der man satt nærmest oppå motoren. Noe topp utsikt fra førerplass var det heller ikke den gangen, da nesten alle lok og motorvogner gikk med gitter foran frontvinduene. Det var først senere at sikrere glass ble tatt i bruk i stedet. Av en eller annen grunn gikk materiellet i Drammen distrikt derimot ikke med gitter. Kanskje hadde det noe med hva slags materiell som gikk på fjellstrekningene å gjøre.

Takk for reisefølget gjennom disse fem dagene, som for meg har vært en hyggelig oppfriskning av minnet om hvordan det var å være ung jernbaneentusiast for 40 år siden. Fokus var som man ser nesten utelukkende på rullende materiell og særlig trekkraften. Det fokuset skulle utvide seg fort i løpet av de nærmeste årene. Jobb som praktikant på NE&BB ble det som nevnt kort tid etter, og dermed litt fast inntekt. Mitt første speilreflekskamera ble innkjøpt litt senere på høsten. Men hva som kom ut av det, er en helt annen historie.

Dette var noen virkelig flotte serier Svein! Jeg forhørte meg med senior om turen, og han husker godt han traff deg i Trondheim. Han hadde reist fra Oslo noe tidligere med et Tysk reisefølge som han var guide for. Brorparten av det Tyske reisefølget reiste Meråkerbanen og videre til Stockholm, men det ble igjen 3-4 Tyske jernbanevenner som ville se Ofotbanen. Ergo dro de videre nordover.

Men det var ingen tyskere med oss da vi dro nordover, så enten må de ha dtatt på egen hånd eller det var ved en annen anledning. Jeg mener jeg har sett bilder fra Nordlandsbanen tatt ved flere anledning av faren din.

Mulig senior blander selv. Han var flere turer nordover på 70-tallet. Både med Tyskere og medlemmer fra SJK. Bildet under er fra en av disse turene, men trolig ikke den samme du har bilder fra. Jeg skal høre med han i morgen.

Som deltaker i nåtid takker jeg så meget for følget på denne utmerkede turen.
Bildebruken har jo vært overveldende med 99 bilder i tråden, hvorav fremmede ca 8. Ny rekord ble vel dette og det skal nok noe til å slå den, i alle fall hvis innhold også skal fenge så mange som denne skildringen har gjort.

Takker for en interresant tur gjennom landet vårt. På bildet av Bm86f, er den uten lyskaster på taket, trodde lyskasterne ble montert på 60 tallet, men har nok tatt feil. Bm88 var vel noe av de trangeste førerplasser grunnet motoren. På Bm66 var gitteret på plass i Sørlandsekspressen, men da de ble innsatt i Vestfoldekspressen, fjernet man de to ytterste gittrene,så det var bare de to midtre vinduene som hadde gitter. Jahn.

Takk for spennende bilder! Må si resultatet ble meget bra, til tross for din relativt lave alder og enkle fotoutstyr! Takk igjen!

Med tidsmaskinen :-)
Utrolig interessant!

Fra meg også. Dette var veldig moro å være med på

Aner meg vel at sumarum må trådstarteren ha forbrukt nogen tid på forberedelsene, i forkant av presentasjonene ;)
Vel anvendt!

Trygve

Aner meg vel at sumarum må trådstarteren ha forbrukt nogen tid på forberedelsene, i forkant av presentasjonene ;)

Både ja og nei. Som sagt har mesteparten av tiden gått med til klargjøring av bildene, og særlig til å fjerne støv, så jeg er passe lei kloneverktøyet nå. Ellers er bildene lastet opp ett for ett og billedtekster forfattet og skrevet samtidig ut fra hva som ligger i bildet kombinert med hva jeg husker fra den gang. Og så er det en kronlogisk og dermed geografisk rød tråd gjennom det hele som alt sys rundt.

Men alt i alt har det gått med noen timer, ja. Men det tenker jeg Rool har brukt på sine utmerkede serier også. Egentlig er det etter inspirasjon fra ham at jeg fant på dette, men ville altså vente til det var akkurat 40 år på dagen etter. Noen av oss har det litt moro med tall.

Som sagt har mesteparten av tiden gått med til klargjøring av bildene, og særlig til å fjerne støv, så jeg er passe lei kloneverktøyet nå.

At det tar tid å klargjøre sånne bildeserier fra gamle filmer er sikkert & visst - det skal jeg skrive under på! Det tar gjerne dagevis; med scanning, retusjering og bildebehandling, gransking av notater, rutebøker og grafer og telefoner til involverte. Det mest arbeidskrevende er svarthvitt-filmene som ble fremkalt ved høyst variabel vannkvalitet. Rusk & rask har festet seg til filmen, og én times retusjeringsarbeid per bilde er ganske normalt. Heldigvis, og i motsetning til din erfaring, finner jeg stor glede i å bruke kloneverktøyet som jeg har brukt flittig siden jeg fikk min første scanner i 1997. Før dette satt jeg med skalpell, pensel, vannfarger og blyanter og retusjerte på svarthvitt-kopier. Men det var moro det og!

Får håpe du ikke har fått fullstendig "klonesperre" og at det ga mersmak å mekke serier. Vi ser fram til mer fra ditt arkiv når du får pustet ut.

Heldigvis, og i motsetning til din erfaring, finner jeg stor glede i å bruke kloneverktøyet som jeg har brukt flittig siden jeg fikk min første scanner i 1997. Før dette satt jeg med skalpell, pensel, vannfarger og blyanter og retusjerte på svarthvitt-kopier. Men det var moro det og!

Får håpe du ikke har fått fullstendig "klonesperre"

Kloneverktøyet er særdeles nyttig. Det er ikke det, men etter å ha behandlet 88 bilder på fem dager, ble det litt ensidig musebruk, kan man si. Det medførte nok også at noen av bildene fortsatt ikke er ruskfrie, men for å rekke å bli ferdig i tide i forhold til tilgjengelig tid, måtte jeg nok avbryte før resultatet var 100 %, samt at jeg siste dagen altså også merket det rent fysisk i hånda.

Tusen takk for en fantastisk fotodokumentasjon. Vi som er født etter denne turen er rett og slett litt misunnelige. En interessant digresjon til huggeklare stortyskere i 1970 er undertegnedes tur til Bosnia påsken iår. Her går fortsatt disse maskinene (6 stk.) i regulær drift, uavbrutt de siste 65-68 år. Å kjøre stortysker med 1100 tonn på slep - DET er spetakulært!

Synd at det ikke ble bevart noen stivrammetendere i Norge.
Kanskje man skulle undersøke om det finnes noen til salgs i Polen?

Veldig bra og interessant serie. Takk så mye for at du Svein vil dele disse fine bildene med oss andre.
Er det noen som kan ha en ide om hvilken stortysker med stivrammetender som er på bildre fra Hell?
Hilsen Hans Egil

Flott serie!. For en som ikke kan huske 88 settene i drift så er det veldig morsomt å få se disse bildene.
Mvh Kjetil

Takk for turen! Dette var storartet. Håper vi kan få bli med på flere slike reiser!

Når det gjelder bilde fra Haltdalen på Rørosbanen, der vi ser baksiden av et signal: Dette er forsignal A Haltdalen. Haltdalen har enkelt sikringsanlegg, dvs. innkjørhovedsignaler med forsignaler og håndstilte sporveksler med kontrollåsing. Anlegget er fortsatt i bruk.

Enkelt sikringsanlegg ble bygget på en rekke stasjoner fra siste del av 1930-tallet. (Jf. boka "Sikkerhetstjenesten ved norske jernbaner i de første 100 år ...", side 52.). I dag er det bare Haltdalen og Gjøvik som fortsatt har dette.

Hilsen Erik B.

Igjen: Tusen takk for at du bad oss med på denne tidsreisen! Dette var virkelig et evenement utover det vanlige og disse seriene blir det nok gjensyn med opptil flere ganger.

Mvh
Vestein

Denne flotte reportasjen fra Svein Sando, vekker mange minner i meg. Fra 1960 til 1973 bodde jeg i Trondheim, så jeg har opplevd både damplok type 23 og 63. Førstnevnte pleide å gå som løslok inn til Hommelvik husker jeg, for å utføre skiftetjenste der. Og så kom det tuslende tilbake om ettermidagen, et artig syn fra badestranda øst for Ranheim stasjon. Og hver søndag bar det ned på Trondheim stasjon for å se avgårde Ht 302 med 88 settet. Sando nevner resturantvogn 119 som pendlet mellom Mo i Rana og Bodø i Ht 455/456. Den vogna har jeg spist mange måltider i på 70 tallet, og det var kun den som ble brukt mener jeg, inntil kafteriavogna tok over. Som Sando også nevner, måtte Ht 455 ofte ha ekstra forspannlok om sommeren fra Mo i Rana. Dette for å holde ruta opp til Saltfjellet , pga ekstra vogner. Ekstra forsp.lok ble da satt ut i Røkland med retur Mo i Rana i dagtoget Ht 452. Var dag og nattogene skikkelig store (kanskje 12 boggier + G vogner bakerst) var det 2 lok hele veien Trondheim - Bodø. Gt 5771 Marienborg - Bodø hadde ofte om sommeren, ekstra forspannlok Mo i Rana - Lønsdal, som returnerte til Mo som løslok tidlig på morgenen. Mulig at det var et ledig " malm lok " som ble brukt til de jobbene, for " malmen " (Guldsmedvik - Storforshei) var som regel innstilt i fellesferien. Mvh Tom Vidar